Bernard William Griffin

Bernard og hans tvillingbror var sønner av William og Helen (født Swadkins) Griffin. Faren var sykkelprodusent, bystyremedlem i Birmingham City, og fredsdommer.^[6]

Da første verdenskrig utbrøt i 1914 gikk både Bernard og Basil inn i Royal Naval Air Service, og Bernard ble der air-raid warden.^[6] Han fikk et hjerteslag da, men holdt det skjult fra legene for å unngå å bli dimittert fra tjenesten, idet en helseattest med dette opplyst ville hindre ham fra å bli godtatt for prestevielse senere.^[7]

Etter krigen begynte Bernard ved Oscott College i Birmingham for presteutdannelse.

Han ble presteviet den 1. november 1924 og fullførte teologistudiene ved Venerable English College i Roma i 1927. Griffin virket så som privatsekretær for erkebiskop John McIntyre av Birmingham, til 1937. Fra 1929 til 1938 var han kansellist i Birmingham, studiedirektør for Catholic Evidence Guild, katolsk representant i BBCs religious advisory committee, og administrator av bispedømmets karitative hjem.

Den 26. mai 1938 ble Griffin utnevnt til hjelpebiskop av Birmingham og titulærbiskop av Appia. Han ble bispeviet den 30. juni av erkebiskop Thomas Williams av Birmingham, med medkonsekratorene John Barrett av Plymouth og William Lee av Clifton i Cathedral of Saint Chad i Birmingham. Pave Pius XII eleverte Griffin til erkebiskop av Westminster den 18. desember 1943. Under innsettelsesmessen i Westminster Cathedral forsvarte han ekteskapets hellighet.^[8]

Han ble kreert til kardinal 18. februar 1946 av pave Pius XII, med Santi Andrea e Gregorio al Monte Celio som tittelkirke. Han var med sine 46 år den yngste av dem som ble kardinaler det året.^[9]

Han var pavelig legat ved hundreårsfeiringen av det katolske hierarkiets gjenopprettelse i England i 1950. I 1953 representerte han Paven i Trondheim ved feiringen av 800-årsminnet av opprettelse av den norske kirkeprovins, foretatt av kardinal Nicholas Brekespear i 1153. Han feiret da ikke messen i den alt for lille katolske sognekirke i byen, heller ikke i den statskirkelige Nidarosdomen, men i aulaen til Norges tekniske høgskole på Gløshaugen.^[10]

Han støttet også William Beveridge.^[6] Griffin forsvarte læren om Maria evige jomfruelighet,^[11] og var en tid president for The Council of Christians and Jews.^[12]

Griffin døde av hjerteslag i New Polzeath i en alder av 57 år,^[13] og ble begravet i Westminster Cathedral.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
• Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
• Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
• Kardinal Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
• Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
• Biskop William Gibson (1738-1821) *1790
• Biskop John Douglass (1743-1812) *1790
• Biskop William Poynter (1762-1827) *1803
• Biskop Thomas Penswick (1772-1836) *1824
• Biskop John Briggs (1788-1861) *1833
• Biskop William Bernard Ullathorne (1806-1889) *1846
• Erkebiskop Henry Edward Manning (1808-1892) *1865
• Kardinal Alfred Henry Vaughan (1832-1903) *1872
• Kardinal Francis Alphonsus Bourne (1861-1935) *1896
• Erkebiskop Thomas Leighton Williams (1877-1946) *1929
• Kardinal Bernard William Griffin (1899-1938) *1956^[14]

• Michael de la Bédoyère: Cardinal Bernard Griffin. Archbishop of Westminster. Rockliff Press, London, 1955

• (en) Bernard Griffin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Bernard William Griffin hos Internet Broadway Database
• (en) Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church