Judo 2

Kategori:KampsportKategori:Thailand

ar:موياي تايca:Boxa tailandesaco:Pugilatu tailandesecs:Muay Thaida:Thaiboxingde:Muay Thaiel:Μαι Ταιen:Muay Thaieo:Taja boksoes:Muay thaifa:موای تایfi:Thainyrkkeilyfr:Muay thaïfur:Pugjilât tailandêsfy:Taiboksengl:Boxeo tailandéshe:איגרוף תאילנדיhr:Tajlandski bokshu:Thai bokszit:Muay Thaija:ムエタイko:무에타이lad:Muay Thailt:Muay Thainap:Muay Thainl:Thaiboksenoc:Bòxa tailandesapl:Boks tajskipt:Muay Thairo:Muay Thairu:Тайский боксscn:Puggilatu tailannisisimple:Thai boxingsr:Тајландски боксsv:Thaiboxningth:มวยไทยtr:Muay Thaivi:Muay Tháizh:泰拳

<br.>

Gamle-stev have been found,that have an origin , from around the end of the 1200's.^{[n 1]}

Of the gamlestev that have not been lost, most of them are from Setesdal and Vest-Telemark .

Some gamle-stev might be part of folk songs, where the rest of the folk song has not been handed over, from generation to generation .

• ny-stev ^[1] have probably been around since about year 1700. ^{[ref 1]}

In Telemark , ny-stev have been replaced by rural folksongs , to a great degree.By contrast, ny-stev in Setesdal have held much of their ground.

• om-kved ^[2] are similar to refrains in ballads .<br.> ( Inn-stev ^[3], etter-stev^[4], mellom-sleng ^[5] and etter-sleng ^[6] are different types of om-kved. )
• slåtte-stev ^[7] are instrumental dancetune songs
• herme-stev ^[8] contain apologetic proverbs (also known as Wellerisms ).

A person who can perform a stev, is known as a kveder ( a type of artist ) . <br.>Of these artists, Aslak Brekke is possibly the most prominent , of those whowho have been recorded .

A kveder from Setesdal, when performing stev, generally sings more slowly, than a kveder from Telemark.^{[ref 2]} <br.>One reason for this, may be that the text of Setesdal stev, are often more meditative ( or elegiac ) .^{[ref 2]}

Stev consists of stanzas, that have four lines^{[ref 1]}

Thai-boksing er er en internasjonal kampsport. I norske sportsmiljø bruker man gjerne begrepet «muay-thai»^{[n 2]} (engelsk: Muay Thai; thai: มวยไทย («kamp» + «thailandsk», direkte oversatt).

Muay-thais opprinnelse er ukjent. De fleste viktige historiske dokumentene om muay-thai, og og Thailands øvrige historie i det hele tatt, ble ødelagt da burmesiske styrker brant ned Ayutthaya, Thailands gamle hovedstad, i 1767. Det man vet, er at det helt tilbake til 1400-tallet har vært en tradisjon å avgjøre uenigheter med en ubevæpnet duell. Allerede i 1590 vet man at det var en del av militær trening, og fra starten av 1700-tallet ble det en regulær folkesport.

Trening av muay-thai ved skolen ble forbudt i 1921 på grunn av for mange alvorlige skader. Opprinnelig ble kampene kjempet uten runder, med hamprep om hendende og kokosnøttskall som beskyttere. Først på 30-tallet ble det innført vektklasser, runder på 3 minutter og alminnelig utstyr som i dag forbindes med boksing.

Alle deler av kroppen kan rammes, og alle deler av kroppen, utenom hodet, kan brukes til å skade motstanderen. Noen av de vanligste angrepene er slag mot hode og kropp, albuer mot ansiktet, spark mot hodet, kropp og bein samt knær mot ribbein. Tradisjonelt blir slag betraktet som det «svakeste» angrepet, og spark har til formål å nedbryte motstanderen; knær og albuer anses som de mest effektive angrepene og brukes til å avgjøre kampen fra clinchen.

Muay-thai er Thailands nasjonalsport. Der er over 60 000 (2006) fulltidsutøvere av sporten, og man kan komme inn og se kamper over hele landet. Ofte blir turister likevel overrasket over å se både barn og kvinner i ringen mot hverandre. De største kampene blir lagt i et av Bangkoks to store stadioner, Ratchadamnoen og Lumphini.

Teknikker fra thai-boksing benyttes av det store flertall av konkurrenter i de fleste UFC-turneringer. Utøvere av muay-thai har vært framtredende i flere MMA-turneringer.

Sporten utøves i store deler av verden, blant annet i Brasil, USA, Japan, Australia, Kambodsja og mange europeiske land.

I Norge finnes instruksjon / trening i thai-boksing, bl.a. i følgende byer / områder:

• Oslo
  • Grønland
  • Majorstua