Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by. Den ligger ved Donau.Byen er inndelt i 23 distrikter. Wien er også en egen østerriksk delstat (siden 1921), som er fullstendig omsluttet av delstaten Niederösterreich. Wien hadde 1 973 403 innbyggere per 1. oktober 2022.[2]
Det er en betydelig industri i byen, som likeledes er et viktig sentrum for kultur og vitenskap.
Wien har en interessant byplanhistorie. Byen har en indre middelaldersk kjerne som inntil midten av 1800-tallet var omgitt av festningsverk. Festningsverket var blitt bygget ut i løpet av det 15. og 16. århundre for å holde fienden ute, i første rekke tyrkerne. Dette førte til at byen etter hvert holdt på å bli kvalt. Et av byens problemer var at det ikke fantes noen naturlige gjennomfartsveier mellom bykjernen og omlandet, til den bebyggelse som var grodd opp der. Fra 1809 til 1850 hadde ruinene av festningsverket stått uendret, men i 1857 gav keiser Frans Josef sin tillatelse til at befestningene i en bredde av 600 meter kunne rives, og en fikk frigjort et enormt byggeområde. Det ble utlyst en stor konkurranse, og de tre prisvinnernes bidrag ble bearbeidet av regjeringen. Ringstraße, som området ble kalt, består av ca. 30 offentlige bygninger, 38 statuer, syv fontener og fem parker fordelt over ca. 4 km. Ringstrasse fungerte ikke bare som et overgangsområde mellom sentrum innenfor og arbeiderbydelene utenfor. Det hadde også en militær funksjon i tilfelle opptøyer, og kaserner ble plassert strategisk på strekningen.[4]
Gatenettet preges av dette ringformede strøket. Blant de kulturhistorisk mest betydningsfulle bygninger kan særlig nevnes domkirken Stephansdom, keiserens tidligere residens Hofburg, det keiserlige lystslott Schönbrunn, slottet Belvedere, foruten rådhuset og parlamentsbygningen. Naturparken Prater med forlystelseområde er også berømt.
I romertiden var Wien en befestet leir, Vindobona. I 1278 ble den sentrum i det habsburgske rike (senere Østerrike-Ungarn), noe den var frem til slutten av første verdenskrig, og som medfører at Wien i dag er mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi. Hele den indre byen finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Den ble utsatt for store ødeleggelser under annen verdenskrig, men gjenoppbygget etter krigen.
Wien spilte også en stor rolle i stridighetene mellom de europeiske maktene og Det osmanske riket, og fra begynnelsen av 1500-tallet lå byen nært grensene mot Det osmanske riket. I 1529 ble Wien for første gang beleiret av de osmanske troppene, som imidlertid måtte heve beleiringen etter kort tid. I 1683 ble imidlertid Wien beleiret av osmanene for andre gang, og først etter hjelp fra en rekke katolske stater, deriblant Polen, klarte de keiserlige troppene å heve beleiringen. I de påfølgende krigene ble imidlertid tyrkerne jaget bort fra de ungarske slettene, og Wien ble ikke lenger en grenseby. Et varig minne fra den tyrkiske beleiringen er wienernes forkjærlighet for kaffe.
