Brukerdiskusjon:Finn Bjørklid/Arkiv 10

Artiklene Rana og Mo i Rana er foreslått flettet. Jeg mener at vi ikke kan flytte alt utenfor byen (Storforshei, Sjona etc.) inn i artikkelen om selve byen. Det er jo tidligere nettopp blitt flyttet en masse ut av artikkelen Mo i Rana til Rana, etter en diskusjon på diskusjonssiden til Mo i Rana.

Hvis Mo i Rana, på den andre siden, skal innflettes i artikkelen Rana, er jeg usikker på hvordan dette skal struktureres. I hvert fall måtte jeg orientere deg, for du var vel den opprinnelige forfatteren til artikkelen om Mo i Rana?

Min opprinnelige idé med artikkelen Rana var å skape oversikt. Deriblant ved å forklare den komplekse administrative historien, med sogn/kommuner som oppdeles, deretter delvis slås sammen, grenser som flyttes, etc.

Kanskje kunne Mo i Rana omtales direkte etter oppsummeringen av alle nasjonalparker, elver, vann, fjell, tettsteder, forsteder og grender? Eller før geologi, flora og fauna? Jeg vet ikke.

Historien er ofte kaotisk. Jeg har i artikkelen Rana prøvd å ordne, strukturere. Skape oversikt. Ranværing 22. jan 2009 kl. 00:50 (CET)

Det er riktig at jeg opprettet artikkelen i sin tid, da den sjokkerende nok manglet, men siden er det mange andre som bor på stedet som har engasjert seg, blant annet deg, og ingenting er bedre enn det. Siden har jeg dog ikke fulgt så nøye med. Personlig synes jeg artikkelen Rana var mer unødvendig tidligere enn nå. Når begge artiklene har lister som kjente Ranværinger ber man om fletting, men at det er forslag for det gir likevel ingen automatikk at de skal bli flettet. Illustrerte artikler er normalt av et gode, men pass på at disse ikke artiklene får en overvekt av bilder, særlig mindre viktige bilder og samme bilder fra ulike vinkler - opprett heller gode kategorier på Commons og lag lenke til billedgalleri dit. Jeg vil anbefale deg å se nøytralt på begge artiklene, og gjøre dem så forskjellig som mulig. Alt som angår byen bør flyttes til Mo i Rana, og det som angår kommunen og distriktet holdes ril Rana. Alt som er overlappende bør unngås. Hvis det blir resultatet kan vi fjerne forslaget. Finn Bjørklid 22. jan 2009 kl. 01:10 (CET)

Jeg kopierte en del av teksten fra Mo i Rana til Rana, for å se hvordan artikkelen ble seende ut. Intet «facit-svar». Kun et eksperiment. Og det ble en del overlapping ja. Det var ikke mitt forslag å foreta flettingen. Personlig mener jeg det er rom for en (utdypende) artikkel om Mo i Rana.

Men nå ble det for mye «grøt» i hodet til at jeg tenker helt klart. Jeg trenger en liten pause. Dette må modnes mer. Skillelinjene mellom Mo i Rana og resten av kommunen er ofte flytende. En idé kunne være et kort resumé av byen, med en lenke til en mer utdypende artikkel. I så fall må en god del av det jeg nå har kopiert fjernes. Ranværing 22. jan 2009 kl. 03:01 (CET)

Fletteforslaget er mitt. Idéen om å gjøre artikkelen Mo i Rana til en utdypende artikkel er god! Det som er viktig, uansett valgt løsning, er at en som søker på 'Mo i Rana' umiddelbart oppdager at det også fins en artikkel 'Rana', og omvendt.

Flott at du eksperimenterer Ranværing. Minner om at kun administratorer kan flette artikler. Dette for at begge artiklenes historikk skal bli bevart.Hildekd 22. jan 2009 kl. 22:01 (CET)

Fletteforslaget er helt legitimt. Det er også fint om flere kan se på endringene og eventuelt se på retningene på endringene. Jeg kommer nok ikke til å gå aktivt inn i artiklene, men mitt generelle mening er at artiklene bør vesentforskjellige og ha minst mulig overlappende temaer om de skal bestå hver for seg. Om artiklene skal flettes eller ikke bør være et åpnet spørsmål inntil det har vært en kreativ prosess. Finn Bjørklid 22. jan 2009 kl. 22:45 (CET)

Hei igjen. Jeg skriver dette her, slik at administratorer lettere ser det. Igjen intet «facit-svar», men et innspill, eller forslag til betraktningsmåte om dere vil. Etter å ha foretatt en del eksperimentell fletting, gikk det «i stå» oppe i hodet mitt. Jeg fikk behov for å trekke meg tilbake fra emnet og heller opprette andre artikler («aktiv hvile»).

Rana utenfor byen og dens forsteder, forbinder jeg med natur. Med skoger og elver, fossefall og innsjøer, fjellvann og ørretfiske. Jordbruk og idylliske små grender. Denne naturen er såpass rik at jeg i artikkelen Rana bare opprettet lenker. Og sorterte dem i kategorier.

Idag består innledningen av en epistel om geologi og en annen om flora. Rana er kjent for den nordligste grensen for gran i naturlig tilstand. Her mangler kanskje litt om fugle og dyrelivet (fauna)? Ikke nødvendigvis mye. Hvilke spesifikke arter har vi som ikke finnes andre steder?

Videre hva navnet betyr. Steile fronter fra to hold, som hardnakket hevdet at det er samisk og norrønt, fikk meg til å omtale begge.

Og den administrative historien. Denne må være der. Mange har problemer med å skjønne alle disse grense-endringene, delingene og sammenslåingene frem og tilbake. Man kan bli «klin kokos» av mindre! (hvilket hode var det f.eks. som presterte å klekke ut idéen om en liten «flekk» av Hemnes kommune [«Sør-Rana»] innenfor Nesna kommune ...) Rana har Helgelands mest komplekse grensehistorikk. Jeg vet ikke hvor mange kart med grenser jeg fikk fra Hemnes museum; det var min evne til å scanne dem som ikke strakk til.

Historien er kaotisk. Uoversiktlig. Min filosofi, eller måten jeg tenkte på, var å formidle oversiktlighet. Fra kaos til orden.

Jeg fjernet Grønnligrotta, Setergrotta og Svartisen, fra artikkelen Mo i Rana (og andre ting som ikke hørte hjemme der), og gjorde en del andre modifiseringer i begge artiklene.

