«Stifinder»
«Stifinder» var et norsk seilskip av typen bark, som de siste årene var eid av rederiet S.O. Stray & Co i Kristiansand.
| «Stifinder» | |||
|---|---|---|---|
 «Stifinder» synker | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | «Pass of Killecrankie», «Dyveke», «Torrey» | ||
| Skipstype | Bark | ||
| Bygget | 1894 | ||
| Flaggstat |  Norge | ||
| Rederi | S.O. Strays Rederi, Kristiansand | ||
| Status | Senket med brannbomber (13.Oktober 1918) | ||
| Forlist | 13. oktober 1918 | ||
| Kallesignal | WJFB | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 252,60 fot | ||
| Bredde | 39,10 fot | ||
| Dypgående | 22,50 fot[1] | ||
| Tonnasje | 1617 brt | ||
aVed overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Skipet var på 1617 bruttotonn, og stod ferdig i 1894, bygd ved verftet Robert Duncan & Co i Glasgow. Skipets første navn var «Pass of Killiecrankie». Stray & Co. Kristiansand kjøpte skipet i 1915, og ga det navnet «Stifinder», etter at skipet i mellomtiden også hadde hatt navnene «Dyveke» og «Torrey». De eide båten fra 1915 til 1918, ført av skipsfører Gustav Langfeldt Birkeland, Vestre Moland.[2] Stifinder ble senket av den tyske ubåten U-152 i Atlanterhavet som siste norske skip under første verdenskrig, 13. oktober 1918[1].
Stifinders forlis
Stifinder befant seg 13.oktober 1918 syd for New Foundlandsbankene, på vei fra New York, USA til Fremantle, Australia, lastet med olje på fat. Skipet kastet bakk på varselssignal fra den tyske ubåten, ble bordret fra borde, og hele mannskapet kommandert i livbåtene. U-152 senket seilskipet med brannbomber.[3] Den ene av skipets to livbåter ble etter kort tid plukket opp av US Coast Guard, mens den andre nådde etter mer enn tre ukers farefull seilas koralløya Turks Island (Turks- og Caicosøyene)[2]. Hele mannskapet overlevde forliset[1].
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- DigitaltMuseum - Stifinder (1893)
- SV Stifinder (+1918) på wrecksite.eu (engelsk)
- NAVAL HISTORICAL CENTER – German submarine U-152 (engelsk)