I 1809 led Napoleon sitt første store nederlag utenfor Wien, men han holdt byen okkupert en stund. Wiens befolkning ble tidoblet fra ca. 130 000 i 1801 til over to millioner i 1910. Følgelig var bolignøden større enn i noen annen europeisk by. I 1910 bodde knapt 1% av Wiens befolkning i husstander på bare én familie. Bare 7% disponerte et bad. Mindre enn en fjerdedel hadde toalett. Mange var Bettgeher (= sengegåere), dvs at de ikke leide et rom, bare en sengeplass. Mange slet med tuberkulose og tarminfeksjoner på grunn av den sviktende drikkevannsforsyningen. Byen var svært konservativ. Frem til 1900 var det forbudt å etablere varehus i Wien, ettersom mer enn halvparten av innbyggerne levde av å drive en liten forretning som neppe ville tåle for mye konkurranse. Telefoner og heiser vant svært langsomt innpass, klær ble sydd for hånd, og frem til 1918 var skrivemaskiner bannlyste fra offentlige kontorer.[5]
På begynnelsen av 1800-tallet hadde Galicja, som da tilhørte det østerrikske keiserriket, en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i Det østerrikske keiserrike bodde der (omkring 333.000 av offisielt 467.000 i 1850). Lemberg var på 1800-tallet dominerte jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50 % av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10-20 %. Den jødiske befolkningen i Galicia var ved århundreskiftet på over 800.000, samtidig flyttet mange jøder fra Galicia til Wien. Fra 1857 til 1890 økte tallet på jødiske innbyggere i Wien fra 6000 til 146.000 slik at hovedstaden i 1890 hadde 12 % jødiske innbyggere noen som hadde stor betydning for Wiens kulturelle og politiske liv. Jødene fra Galicia slo seg stort sett ned i Leopoldstadt. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, haskalá. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien.[6][7][8]
Wien hadde i mellomkrigstiden over 200 000 jødiske innbyggere, nær 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv. Blant andre Sigmund Freud, Gustav Mahler, Stefan Zweig, Karl Popper og Viktor Frankl. Nesten alle jødiske østerrikere bodde i Wien som var et viktig senter for sionisme og for jødisk kultur og utdanning.[9][10][11] Ved folketellingen i 1934 var 92 % av Østerrikes 191 481 jødiske borgere i Wien. Videre bodde 6 % av jødene Niederösterreich som omslutter Wien og Burgenland langs grensen til Ungarn.[12]
Under Franz Josefs lange regjeringstid opplevde jødene frihet og relativ trygghet. En stor del av jødene var assimilert til tyskspråklig kultur og hadde antatt en tysk identitet. Politisk var en stor del av jødene i Wien sosialdemokratiske eller sosialliberale, og la vekt på innsats og kvalifikasjoner fremfor nedarvede privilegier. Ungdom av jødisk bakgrunn gjorde det godt i utdanningssystemet og for eksempel var opp mot 40 % av legestudentene av jødisk bakgrunn.[13][14]
Befolkningstallet i Wien nådde en topp i 1916 etter en lengre tids tilvekst. Tilveksten skjedde på tross av barske vilkår for de tilflyttende, men forholdene ble gradvist forbedret, særlig med de store tiltakene under Røde Wien. Byen har i dag gode forhold, både med hensyn til utdannelse, transport, helse, kultur og natur. Etter 1916 inntraff et befolkningsfall pga. krigs- og etterkrigstidene og Wall Street-krakket og depresjonen i 1930-årene.
Befolkningssammensetningen er preget av tiden da Wien var hovedstad i det multietniske Østerrike-Ungarn. Både kultur, religion og språk stammer fra forskjellige folkeslag. Forskjellene er likevel i stor grad visket ut, og bevisstheten om opphav er derfor liten i dag. For eksempel betraktes mange slaviske etternavn i dag som alminnelige «wieneriske». Samtidig er den opprinnelige wienerdialekten sammensatt av ord fra både tysk og det tysk-slaviske-jødiske jiddisch. Dialekten er nå for det meste erstattet av en ny, «hevet» wienerdialekt. Jødiske borgere har også etter 2. verdenskrig stort sett forsvunnet fra byen.
I nyere tid har det laveste innbyggertallet vært i 1987, etter dette har det igjen er steget svakt, og i begynnelsen av 2007 bodde rundt 1,67 millioner mennesker i byen. Omtrent en sjettedel av befolkningen i Wien hadde riktignok ikke østerriksk statsborgerskap. Av utlendingene kommer de fleste fra et av de tidligere jugoslaviske landene.
Randområdene av Wien (kalt «fleskebeltet») har de siste årtiene vokst ved tilflytning, noe som skyldes bedre pendlermuligheter samt roligere og grønnere omgivelser enn i sentrum. Dessuten er folk fra det øvrige Østerrike og spesielt fra Niederösterreich flyttet til hit stort omfang, idet jobbmulighetene i Wien er større enn i de øvrige delstatene generelt.
Selv om andelen av folk som bekjenner seg til den romersk-katolske tro har falt sterkt siden midten av det 20. århundre er denne trosretningen likevel stadig den dominerende i Wien. Omtrent halvdelen av innbyggerne bekjenner seg til den. Stefansdomen er katedralen for Wien erkebispedømme.
I Østerrike har Islam været anerkjent siden 1912 og presidenten for Østerrikes muslimske trossamfunn har hovedsete i Wien, hvor religionen har blitt den nest største med ca. 8 % av innbyggerne.
