Det indiske subkontinent

Det indiske subkontinent er en halvøy på det eurasiske kontinent som ligger på den indiske plata og videre ut over Indiahavet. Det er den sørlige regionen av Asia, hovedsakelig beliggende på Den indiske platen og går sørover inn i Indiahavet fra Himalaya.

Regionen er betegnet som et subkontinent ettersom dens geografi og geologi er forskjellig fra resten av kontinentet. Geologisk er Det indiske subkontinent beslektet med landmassen som rev seg løs fra Gondwana, et tidligere superkontinent og ble slått sammen med Den eurasiske kontinentalplaten for bort imot 55 millioner år siden.^[1] Den indiske plate var således opprinnelig et frittstående kontinent som skilte lag fra Madagaskar for rundt 90 millioner år siden og drev langsomt mot Asia. Det møtte Eurasia for mellom 50 og 55 millioner år siden, et møte som skapte det tibetanske platået og fjellkjeden Himalaya. Den indiske platen driver fortsatt nordøstover med en fart på 5 cm i året. Siden Den eurasiske platen bare driver nordover med farten 2 cm i året, blir Himalaya-fjellene fortsatt presset høyere.

Geografisk er Det indiske subkontinent en region i sørsentrale Asia avgrenset av Himalaya i nord, Hindukush i vest, og Arakanfjellene i øst.^[2] Politisk består Det indiske subkontinent av Bangladesh, Bhutan, India, Maldivene, Nepal, Pakistan og Sri Lanka.^[3][4][5] Tidvis benyttes betegnelsen Sør-Asia med samme betydning som Det indiske subkontinent.^[6][7][8][9] Det er ingen konsensus om hvilke land som skal være inkludert i begge.^[10][11]

Begrepets betydning innen politisk geografi

I politisk-geografisk forstand vil betydningen av begrepet «Indiske subkontinent» variere noe, men omfatter som et minimum i hvert fall India, Pakistan og Bangladesh. I enkelte sammenhenger kan det også inkludere Sri Lanka, Bhutan, Nepal og eventuelt Maldivene og (deler av) Afghanistan.

Da regionen var underlagt det britiske imperiet, var det kjent som eller Britisk India.