Artikkelen Mo i Rana har et svært oversiktlig resumé av byens historie. Fra samemarkedene på 1730-tallet til omstillingen etter Jernverkets nedleggelse i 1998. Et slikt resumé kan vi ha i artikkelen Rana. Byens historien er lang, med et enormt utdypelsespotensiale. Deriblant handelshuset L.A.Meyer. En slik historie av byen tror jeg trenger en egen artikkel.

Et annet forslag som taler for å beholde artikkelen Mo i Rana, er kategorisering. Kategorien «Mo i Ranas forsteder og bydeler» er et mer beskrivende navn på en underkategori av «kategori Mo i Rana». Istedetfor «forsteder og bydeler i Rana». En industribedrift som ennå ikke er nevnt, er Bossmo Gruber (forstedet Båsmoen). Gruvedriften strakte seg helt til Raudvatnet mot grensen til Sverige.

Jeg prøver ikke å være vanskelig og tverr. Det er virkelighetens iboende kompleksitet som kolliderer med mine forsøk på å skape struktur og oversikt. Rana ligner en «japansk hage» – kaotisk og «ukategoriserbar».

Selv om jeg har sansen for Zen-buddhismens psykose-lignenede humor, som prøver å fortelle oss at «kartet ikke er terrenget», men at kartet er rosa elefanter i våre hoder (som ofte går i «demonstrasjons-tog» og krever samme «sosiale rettigheter» som kjedelige grå elefanter), klarer jeg ikke å se denne humoren her og nå. Det går ikke å «presse inn» absolutt alt som kan skrives om Mo i Rana i artikkelen Rana.

Og fletting-forslaget er selvsagt legitimt! Grunnen til at jeg la igjen en notis her, var å vise respekt for den opprinnelige forfatteren av Mo i Rana. Eller i hvert fall informere, slik at ingen føler seg overkjørt.

Og samene bør omtales, fordi det er foreslått sør-samisk skilting i kommunen (og kommunens hjemmeside viser sameflagget). Rana og Hemnes var imidlertid umesamisk område. Før jeg skrev artikkelen om Rana-jenta, kontaktet jeg en av de få gjenlevende som ennå snakker umesamisk. Språket er enda mer utryddings-truet og «eksotisk» enn sør-samisk. Og jeg brukte bevisst den umesamiske navneformen. I gammel ranværing fantes ordet «Lapp-rønning» – en rydning i skogen, etter at umersamer hadde bygd båter. Det var et langt større samarbeid – enn konflikt, i den lokale grasrot-kulturen. Umesamene i Ranas (og Korgens) historie er lite belyst.

På norsk side ble det umesamiske språket utryddet av Thomas von Westens religiøse fanatisme. Det var neppe tilfeldig at – etter at Sveriges Kong Oscar II hadde lovet å gi umesamene land tilbake, plasserte Thomas von Westen Vilasund kapell nettopp på det strategiske stedet Vilasund, for å, etter beste evne, utrydde språket der også. ... Som igjen stiller nye spørsmål om hvor Ranas grenser østover egentlig gikk. På diskusjonssiden er jeg også kritisert for å skrive usannheter om grensen vestover (Melfjorden). Dersom dette er en «skrivefeil» i Digitalarkivet, er det merkelig at påstanden har stått i Digitalarkivet kontinuerlig i 10 år, uten å «rettes».

Forslaget om fletting er OK. Men jeg tror – av hensyn til den iboende kompleksiteten, at artikkelen Rana bør ha et kort resume av Mo i Rana som administrasjons-sentrum, og heller beholde en utdypende artikkel om Mo i Rana. Ranværing 23. jan 2009 kl. 23:47 (CET)

Hoi! Lang melding.

Hva Rana betyr åpner for mye rart. Personlig stiller jeg meg tvilende til at det har så mye den raske strømmen å gjøre, men heller at fjorden er (lang) og smal, noe som gjenfinnes i andre stedsnavn. At navnet har en samisk opprinnelse mener jeg er en ren politisk og moderne konstruksjon som er høyst tvilsom, men det er min mening og ikke leksikalsk. Greit å nevne begge teorier ellers blir det bare bråk.

Helt enig at samene skal nevnes som en del av historien. Finneidfjord er opplagt et stedsnavn som vitner om samisk tilstedeværelse - det var vel et krysningssted for reinvandring heller enn fast bosettelse.

Synes du er inne på mye riktig her. Hva sier Hildekd? Synes hun det er balansert skille mellom de to artiklene til at begge artikkelnavnene kan beholdes? Finn Bjørklid 25. jan 2009 kl. 15:55 (CET)

Ja, jeg synes Ranværing tenker rett. Selv har jeg ikke mye tid til Wikipedia for tida, men stoler på at Ranværing klarer jobben alene. Jeg fjerner ikke fletteforslaget selv, for jeg vet ikke om det fins noen wikireger for slikt? Hildekd 30. jan 2009 kl. 09:52 (CET)

Ser at du foreslår Mo i Rana som hovedartikkel, og Rana som underartikkel.

Dette ble vanskelig. Det er en bykommune, men strengt tatt er byen en del av kommunen og ikke omvendt. Problemet er at f.eks. en hjørnesteinsbedrift som Rana Gruber er på Storforshei. Og da er man tilbake der man startet.

En annen mulighet er å omdanne alt til en artikkel, men da blir det for vel for detaljert igjen? Forøvrig må jeg skynde meg langsomt med skrivingen, etter at et fall på glattisen forårsaka knekt ribbein. Ranværing 3. feb 2009 kl. 18:49 (CET)

OK, samme det, gjerne Rana som hovedartikkel, og Mo i Rana som underartikkel. Men hvis vi skal beholde dem hver for seg bør vi ha en innholdsfortelling. Trist med fallet og ribbeinet. Selv ranværinger kan bli overfalt av vinteren. Men det har ingen hast. Finn Bjørklid 3. feb 2009 kl. 18:54 (CET)

Hildekd har gjennom sitt forslag skapt en ettertanke som jeg tror kan være nyttig for bykommuner som sådan. Bodø og Kristiansund er jo, ikke bare to byer, men også deler av to kommuner med samme navn. Dette burde etter min mening fremgå klarere i disse artiklene. Det finnes en kultur og en historie i Bodø kommune også utenfor Bodø by. Problemet med Rana er størrelsen, og dermed omfanget av alt utenfor byen (jmf Svartisen). At jeg ikke har en innledning ferdigskrevet i mitt hode skyldes forhåpentligvis ikke fallet på blind-holka ! :) Ranværing 3. feb 2009 kl. 23:51 (CET)

