Fot (måleenhet)

Man må anta at fot har blitt brukt som måleenhet siden oldtidens Egypt, og kanskje før den tid. Som et lengdemål har den sin opprinnelse i lengden på en voksen manns fot. Noe eksakt mål finnes ikke for denne verdien, men det er rimelig å anta at dette var omkring 22–24 cm, basert på hva vi vet om voksne menns fotlengder i nåtid.

Det første kjente standardmålet for fot stammer fra Sumer, hvor definisjonen er gitt i en statue av den sumeriske herskeren Gudea av Lagasj, som hersket omkring år 2150–2100 f.Kr. Den skal ha vært omkring 30 cm lang og passet godt inn med andre gamle lengdeenheter. Senere kjenner man til at en gresk fot (pous) utgjorde ca. 31–32 cm, fordi det gikk 600 slike på et gresk stadion (som var omkring 177,5–198 meter). Likeledes kjenner man til at romerske fot (pes) utgjorde ca. 29,6 cm, fordi et romersk stadion var omkring 185 meter. Det romerske målesystemet har siden influert fot^(I) og tomme^(II), i mindre grad også linje^(III) og skruppel^(IV), med sine romertall (i parentes). Dette er enheter som var tolvtedeler av hverandre, med akt som utgangsenhet. I dag skrives helst disse enhetene med apostrofer (15 fot = 15'), men opprinnelsen er altså romertall.

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

Fra Skandinavia kjenner vi til at det gikk 20 tommer på en alen til å begynne med. Vi vet også at det senere gikk 12 tommer på en fot og 2 fot på en alen, den gang tommen utgjorde 2,37 cm, så i fordums tid har altså foten en gang utgjort 28,44 cm i Norge (trolig også i Danmark). På denne tiden ble imidlertid målesystemet regulert av alnets lengde, som har variert mye gjennom historien. Både fra land til land og sted til sted. Det betydde i praksis at også fot og tommer varierte tilsvarende.

I 1541 ble sjællandsk alen innført i Danmark-Norge. Det utgjorde 63,26 cm da det innført og gjorde foten til 31,63 cm. I 1683 ble det innført et nytt mål- og vektsystem basert på rhinsk fot. Samtidig ble det dansk-norske alensystemet avløst av et nytt fotsystem. En fot ble satt til å utgjøre 31,402 cm. Imidlertid viste det seg at den danske astronomen Ole Christensen Rømer (1644–1710), som hadde hatt ansvaret for det nye systemet, hadde gjort en feilanalyse den rhinske foten. Den dansk-norske foten ble derfor justert til 31,38535 cm fra den 10. januar 1698. Denne lengden holdt seg slik til i 1820 i Danmark, da foten med forordning ble satt til 31,375 cm. På denne tiden var Norge kommet i union med Sverige, så den norske foten var fortsatt 31,38535 cm. I lov av 28. juli 1824 ble imidlertid også den norske foten konvertert til 31,375 cm. Dette målet gjaldt fram til fotsystemet ble avviklet til fordel for metersystemet i Norge. I Danmark ble imidlertid forordningen opphevet i 1835 og foten justert til 31, 385 cm. Denne holdt seg slik til danskene gikk over til metersystemet (i praksis fra 1907). Både Danmark og Norge undertegnet meterkonvensjonen i 1875, men landene tok altså ikke i bruk metersystemt før mange år senere. Gamle alen, fot og tommer ble imidlertid etter dette satt i sammenheng med det nye målesystemet.

I Sverige gikk man over til fotsystem fra den 31. januar 1855. En svensk fot utgjorde da 29,6904 cm. Fram til dette var den svenske foten preget av det svenske alensystemet. I hovedsak har en svensk fot utgjort 0,94607 av den dansk-norske, prøyssiske og rhinske foten. Sverige undertegnet også meterkonvensjonen i 1875, men som i Danmark og Norge tok det mange år før svenskene tok i bruk metersystmet i praksis.

Norske barn bruker ofte måleenheten "museskritt", som er en ustandardisert, ofte litt kort fot. ^[1] Museskritt egner seg bedre for horisontal enn for vertikal oppmåling.

I tillegg til den nåværende standarden imperial foot, som tilsvarer 30,48 cm, finnes den såkalte U.S. survey foot, der 1 survey foot tilsvarer 1200⁄3937 meter. U.S. survey foot brukes av den amerikanske etaten U.S. Coast and Geodetic Survey, og er definert som nøyaktig 12 U.S. survey inches, som er omtrent 30,48006 cm.

Annet

Størrelsen på mindre båter, nærmere bestemt lengde og bredde, har siden midten av 1800-tallet vært oppgitt i fot. Tidligere var båtalen mest vanlig. I senere år har fabrikanter og forhandlere i større grad innført metriske enheter for båtstørrelser og for marsjhøyden på fly.

• Norske måleenheter
• Gamle nordiske lengdemål
• Gamle romerske lengdemål
• Alen
• Tomme
• Meterkonvensjonen

• Konvertering mellom enheter – onlineconversion.com
• Fotfolk lager metermål - Animasjon fra forskning.no 11.5.05