Den jødiske menigheten i Wien består kun av omkring 7 000 personer etter en stor emigrasjon før og utryddelse under 2. verdenskrig. Den eneste synagogen som overlevde Krystallnatten er Stadttempelet i 1. Bezirk.[15]
Wien er med et areal på 414,65 km² den minste delstaten i Østerrike. Samtidig er det den eneste delstaten som ikke grenser opp til et annet land, da den er avgrenset av delstaten Niederösterreich på alle sider. På grunn av sin særstatus som delstat og samtidig statutarby råder Wien over det største trafikk- og byggeareal av de 9 delstatene i forhold til størrelsen. 11,3 % av det samlede arealet er bebygget, 11,1 % er ferdselsarealer og 2,2 % er banelegemer. Dessuten er Wien delstaten med størst andel parkarealer som utgjør 28,4 % eller 117,76 km². Wien er også en av fire delstater som driver vinifikasjon, 1,7 % av arealet er dekket av vinmarker. Skogarealet dekker 16,6 % og landbruksjord utgjør i alt 15,8 %.
At Wien har utviklet seg til en av Europas viktigste storbyer kan byen blant annet takke sin geografiske plassering for. Byen ligger mellom den nordøstlige enden av Alpene i den nordøstlige delen av Wienbekkenet. Den historiske byen Vindobona oppsto opprinnelig på den sydlige siden av Donau, men i dag strekker byområdet seg på begge sider av elven. Wien oppsto i skjæringspunktet mellom de gamle ferdselsårene i øst-vestlig retning (Donau) og nord-sydlig-retning (Bernsteinstrasse). Her kunne Donau lett passeres, ettersom elven i Wienbekkenet forgrenet seg i tallrike elvearmer med mellomliggende småøyer.
Siden Jernteppets fall i 1989 har trafikk- og handelsforbindelsene til de nordlige og østlige nabolandene vokst. Den geografiske nærheten til den forhenværende østblokken er særlig viktig i denne sammenhengen. Wien ligger for eksempel kun 60 km fra den slovakiske hovedstaden Bratislava, noe som er den korteste avstanden mellom to hovedsteder i Europa.
Av Wiens byområder er kun en relativt liten del bebygget. Omkring halvparten av Wiens areal er gressletter, hvorav store deler blir utnyttet til landbruk.
Wien stiger fra 151 moh i Lobau til 542 m, som nås på Hermannskogel. I nordvest, såvel som i den vestlige og sydvestlige delen av Wien, strekker Wienerwald (Wienskogen) seg med sine høye fjell (Leopoldsberg og Kahlenberg) og skoger helt inn til byområdet. Donau løper gjennom «Wienerporten», som er en snever åpning mellom Leopoldsberg på høyre bredde og Bisamberg på venstre bredde, på sin vei inn mot Wien. Fra Wienerwald flyter også tallrige små elver inn i byen, hvorav den mest kjente er Wienerelven. Fjellene i vest går i syd over i jernalderterrassene (Wienerberg og Laaer Berg). Dette samlede området blir utnyttet til dyrking av vindruer.
Den østlige delen av byen er preget av flate områder omkring Moravafeltet, som benyttes til landbruk, men som riktignok i tiltagende grad blir bebygget. I sydøst ligger Donau-Auen nasjonalpark, et landskap langs Donau som i 1996 ble nasjonalpark.
Byen er som mange europeiske byer preget av den fremherskende vestavinden, som muligens har medvirket til at beboelsesområdene fortrinnsvis ligger mot vest, mens de forurensende industriområdene overveiende er plassert i byens østlige del.
Wien ligger i overgangen mellom et maritimt klima og fuktig kontinentalklima i henhold til Köppens klimaklassifisering. Byen har varme somre med gjennomsnittlig høye temperaturer på 22 til 26 °C, med maksimumstemperaturer over 30 °C og minimumstemperaturer på rundt 15 °C. Vintrene er relativt kalde med gjennomsnittlig temperaturer rundt frysepunktet, og snøfall forekommer hovedsakelig fra desember til mars. Vår og høst er kjølig til mildt. Nedbør er generelt moderat gjennom hele året, i snitt 620 mm årlig, med betydelige lokale variasjoner, Wienskogen i vest er den våteste delen (700 til 800 mm årlig) og de flate slettene i øst den tørreste delen (500 til 550 mm årlig).