Hei Finn (: Ser av og til du «fjerner revisjon» istedenfor «tilbakestiller revisjon», og dermed får du ikke merket vandalismerevisjonen som patruljert. Hvis du husker å bruke tilbakestillingsfunksjonen hver gang du kan, slipper vi dobbelt arbeid (altså at vi andre patrollere må se på differ som allerede er fjernet). Bare en liten tilbakemelding, men du har kanskje en mening med det? --Eivind (d) 22. jan 2009 kl. 17:11 (CET)

Jeg tenkte at det var greit å bare fjerne hele greia isteden for å markere oppføring av enda en vandalisme. Hvorfor skal man ønske å se på en diff for noe som er fikset? Finn Bjørklid 22. jan 2009 kl. 17:19 (CET)

Å, det kan være det bare er min arbeidsmetode som gjør det vanskelig for meg selv. Når jeg ser på siste endringer-loggen, ser jeg kun de upatruljerte. Din fjerning er jo patruljert, så den ser jeg ikke, men revisjonen du fjernet derimot blir stående med rødt flagg. Jeg bruker så pop-ups, og ser fort at det er vandalisme, men så når jeg klikker meg inn for å tilbakestille ser jeg at den er patruljert – og så merker jeg den som patruljert selv for å fjerne flagget (: --Eivind (d) 22. jan 2009 kl. 17:25 (CET)

Yek! Jeg bruker siste endringer, men det er ikke noe stort problem - jeg skal forsøke å huske å bruke «fjerner revisjon» isteden. Finn Bjørklid 22. jan 2009 kl. 17:30 (CET)

Nei, nei, nei, det er jo «tilbakestiller revisjon» jeg mener du skal bruke isteden :) Kommunikasjon er vanskelige greier – kanskje jeg bare skulle latt denne ligge ;) --Eivind (d) 22. jan 2009 kl. 17:33 (CET)

Sorry, det var det jeg mente - jeg kopierte din linje med gåsetegn, men tok feil i farten, altså «tilbakestiller revisjon» (ble det riktig nå? Jooo...) Finn Bjørklid 22. jan 2009 kl. 17:45 (CET)

Nå snakker vi! Takker og bukker … da skal jeg ikke plage deg mer (: --Eivind (d) 22. jan 2009 kl. 17:48 (CET)

Hei, og takk for sist. Jeg laget et enkelt utkast til en artikkel om fruktbarhetsreligion. Jeg vet at dette var din sandkasse, så du må gjerne slette hele greia. Men hvis du synes det er noe å ha på, så er det fint om noen kan kategorisere artikkelen litt, og evt. korrekturlese den. Det er utrolig morsomt dette med wikipedia, så jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å drive på med det. Ha en fortsatt fin dag. Jvarhaug 2. feb 2009 kl. 17:58 (CET)

Hei igjen, jeg har selv et utkast/disposisjon her: Fruktbarhetsreligion. Det er lite på andre Wikier, så her må vi stole på oss selv. Jeg skal se på ditt og om jeg kan utvide. Jeg har en del litteratur om norrøn tro. En ting, jeg synes vi ved bibelsitat bør benytte Bibelen.no og lage lenker direkte dit i referansene. Finn Bjørklid 2. feb 2009 kl. 18:04 (CET)

Jeg mener at jeg en gang for lenge siden så denne artikkelen din. Du står som sagt fri til å gjøre hva du vil med min versjon. En anmerkning til din versjon er at begrepet fruktbarhetsreligion nødvendigvis må ses som en analytisk kategori som rommer alle ritualer som i vesentlig grad handler om rekreasjon. Derfor vil bare seksualmystikk o. l. angå noen av disse religionsformene. Begrepet fruktbarhetsreligion har tradisjonelt også representert et felt hvor noen teologer har stått mot en del religionshistorikere, og hevdet at kristen og jødisk religion var forskjellig fra fruktbarhetsreligionen. Denne diskusjonen har preget bruken av begrepet, men her har begrepet gjerne tilslørt mer enn det har klargjort.Jvarhaug 2. feb 2009 kl. 18:27 (CET)

Enig det, og en grunn til at utkastet har blitt liggende en stund er at det er komplekst, og at jeg har ikke fagbakgrunn nok til å dekke hele spekteret. En artikkel som kun dekket norrøn, førkristen tro vil være ganske skjev. Jeg vil likevel tro at selv innenfor rammen av en Wikipedia-artikkel vil det være mulig å belyse de fleste aspektene, og om ikke i den enkelte artikkel, så i tilleggsartikler. Jeg har forøvrig artikkelen Jødisk mytologi på vent (altså i Word), og som jeg har sendt til en autoritet for kommentar og kritikk. Finn Bjørklid 2. feb 2009 kl. 18:39 (CET)

Beklager litt smartasstendens i forrige kommentaren. Det gikk litt fort. Jeg foreslår at vi fletter ditt utkast inn i mitt. Bildet er f. eks. glimrende, og en del av momentene med seksualitet o. l. er jo også kjent særlig fra Kybele-kulten og fra indiske religioner (og muligens fra profeten Hosea) - og det er kanskje slike ting som kan gjøre en artikkel om dette ekstra spennende (og litt pinlig - hehe). Jvarhaug 2. feb 2009 kl. 20:32 (CET)

Helt i orden. Noe av Wikipedias styrke er at flere trekker lasset sammen. Dette blir vel en slik artikkel. Finn Bjørklid 2. feb 2009 kl. 23:31 (CET)

Det er nokså usympatisk av meg egentlig å shanghaie ditt emne her. Nå har jeg brukt enda litt energi på den, for å få den til å bli mer seriøs. Jeg så du hadde vært inne og korrekturlest den litt. Takk for det! Jeg er fremdeles litt i tvil om jeg er helt fornøyd med den, men nå skulle den iallfall være såpass seriøs at den er bedre enn ingenting. Når det gjelder begrepet jødisk mytologi er jeg litt i tvil om dette. Mytologi forstås gjerne som fortellinger om gudene, hvor flere av aktørene er guder. Slike fortellinger har man få av i jødisk, kristen og islamsk tradisjon. Der er vanligvis bare en aktør guddomm, og sjangeren blir da epifani eller teofani - ikke mytologi. Jødisk mystikk, Kabbala er derimot standard betegnelser. Ha en fortsatt fin dag!Jvarhaug 4. feb 2009 kl. 15:49 (CET)

