Batrachotoksin
Verktøy
Handlinger
Generelt
Skriv ut / eksporter
På andre prosjekter
Batrachotoksin | |||
---|---|---|---|
Andre navn | |||
BTX | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | 23509-16-2 | ||
Kjemiske egenskaper | |||
Formel | C31H42N2O6 | ||
Molar masse | 538,68 g/mol | ||
Tetthet | 1304 kg/m3 | ||
Farer | |||
Hovedfarer | Ekstremt giftig | ||
LD50 | 2 μg/kg (mus, subkutant) |
Batrachotoksin (BTX) [1][2] er en kardiotoksisk og nevrotoksisk alkaloid, en særdeles potent gift som er kjent fra pilgiftfrosker (Phyllobates) og (oppdaget første gang i 1989) noen fugler kalt pitohuier (Pitohui), samt artene blåkroneifrit (Ifrita kowaldi) og løvplystrer (Colluricincla megarhyncha).
Eksperimenter med laboratoriemus viser at batrachotoxin er en av de mest potente alkaloider som er kjent. Effekten på mus ifølge LD50 er 2 µg/kg.[3] Det betyr at toksisiteten er femten ganger større enn for curare og over 250 ganger større enn stryknin.[4]
Det har vært uklart hvordan dyra akkumulerer toksinet, men man skjønte tidlig at giften ikke ble produsert av kroppen. Nå mener man å kunne påvise at toksinet akkumuleres gjennom artenes næringsopptak. Både pilgiftfroskene og fuglene eter en type børstebiller som har toksinet i kroppen, og som trolig også får det i seg gjennom næringsopptaket.
Betegnelsen batrachotoksin stammer fra det greske ordet batrachos, som betyr frosk.[5] Batrachotoksin betyr altså froskegift på norsk.
Følgende toksiner er derivater av batrachotoksinet. De refereres gjerne til som gruppen med batrachotoksiner.