Klimadata for Vienna
Måned
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
År
Varmerekord °C
16.7
19.1
25.5
27.8
30.7
35.9
36.0
37.0
31.1
26.4
20.8
16.1
37,0
Normal maks. temp. °C
2.9
5.1
10.3
15.2
20.5
23.4
25.6
25.4
20.3
14.2
7.5
4.0
14,5
Døgnmiddeltemp. °C
0.1
1.6
5.7
10.0
15.2
18.2
20.2
19.8
15.3
9.9
4.6
1.5
10,2
Normal min. temp. °C
-2.0
-0.9
2.4
5.8
10.5
13.5
15.4
15.3
11.7
7.0
2.4
-0.5
6,7
Kulderekord °C
-19.6
-17.2
-15.3
-2.7
1.0
4.8
8.4
7.0
3.1
-4.5
-9.6
-18.1
−19,6
Nedbør (mm)
37.2
39.4
46.1
51.7
61.8
70.2
68.2
57.8
53.5
40.0
50.0
44.4
Snøfall cm
18.6
15.6
8.3
1.5
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
7.9
16.4
68,3
Normal antall nedbørsdager (≥ 1.0 mm)
7.3
7.6
8.3
7.5
8.5
9.1
9.0
8.0
7.0
6.0
8.3
8.2
94,8
Normal antall snødager (= 1.0 cm)
13.9
10.0
4.0
0.4
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
2.7
8.3
39,3
Normal månedlige solskinnstimer
60.9
90.1
131.5
173.8
228.0
222.8
241.8
239.2
167.6
131.2
65.5
52.0
1 804,4
Diagram
• Kilde: Central Institute for Meteorology and Geodynamics[16]
Kollektivtrafikken i Wien er sammensluttet i et felles trafikkselskap, Wiener Linien, som inngår i aksjeselskapet Wiener Stadtwerke, som eies 100 prosent av Wiens bystyre. Nettet er godt utbygget og består av 33 sporvognslinjer, 45 busslinjer og 5 U-banelinjer, samt lokaltoget til Baden (Badner Bahn). I Wiens indre by, innenfor Ringstraße, kjører som regel minibusser som lett kan komme rundt i de små gatene. Den største del av sporvognene kjører langs med eller ut fra Ringstraße; hele 7 linjer går ut fra Schottentor. Busslinjene går hovedsakelig fra U-banestasjonene og betjener ytterområdene. Utover Wiener Linien betjener det private selskapet Dr. Richard også en rekke busslinjer. Wiener U-Bahn ble åpnet i 1976, og de fem nåværende linjene, som kjører som en blanding av undergrunnsbane og bybane, bygges ut fortløpende. Der er konkrete planer for (og dermed også finansiering til) utbygging frem til 2020. Wiener Linien transporterer årlig 772 millioner passasjerer (2006).
S-Bahn Wien drives av Österreichische Bundesbahnen og består av 15 linjer som med utgangspunkt i de store hovedbanestasjonene i Wien, eller fra stamstrekningen gjennom Wien Mitte, betjener Wiens omegn. S-banenettet innenfor Gürtel er ombygget til U-bane.
Den nasjonale og internasjonale togtrafikken utgår fra de 2 store sekkestasjonene Westbahnhof og Franz-Josef-Bahnhof. Det bygges også en ny gjennomgangsstasjon, Wien Hauptbahnhof, som når den står ferdig i 2015 skal knytte sammen linjene fra nord, øst, sør og vest, og dermed forbedre Wiens internasjonale togforbindelser.
Hovedveinettet fra Wien stråler ut fra Gürtel mot de viktigste byene i det gamle Østerrike-Ungarn (f.eks. Praha, Trieste og Budapest). Motorveinettet går mot vest, sør og øst samt en kortere strekning mot nord langs en del av Donau. Motorveiene bindes sammen på tvers av to forbindelsesmotorveier. For den interne trafikken i Wien spiller Ringstraße og Gürtelstraße viktige roller som gjennomkjørsels- og fordelingsgater. De to ringveiene løper langs de gamle vold- og forsvarverkene.
Flytrafikken betjenes fra Flughafen Wien-Schwechat som årlig betjener 7,9 millioner passasjerer og 115 000 flyavganger (2005). Den ligger i Schwechat 18 km sørøst for Wien.
Historisk sett har Donau hatt stor betydning for transport av gods og passasjerer, men i dag er betydningen for Wien minimal og passasjertransporten er hovedsakelig begrenset til turistseilaser.