Helt i orden, jeg har ikke eiendomsrett til de artiklene jeg bidrar til og vi har en del andre artikler her allerede som du nok får mye moro med å evaluere. Jeg synes det du har skrevet allerede setter listen for resten av artikkelen, og hittil har jeg ikke gjort annet (bortsett fra lett korrektur) enn å rydde i bokhylla. Mon tro om jeg tør å flette inn noe av det jeg skrev i artikkelens innledning? Så forresten at du fryktløs hadde en referanse til Larry Gonicks bok som jeg tilfeldigvis har på både norsk og engelsk i bokhylla mi. Jeg vurderte ham i en annen artikkel, men tok ikke sjansen. :-)

Jødisk mytologi er nok et grensetilfelle og artikkelen diskuterer selv problematikken, men søkt er det dog ikke. Det er en åpen diskusjon i hvilken grad jødiske trosforestillinger har tatt til seg hedenske elementer. Syndeflodmyten er et åpentbart mytologisk lån og i tillegg er det referanser til andre guder i Første Mosebok. Men, grunnen til at jeg nevnte dette er at det ligger igjen fra arbeidet med Mytologi og tanken var ikke at det skulle inn i fruktbarhetsreligionen. Tvertimot vil jeg heller se på norrøn mytologi. Gro Steinsland har i de senere kommet med mange spenndende tanker som beveger seg rundt dette. Arkeologiske spor vil også være interessant nevne.

OK, da er vi enige. Når det gjelder Gonicks bok, er den en snarvei - jeg har ikke lest den. Men henvisningen er så vag og kritisk at jeg neppe kan klandres for den.Jvarhaug 4. feb 2009 kl. 16:30 (CET)

Jeg kan absolutt anbefale Larry Gonick. Han var foreleser i matematikk på et amerikansk universitet, tror jeg, før han begynte å lage en stor tegneseriebok om verdenshistorien fra the big bang og framover. Han er absolutt etterrettelig, både med referanser og litteraturliste, men som sagt - han er morsom og bruker overdrivelser innenfor rammen av en tegneserie. Jeg valgte å ikke bruke ham mest for at jeg fant ut at hans ene påstand, om enn kildebelagt, var spekulativ. Men jeg anbefaler deg absolutt lese ham. Også historikere trenger humor. Finn Bjørklid 4. feb 2009 kl. 19:03 (CET)

Hele greia med hellig bryllup er egentlig også nokså spekulativt, men det antyder jeg jo i artikkelen :). Jeg kunne vurdere andre referanser. Jvarhaug 4. feb 2009 kl. 21:56 (CET)

Nei, det var ikke det jeg mente. Jeg mente at den gangen jeg vurderte Gonick var det i forbindelse med Matriarkat, og selv om jeg kunne benytte ham som referanse, fant jeg at slutningen var for spekulativ slik at jeg droppet den. Jeg nevnte Gonick her at det var modig å ha en referanse til tegneserie, ikke at jeg betvilte relevansen. Hellig bryllup er et nøkkelbegrep og den artikkelen må vi også snart fylle. I forskningen i norrøn mytologi blir det stadig fremmet som relevant forklaringsmodell for å forstå mytene. Finn Bjørklid 4. feb 2009 kl. 22:37 (CET)

Ah.. Jeg vet egentlig ikke nok om dette, og syns også det var vanskelig å finne tekstene. Det er flere dikt om Inanna og Dumezil, men ingen eksplisitte beskrivelser av dette bryllupet. Likevel tror jeg at du har rett. Dette er sannsynligvis et fenomen som har eksistert flere steder og i flere perioder, og som kan forklare mange tekster. På den annen side har det neppe vært noe utstrakt fenomen noe sted. Da hadde vi hatt bedre beskrivelser. Jeg hadde fjernet lenken til hellig bryllup som du hadde lagt inn, fordi jeg trodde at det var jeg selv som hadde laget den, og jeg syns det var litt sært. Men jeg er ikke vanskelig å overtale. Hvis jeg skulle komme over en brukbar presentasjon av fenomenet kan jeg til og med tenkes å skrive noe om det. Jvarhaug 4. feb 2009 kl. 23:23 (CET)

(Rykker til venstre)Jeg har fått gjort lite i dag da jeg ble forledet av en debatt på Tinget. Ikke noe problem med lenken. Når artikkelen hellig bryllup i sin tid skrives synes jeg den skal være det norske begrepet og ikke det greske hieros gamos (men redirigering selvsagt). Hellig bryllup er sentralt hos Gro Steinsland, og som du skjønner har jeg lest flere av hennes bøker. Kanskje særlig Den hellige kongen knytter hun forklaringsmodeller fra framstillingen av Olav den hellige til tidligere forestillinger om hellig bryllup i den forstand at det er en pakt mellom det guddommelige og herskermakten. Hun fremmer altså en religionshistorisk mentalitetshistorie, eller som hun kaller det, en «tankebro» mellom hedendom og kristendom. Det er mye spennende å sette tennene i her. I tillegg har vi den svenske forskeren Britt-Mari Nässttröm som særlig i boken Blot forsøker å beskrive tro og offer i det førkristne Norden, hvor offeret - det være gaveoffer, soningsoffer eller som hyppigst, måltidsoffer - fungerte som en form for gavebytte mellom gud og mennesker. Hun kommer også inn på det største offer, ofring av kongen og hieros gamos, som hun foretrekker å kalle det. Nässttröm bruker forøvrig flere internasjonale sammenligninger til både gresk, indoeuropeisk og indisk mytologi (noe som gjør henne mindre tolkningsmessig smal), eksempelvis til Minotauros, men hun innrømmer, som du er inne på, at disse mytene er ikke lette å tolke. Hva som hjelper er at det er et mangfold av henvisninger i norrøn mytologi til en fruktbarhetskultus, eksempelvis i formelen lin ok lauk, lin og løk. Men, som du sier, hele tankegangen er abstrakt og derfor neppe utstrakt. Ok, nok løse tanker fra min side i kveld, jeg trenger litt tid til å samle meg om dette. Finn Bjørklid 5. feb 2009 kl. 00:09 (CET)

