Aleksander I av Makedonia

Perserkrigene

Ifølge Herodotos var han uvennlig ovenfor det asiatiske riket Persia, og han fikk utsendingene til Dareios I drept da de ankom hoffet til hans far under det joniske opprøret. Imidlertid ble han ble tvunget til å underordne seg Persia under invasjonen av Hellas av Dareios sønn Xerxes I, og han fungerte som representant for den persiske guvernøren Mardonios under fredsforhandlingene etter det persiske nederlaget ved Salamis i 480 f.Kr. Til tross for samarbeidet med Persia ga han jevnlige forsyninger og råd til de øvrige greske bystatene, og advarte dem om Mardonios' planer før slaget ved Plataiai i 479 f.Kr.. Etter nederlaget ved Plataiai forsøkte den persiske hæren under kommando av Artabazos å trekke seg tilbake til Anatolia. De fleste av de 43 000 overlevende ble angrepet og drept av styrkene til Aleksander ved elvemunningen av Strymónas. Aleksander klarte å gjenvinne Makedonias uavhengighet ved slutten av perserkrigene.

Absolutt greker

Aleksander mente å nedstamme fra grekere fra byen Argos, derav navnet på hans kongeslekt, argeadedynastiet, og hevdet at halvguden Herakles, men andre grekere, kanskje særlig Athen, betraktet Makedonia for å være helt eller delvis barbarisk ved at de snakket en tykk dialekt av gresk og lå i utkanten av den greske verden.^[3]

Da Aleksander ville delta i de olympiske leker ved Olympia^[4][5] kanskje i år 504 f.Kr.,^[6] ble det protestert og hevdet at han som makedoner ikke var greker. Lekenes dommere, hellanodikai, ved Elis kom sammen og avgjorde at han var greker og han hadde rett til å delta på lik linje med alle andre grekere.

Aleksander ønsket å framstå som greker og modellerte sitt hoff etter Athen og han ønsket poetene Pindaros og Bakkylides velkommen hos seg og understøttet dem, og de begge dediserte dikt til hans pris.^[7]

De tidligste referansene til en athensk proxenos, et opplegg hvor en borger utvalgt av bystaten huset en utenlandsk ambassadør på egen kostnad, og ble godtgjort med en hederstittel fra staten, som levde under perserkrigene, ca 490 f.Kr., er fra Aleksander.^[8]

• Smith, William (1867): «Alexander I» i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 118.