Viktige strømninger som har sitt opphav i Wien er gjerne også navngitt etter byen. Eksempler på dette er wienerklassisismen, første og Andre Wienerskole (musikk), Wienerkretsen (filosofi), Wienergruppen (litteratur) samt den østerrikske skole (vitenskapsteori). Den europeiske kulturepoken omkring århundreskiftet 1900 er ofte kalt Wiener Moderne, idet byen i dette tidsrommet hadde stor innflytelse på hovedstrømningen av europeisk kultur.[17]
Som kulturby har Wien stor internasjonal betydning, og mange prominente musikere og komponister kommer da også fra denne byen. Musikalske spesialiteter fra Wien inkluderer Wienervalsen, Wiener Sängerknaben samt store begivenheter som Nyttårskonserten og Operaballet. Wiener Staatsoper og Volksoper er sentrale scener for henholdsvis opera- og operetteforestillinger, men de oppfører begge forskjellige, gjerne overlappende, genre. Volksoper setter også opp musicals.
Theater an der Wien har hatt mange urfremføringer av forestillinger de siste årene, blant annet på Schönbrunn slott hvor det er marionettedukketeater. Klassisk musikk høres hovedsakelig på Wiener Musikverein og Wiener Konzerthaus, men nylig er det også oppført et Musikkens Hus som fungerer som klangmuseum. Slottet Belvedere fungerer også som museum med østerriksk kunst fra middelalder til i dag. Alle stilperioder representeres også innenfor arkitekturen i Wien: fra den gotiske Stefandomen over Stadtbahnstation Karlsplatz i jugendstil til det farverike Hundertwasserhaus og Wiener Gasometer som er en kombinasjon av gammelt og nytt.
Sub- og ungdomskulturen i Wien har et hovedsete i Werkstätten- und Kulturhaus («Verksted- og kulturhus»), som huser flere hundre arrangementer årlig. Med sine over 12 000 kvadrameter grunnflate er det blant de største bygningene i av denne art i Europa. Også Ernst-Kirchweger-Haus, som har vært okkupert siden 1990, er sentrum for en aktiv og aktivistisk ungdomskultur. Volxtheaterkarawanen er et av tiltakene fra ungdomskulturen som gjennom diverse aksjoner og begivenheter prøver å skape oppmerksomhet omkring forhold de betrakter som urettferdige.
Wien er verdenskjent for sin Wienerschnitzel, et stykke benfritt kalvekjøtt som er banket flatt, dekket med mel, egg og raspet brød og så stekt i smør. Denne spesialiteten kan man få nesten overalt hvor det serveres mat fra wienerkjøkkenet. Av andre eksempler på Wiens kjøkken kan «Tafelspitz» (meget magert kokt kjøtt av rundbiff), som tradisjonelt serveres med «Geröstete Erdäpfel» (kokte poteter most med en gaffel og deretter stekt) og pepperrotsaus, «Apfelkren» (en blanding av pepperrot og eple) og «Schnittlauchsauce» (en purreløksaus tilberedt med majones).
Wien har dessuten en lang tradisjon med kaker og desserter: apfelstrudel (varm butterdeigstang med eple), «palatschinken» (søte pannekaker) og knödel (boller) ofte fylt med frukter som for eksempel aprikos. Sachertorte, en tørr sjokoladekake med aprikosmarmelade fra Hotel Sacher, er verdenskjent.
Om vinteren er det små gateboder der det selges Maroni (stekte kastanjer) og potetrösti. Pølser er også populære og selges også fra gateboder natten igjennom. Av populære pølser kan nevnes Wiener-/Frankfurterpølsen, «Burenwurst» (kokt med blandet kjøtt) og «Käsekrainer» (krydret svinekjøtt med små stykker ost).
«Naschmarkt» var opprinnelig et marked med frukt, grønnsaker, krydder, fisk, kjøtt og andre matvarer fra hele verden. Idag eksisterer de side om side med restaurantboder som serverer delikatesser. Det avholdes et loppemarked ved siden av Naschmarkt hver lørdag.
I sentrum av Wien ligger det også mange spesialforretninger for mat.
Wien er, i likhet med Paris og Praha, en by som har sin egen vinproduksjon i umiddelbar nærhet. Vinen som produseres blir servert i små vinstuer og er kjent som Heuriger. Den dyrkes blant annet i Döbling og Floridsdorf. Vinen blir ofte drukket med kullsyreholdig vann som Gespritzter eller Spritzer.Grüner Veltliner er den mest kjente hvitvinen i Østerrike. Zweigelt og Blaufränkisch er de vanligste rødvinene.
Øl er den nest viktigste drikken i Wien etter vin. Wien har et enkelt stort bryggeri, Ottakringer Brauerei, og mer enn ti småbryggerier. En «Beisl» er en typisk liten østerriksk pub som det finnes mange av i Wien.
.JPG)
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.png){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