Ay ay... den scenen skal du få, selv om jeg gjerne bidrar med gammelorientalske elementer. Veldig morsomt at dette emnet opptar deg så mye. Jeg tror likevel det kan være klokt å fremstille det hellige bryllupet som en «hypotese» til å forklare ulike mytologiske tekster. På den måten blir dette safe. Jvarhaug 5. feb 2009 kl. 10:23 (CET)

Høres fornuftig ut, altså hyptose som (mulig) forklaringsmodell. Finn Bjørklid 5. feb 2009 kl. 10:26 (CET)

Ja, hvis du vet om tekster hvor det står om hvem som skulle ha de ulike rollene, og eksplisitte beskrivelser av selve ritualet, kan vi se dette som fakta. Såvidt jeg har forstått finnes ikke slike tekster - verken fra Babylon, Egypt, Hellas, Roma eller i det førkristen Norden. Følgelig finnes dette først først og fremst i fantasien til forskere og kan bare muligens forsvares som slutninger fra mytologiske tekster. Men de mytologiske tekstene kan jo også forklares som disse tidenes svar på kulørt kioskpresse. Skalden skulle underholde ved leirbålet med sanger om gudene - til publikums glede handlet disse sangene om slike ting. Jvarhaug 5. feb 2009 kl. 11:24 (CET)

He-he, godt poeng. Jeg husker da jeg leste Odysseen at det virket mer som en antologi av sjømannsskrøner... Finn Bjørklid 5. feb 2009 kl. 12:17 (CET)

Forstår jeg deg korrekt at du anbefaler sarkasme? — the Sidhekin (d) 4. feb 2009 kl. 18:51 (CET) Kidding! Just kidding!

Nei, det var ikke min mening. At jeg forsøker å holde en bevist vennlig tone og bruker humor uten ondskapsfull brodd er ikke sarkasme. Jeg oppfatter sarkasme at man er nedlatende eller vrenger på en annens ord. Hvis jeg ble oppfattet som det har jeg ikke nådd fram. Hensikten var at isteden for å hisse seg opp og karaktisere en annens utsagn spør man heller om man har forstått vedkommende riktig. Er ikke i det Arne Næss' ånd for sakelighet? Finn Bjørklid 4. feb 2009 kl. 18:58 (CET)

Nei, det tok ca ett sekund fra jeg leste det til jeg skjønte at det ikke var det du mente, men i løpet av det ene sekundet gikk det kraftig rundt der oppe. :)

Jeg tror det var det at eksemplet ditt var så «out there» at det nesten må oppfattes som sarkastisk når du spør: «Forstår jeg deg korrekt at du hevder at en Wikipediaside står opp ned?» Noe slikt vil vel aldri bli ytret som annet enn en sarkasme. Eller et eksempel.

Joda, jeg forsto det. Men så tok altså lettsinnet meg. ;-) — the Sidhekin (d) 4. feb 2009 kl. 19:11 (CET)

Slik sett, nei - tanken var å bruke et so far out eksempel at ingen skulle føle seg truffet. Finn Bjørklid 4. feb 2009 kl. 19:28 (CET)

Hei! Arbeidet med artikkelen om Hamlet går trått. Jeg finner den engelske artikkelen så krevende at jeg blir litt matt av det hele, noe som holder motivasjonen med artikkelen på et moderat nivå. Jeg er i tvil om jeg ønsker å fortsette det utfyllende arbeidet jeg hadde planlagt, da det vil ta mye tid som kanskje heller burde ha blitt brukt annerledes. Så er spørsmålet om jeg bør legge inn noe av det jeg har oversatt, eller om den skal stå slik den er. Hva synes du? Med vennlig hilsen Tpb 13. feb 2009 kl. 18:49 (CET)

Du har kommet langt av sted allerede, men det er klart at begynner man å nøste er det ingen ende og man kan havne innenfor fagområder hvor man ikke har forutsetninger og heller ikke ønsker spesielt å være. Jeg vil ha forenklet en del av røde lenkene. I steden for å la skeptisisme gå til filosofisk skeptisisme, som vi ikke har artikkel av, kan den gå til førstnevnte stikkord som vi faktisk har. Egne artikler til de ulike folieutgavene er ikke nødvendig, som første quarto etc. Har kan du med fordel kutte ut noen. Det er også mulig å se på flyten i artikkel. Kanskje er det en del avsnitt som ikke nødvendigvis er nødvendige og kan kappes ned på? Vi er ikke avhengig av at artikkelen skal være klinisk lik den engelske. Det som er i halvfet er problemområder, ikke sant? Jeg kan titte litt på en del av disse. Finn Bjørklid 13. feb 2009 kl. 22:46 (CET)

Ja, en nokså kraftig nedskjæring i antall lenker kan være nødvendig. Jeg har markert alle problematiske setninger med fyldig tekst, ja, men det ble skremmende mange etter hvert. Det er kanskje en mulighet å legge ut artikkelen uten seksjonen «Performance history», selv om den er en ganske stor del av den engelske artikkelen. Uansett gjenstår det en god del pussing før den eventuelt kan legges ut. Mvh Tpb 14. feb 2009 kl. 01:50 (CET)

Jeg har kommet med en del forslag til de problematiske (fete) områdene. Det er en del igjen av teksten, men det er ingenting i vegen med å overføre tekst til den egentlige artikkelen. Finn Bjørklid 14. feb 2009 kl. 02:08 (CET)

Det ser meget bra ut. Jeg skal flette inn det du har skrevet og pusse litt mer, så kan den muligens legges over til den egentlige artikkelen. Hvis du vet hvordan man fletter inn all redigeringshistorikk og slikt, så må du gjerne utføre operasjonen selv, hvis ikke spør jeg Eivind, som gjorde det forrige gang på Arafat-artikkelen. Hilsen Tpb 14. feb 2009 kl. 15:07 (CET)PS. «det er klart at begynner man å nøste er det ingen ende og man kan havne innenfor fagområder hvor man ikke har forutsetninger og heller ikke ønsker spesielt å være» — dette er virkelig sant! Tpb 14. feb 2009 kl. 15:09 (CET)

Hvis det er mitt bidrag du tenker på så er ikke det noe å bry seg om. Bare klipp og lim inn teksten. Jeg har forresten nå skrevet artikkelen Teaterkrigen og skal legge den inn så snart jeg finner det norske sitatet fra Hamlet. Jeg tror samlet kan dette bli en finfin artikkel og et løft for vår Wikipedia. Finn Bjørklid 14. feb 2009 kl. 15:11 (CET)

