Asiatisk ulv

underart av ulv

Asiatisk ulv (Canis lupus pallipes) tilhører canidene og er også kjent blant annet som indisk ulv, iransk ulv og israelsk ulv. Den blir gjerne gitt navn etter det landet den lever i, og må ikke forveksles med arabisk ulv (C. l. arabs). I en kortere periode trodde man at indisk ulv (C. l. indica) kunne være en selvstendig underart, men dette har siden blitt bestridt. I dag regnes den derfor som en lokal variant av asiatisk ulv.

Asiatisk ulv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis lupus pallipes
syn. C. l. indica
Alt. navn:asiatisk ulv,
indisk ulv,
iransk ulv,
israelsk ulv m.fl.
Artstilhørighet:Ulv, Hundeslekten, Hundefamilien
Habitat:Skog og ørken
Utbredelse:se kartet
Utbredelseskart for Asiatisk ulv
Utbredelse av Asiatisk ulv

Beskrivelse

Asiatisk ulv regnes som en underart av ulv (C. lupus), og er mye mindre enn ulvene i Skandinavia. Den asiatiske ulven blir gjerne 46–76 cm i mankehøyde og veier som regel et sted mellom 25 og 32 kg, avhengig av kjønn og distrikt. Størrelsen varierer, noe som trolig har sammenheng med variasjoner i tilgangen på føde.

Asiatisk ulv har kort, rødbrun pels med sorte hårtupper over ryggen, men fargen varierer gjerne med habitatet der den lever. Den har lite eller ingen underull, noe som gjør den godt skikket til å tåle varme. Tispene føder gjerne i tidsrommet desember–januar. En særegenhet for denne ulven er at den sjelden hyler, slik andre ulver gjerne gjør.

Anetre

Canis

gullulv 1,3 millioner YBP[1]




prærieulv 1,1 millioner YBP[1]


Canis lupus

himalayaulv 630 000 YBP[2]




asiatisk ulv 270 000 YBP[2]




haplogruppe-2

italiensk ulv (Appenninene)[3]



klade B (kun lommer i Eurasia)[3]



klade C (kun lommer i Eurasia)[3]






tamhund 40 000 YBP[4]


haplogruppe-1

vanlig ulv 40 000 YBP[4]









Habitat og utbredelse

Mest vanlig er denne ulven i skog- og steppeområdene mellom Tyrkia og Iran, men utbredelsen forekommer videre østover til det indiske subkontinentet. Det er ingen konkrete estimater på hvor stor bestanden egentlig er, men man regner med at det er minst 200–300 i Libanon og Israel alene. Mindre forekomster eksisterer dessuten i Tyrkia, Iran og videre østover til India. Den er utrydningstruet.

Referanser

Eksterne lenker