Vi får håpe at resultatet blir brukbart. Når det gjelder fletting så tenker jeg mest på redigeringshistorikken; når artikkelen er ferdigstilt skal den flettes over til den egentlige artikkelen, Hamlet, og da bør (etter sigende) all historikken fra «sandkassen» min følge med. Altså var det feil slik jeg først gjorde på Arafat-artikkelen, nemlig å klippe og lime teksten over til artikkelen. Jeg skal gi dette et forsøk og se om jeg får det til. Mvh Tpb 14. feb 2009 kl. 15:16 (CET)

Lykke til. Jeg roter rundt i bokhyllene mine og finner ikke helt min Shakespeare-bok på norsk. Jeg fant to bøker av Homer, en på bokmål og en på nynorsk, med samme innhold. Sånn er det alltid, jeg finner aldri den jeg egentlig trenger. :-) Finn Bjørklid 14. feb 2009 kl. 16:52 (CET)

Jeg har lagt inn litt mer, hvis du har tid til å se på det som er markert med fyldig tekst så er det flott. Bare å rette direkte i teksten; forslagene dine er som regel utmerkede. Jeg har lagt inn neste delavsnitt som skjult tekst. Planlegger å ta det en av de nærmeste dagene. PS: Jeg er veldig usikker på hva som bør gjøres med sitater – det er ikke alltid jeg finner formelle oversettelser. Noen steder, som f.eks. her, vil oversettelsen (som skal være riktig) bli så forskjellig bygd opp fra den engelske at de litterære virkemidlene som nevnes egentlig ikke er i bruk. I dette tilfellet inneholder den engelske originalteksten asyndeton, mens det i den norske oversettelsen er lagt inn en konjunksjon. Dermed faller litt av poenget med å nevne dette litt bort. Et annet sted taler den engelske artikkelen om «ni minneverdige ord», mens det blir kun åtte i den norske oversettelsen. Ikke lett dette her. Mvh Tpb 16. feb 2009 kl. 00:04 (CET)

Flott, jeg skal se på det, ikke i kveld, men sannsynligvis i morgen. Når det gjelder sitater fra Shakespeare skal vi ikke forsøke oss på en oversettelse. Så sant vi ikke finner norsk (trykt) oversettelse bruker vi engelsk original. Er det andre sitater, altså ikke-litterære sitater, kan vi bare oversette. Finn Bjørklid 16. feb 2009 kl. 00:11 (CET)

Artikkelen Mytologi, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi imøteser flere vektige bidrag. Mvh MHaugen 17. feb 2009 kl. 00:20 (CET)

Det var også en lærerik artikkel å skrive. Finn Bjørklid 17. feb 2009 kl. 00:23 (CET)

Jeg likte denne artikkelen meget godt. Morsomt å lese en så omfangsrik og detaljert artikkel. Jeg har førøvrig et par innspill til den. [1] «en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie» er neppe særlig treffende for «mytologi». Kanskje «legendarisk lærdom» kan være i nærheten, men selv ikke dette treffer egentlig det mytiske. Myto-logi må heller betegnes som læren om beretninger med overnaturlige momenter som beskriver eller forklarer forhold i den kjente virkelighet. Men ordet brukes også om disse fortellingene selv. Svakheten ved den innledende definisjonen er at den kunne anvendes om en videre sjanger - som f. eks. historie, eventyr og fabel - og dette er ikke i tråd med hvordan begrepet mytologi har vært brukt. [2] Videre brukes ordet myte, eller mytologi som feilaktige overtroiske forestillinger om ting som ikke eksisterer i virkeligheten (dvs. om falsk virkelighet). Dette er det bærende i R. Barthes bok «mytologier.» De gangene det brukes i Det nye testamentet handler det om overtro og falskhet (1 Tim 1:4; 4:7; 2 Tim 4:4; Titus 1:14; 2 Pet 1:16.) Jeg synes artikkelen du refererer til i Encyclopedia Britannica 1911 hadde en bra start. Hvis du er interessert i hva jeg selv har skrevet om dette: Side 28-31 (4 sider) i www.geocities.com/jvarhaug/Avhandling.pdf -. Ellers vil jeg gjerne igjen berømme artikkelen, innspillet er ikke ment som negativ kritikk, men som - nettopp et innspill.Jvarhaug 25. feb 2009 kl. 18:04 (CET)

Etter jeg hadde skrevet her, leste jeg resten av den lange artikkelen din. Du har et fabelaktig stofftilfang. Det kan godt være at du anser deg for ferdig med artikkelen, og da er det ikke verdt å kommentere mer.Jvarhaug 25. feb 2009 kl. 19:07 (CET)

Det er helt ålreit, alle artikler på Wikipedia er dynamiske, og vil bli oppdatert over tid. Det er alltid et valg hvor lange eller hvor korte en artikkel skal være, hvor dypt man skal gå inn i en problemstilling og lignende. Flere hjerner ser sakskomplekser fra flere sider. Jeg leste de avsnittende du nevnte og det var spennende materiale. Jeg tror absolutt dette kan legges inn, men kanskje det er enklere for deg å benytte din tekst enn det er for meg? Hodet mitt går litt mange veger nå og jeg føler meg litt spredt i mange emner, slik at jeg tror ikke jeg umiddelbart kan redigere akkurat denne teksten, men over tid vil jeg se på den. Finn Bjørklid 25. feb 2009 kl. 23:25 (CET)

OK. Jeg er litt redd for å rote i denne innholdsrike artikkelen, siden det kan gi meg et besserwisser-stempel som jeg helst ikke vil ha (Jeg har jo allerede kuppet et av dine emner - fruktbarhetsreligion). Samtidig som jeg mener at det finnes en del både språklig og begrepsmessig rot i denne mytologi-artikkelen. Det er følgelig en omfangsrik og god artikkel, som burde vært mer konsistent. Jeg håper du ser på det - en gang i fremtiden (som du sier). Lykke til med de mange veiene i hodet :), jeg sliter av og til med samme problemet.Jvarhaug 26. feb 2009 kl. 11:37 (CET)

Det er et komplekst emne, men du skal ikke være redd for å bidra og endre. "Mine" beste artikler har blitt så bra som de er nettopp for at andre har bidratt og redigert dem. Hvis du mener (hvilket du gjør) at det er begrepsmessig rot i artikkelen er det til det beste for artikkelen om du tar grep. Jeg stiller meg ydmyk overfor kunnskap og har intet eierforhold til artikkelnavn. Mange av de artikler jeg har bidratt på er de som jeg mener jeg kan bidra til å gjøre dem mer omfattende og forhåpentligvis bedre. Jeg tok i sin tid et tak i artikkel Fjord, og den inspirerte mange andre slik at mitt opprinnelige bidrag er langt vanskeligere å se nå, men det er helt i orden - det er Wikipedia på sitt beste. Den fruktbare halvmåne er så bra som den er nettopp for at særlig Bjoertvedt med sin fagkunnskap tok grep om den. Du skal derfor ikke være redd for å bidra på artikler som jeg har satt i gang, for jeg gjenkjenner gode intensjoner og fagkunnskap.

Akkurat nå (i dag og i morgen, denne uka...) kan jeg ikke love å bearbeide Mytologi med en gang, men min samvittighet vil selvsagt føre meg tilbake til den. Har du lyst, inspirasjon, kunnskap etc bør du absolutt bare ta et tak med den før jeg gjør det. Nye øyne ser det som gamle øyne overser. Gode venner hjelper hverandre til å fremstå best mulig. Finn Bjørklid 26. feb 2009 kl. 14:57 (CET)

Takk skal du ha. Jeg tror her jeg fisker etter tillatelse til å røre ved denne artikkelen, og jeg er glad at du gir denne tillatelsen. Allerede før jeg skrev det du leste brukte jeg mye energi på dette emnet, og det er nå snart seks år siden. Så hvis energien min tillater det, vil jeg bearbeide artikkelen - iallfall forsiktig. Jeg synes forøvrig at holdningene du uttrykker i forhold til wikipedia er noe som kan utvides til en livsfilosofi som jeg gjerne slutter meg til.Jvarhaug 26. feb 2009 kl. 16:25 (CET)

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at Teogoni omdirigeres til Hesiods Theogoni. Det vil si at det mangler en artikkel om dette generelt (parallelt til Kosmogoni og Antropogoni), hvis noen skulle føle seg kallet. Ellers en veldig interessant artikkel. Wikijens 26. feb 2009 kl. 19:21 (CET)

Ikke bare bare det. Det ser faktisk ut som det er jeg som har laget omdirigeringen også. Det er mulig jeg hadde tenkt ut noe lurt da jeg gjorde det, men det virker ganske dumt nå. Jeg skal se på om jeg finner en bedre løsning. Det er forøvrig betryggende at vi har oppmerksomme folk tilstede her ellers vil man (jeg) skli oftere på glattisen enn man (jeg) tilsynelatende gjør. Takk for vennlige ord om artikkelen. Den er grunnlaget for en mengde andre, dvs at den er utgangspunktet eller den som definerer alle de andre artiklene vi har om mytologi og jeg er derfor veldig for at det skal bli så god som mulig. For øyeblikket er den bedre enn den tilsvarende engelske, men vi har selvfølgelig høyere ambisjoner enn som så... ;-) Finn Bjørklid 27. feb 2009 kl. 01:31 (CET)

Andre språk omdirigerer også til Hesiod. Jeg sjekket dansk, engelsk, gresk og tysk. Kun tysk artikkel de:Theogonie nevner kort i innledningen begrepet generelt, men ellers omhandler artikkelen Hesiod. Jeg laget en miniartikkel basert på Antropogoni. Den bør forbedres, men kan vel være en start. Ut i fra lenkene til siden kunne det kanskje være noe fra indisk mytologi som kan legges til. Mvh. Wikijens 27. feb 2009 kl. 12:19 (CET)

artikkelen Jordan Galland:O)

Bubblycanuck 22. feb 2009 kl. 17:30 (CET)

No problem, fortsatt god helg. Finn Bjørklid 22. feb 2009 kl. 17:32 (CET)

haha ! you did that so fast! Bubblycanuck 22. feb 2009 kl. 17:34 (CET)

Faster than Lucky Luke. Finn Bjørklid 22. feb 2009 kl. 17:35 (CET)

haha! I hope I dont seem greedy, but could you fix the Swedish one as well :O)

Bubblycanuck 2. mar 2009 kl. 15:49 (CET)

Hei, kan du ta deg av Spekkhugger? Den er flytta med kløpp og lim metoden og har mista hele historien sin. Det er da ikke rett? 193.200.150.82 26. feb 2009 kl. 10:22 (CET)

Jeg har sendt spørsmålet over til KEN. Hvis ikke han vil/kan får han sende stafettpinnen videre. Finn Bjørklid 27. feb 2009 kl. 01:23 (CET)

Done. De siste endringene etter den ble flyttet er ikke med, men det får bare være. Har gitt beskjed til han som flyttet og la de inn. KEN 27. feb 2009 kl. 01:38 (CET)

Flott! Finn Bjørklid 27. feb 2009 kl. 09:01 (CET)

Jeg ser du har laget et kart over Santorini: Fil:Santorini-map.jpg. Jeg mener det er noen smaafeil der. Har du fortsatt filen i et format som kan endres? Det jeg mener boer endres er Agrios Georgios -> Agios Georgios (regner med det er en trykkfeil) og Magalohori -> Megalokhori (a for e regner jeg med er trykkfeil, mens h i stedet for kh saann sett er greit, men tror det er vedtatt paa nowp at vi transkriberer med kh, saa det ville vaere fint om kartet stemmer overens med evt. fremtidig artikkel. I tillegg burde vel strengt tatt Oia kun hete Ia etter vaare transkripsjonsregler, men det er kanskje greit aa beholde den som Oia. Til slutt ville det vaere fint om du kunne legge til Athinios, som etter hva jeg forstaar er havnebyen (har aldri vaert der, saa kan hende jeg tar feil). Haaper ikke det var for mye aa be om. Paa forhaand takk :-) Wikijens 26. feb 2009 kl. 20:26 (CET)

Det er en stund siden jeg lagde denne, og da som en vennetjeneste. Jeg hadde vel et dårlig utgangspunkt siden en del av navnene har blitt trykkleifer, eller jeg selv glimset. Uansett, jeg har kjørt et søk på PCen og kom opp med intet, hvilket tyder på at originalen må ha ligget på en annen PC, eller at jeg ikke fant verdi i å ta vare på originalen. Men, det er ikke vanskelig å å lage et nytt hvis det er om å gjøre. Hvis du har bedre kilde-kart (i form av jpg) som kan brukes som referanser kan du maile dem til meg. Hvis du har behov for å forklare hva du vil ha spesifisert kan du legge det inn i f.eks. en PowerPoint-fil. Finn Bjørklid 27. feb 2009 kl. 01:20 (CET)

Hei. Jeg har lastet ned filen og markert med rødt navnene jeg mener bør endres. Jeg har i tillegg lagt til et par steder, der hvor det allerede var prikker på kartet, men ikke navn. Til sist har jeg markert med piler noen av stedene, hvor det ser ut til at de er noe upresist plassert på kartet. Tenkte å sende deg denne filen + et par kart som kan brukes som referanser pr e-post, men hvor finner jeg din adresse? Mvh. Wikijens 27. feb 2009 kl. 14:12 (CET)

To steder, enten øverst på min brukerside, eller på denne siden - se i venstre marg, «E-post til brukeren». Finn Bjørklid 27. feb 2009 kl. 17:47 (CET)

Jeg fikk ikke noe svar på Torget, og siden til Ulflarsen kunne jeg ikke skrive noe på (fikk bare "Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden på grunn av: Denne siden er sperret for redigeringer; det kan være flere grunner til dette, se Project:Beskyttet side. Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden:"), så jeg prøver å spørre deg:
Nå har jeg scannet første bok av Diriks[1] og linket til den fra artikkelen om han. Er alt i orden, eller er det noe jeg bør forandre på før jeg for alvor begynner med andre bok (som forresten er mye større, der er det nok over 100 tegninger)? Se forresten [2] for et par test-scans fra andre bok.
Hva må jeg forresten gjøre for å bruke kontoen "Cfd" også her på Wikipedia? Jeg fikk ikke lov til å registrere den her (som det står på Torget), så jeg måtte opprette en ny konto. Jeg vil gjerne ha samme konto på Wikimedia og Wikipedia, det blir litt enklere da. Cfd (1814) 1. mar 2009 kl. 21:35 (CET)

Larsens side er stengt for redigering. Det har ingenting med deg eller meg å gjøre, men av andre grunner. Nå er det egne administratorer for Commons og jeg er bare en vanlig bruker der. Men det ser greit ut for meg. Du har skannet sidene, lastet dem opp på Commons, og gitt dem kategori. Nå kan disse bildene brukes på andre wikier. Angående felles brukernavn på flere Wikier må du henvende deg til en byråkrat, du finner en liste over dem på denne siden: Her. Ok? Finn Bjørklid 1. mar 2009 kl. 23:41 (CET)

Til Finn; antar min diskusjonsside ble stengt av en eller annen grunn en gang, men du må gjerne åpne den nå, er jo greit å kunne svare om noen har spørsmål om dette eller hint. mvh - Ulf Larsen 2. mar 2009 kl. 16:52 (CET)

Beskyttelsen er avsluttet. Haros 2. mar 2009 kl. 18:07 (CET)

Var innom artikkelen om Diplomatarium Norvegicum og forsøkte å finne en passende illustrasjon, men eneste jeg fant på Commons var en side fra Kongespeilet, og jeg er usikker på om det er den type skrifter DN dekker, kan du se på saken? Vi burde ha en illustrasjon der syns jeg, men var som sagt ikke lett å finne noe... Ulf Larsen 2. mar 2009 kl. 16:48 (CET)

Kongespeilet er et gammel norsk dokument, så det gir et inntrykk uten at det er fullt treff. Uni i Oslo har en side Diplomatarium Norvegicum hvor også en ansvarlig kan kontaktes via mail. Det ligger også lenke til et bilde av et diplom i svarthvitt. De burde frigjøre noe i farger. En obeservasjon: artikkelen vår fokuserer en del på feilkildene, men nevner lite om det estetiske i dokumentene og skriftene. Finn Bjørklid 2. mar 2009 kl. 18:08 (CET)

Alle norgeshistorier med respekt for seg selv pleier å ha en fargegjengivelse eller to av et gammelt pergamentbrev; jeg fant et interessant et, scannet det og la det i artikkelen. Kongespeilet er nok litt på siden. Kåre-Olav 2. mar 2009 kl. 18:20 (CET)

Ikke bare veldig bra - ekstremt bra! Finn Bjørklid 2. mar 2009 kl. 18:21 (CET)

Særdeles bra, og om vi nå får utvidet artikkelen noe så stubbmerkingen kan fjernes så kan det vel hende at vår artikkel vurderes på lik linje, eller bedre enn tilsvarende hos SNL. Personlig får jeg utslett av reklamen der, men det er kanskje bare mitt problem...? mvh - Ulf Larsen 2. mar 2009 kl. 18:30 (CET)

Du er ikke alene, men ettersom de ikke har forstått at plagsom reklame (med levende bilder fx.) irriterer, ser jeg ikke lenger reklame der. Haros 2. mar 2009 kl. 18:51 (CET)

Jeg er ytterligere en puritaner som også rynker pannen over reklamen. I tillegg har en del av reklamene en tendens til å henge fast på skjermen når jeg skroller og dekke teksten før den forsvinner igjen. Lite gøy. Om ikke annet bør noen og enhver se hva man slippe drasse med på Wikipedia - folkets eget leksikon, «vår musikk mot deres muzak».

Ellers bør vår tekst frigjøre seg mer fra som avskrift fra UiOs tekst. Jeg tror nok det er mer som kan omtales utover de rent formale beskrivelsene. Selv skal jeg utvide vår artikkel Volund i dag, som med sin ene linje er akkurat halvparten som lang som SNLs. Finn Bjørklid 2. mar 2009 kl. 18:58 (CET)

Hei Finn. Jeg er meget godt fornøyd med din artikkel om Didrikssagaen. Det er alltid spennende å lese hva du legger inn. Flott at du står på for oss alle i folkeopplysningens tjeneste. Erik Henning Edvardsen 3. mar 2009 kl. 23:37 (CET)

Takk for det. Blir vel nødt til å se på Sigurd Fåvnesbane, som er kort og upresis, og ikke minst Nibelungenlied som vi mangler helt. Finn Bjørklid 3. mar 2009 kl. 23:39 (CET)

I alle dager! Sistnevnte artikkel ble også veldig fin. Mvh Tpb 5. mar 2009 kl. 18:35 (CET)

Kan det tenkes at Nibelungenlied kan legges fram som Anbefalt-kandidat? Mvh MHaugen 31. mar 2009 kl. 23:27 (CEST)

Tja, det er mest en oversettelse, eget selvprodusert bidrag er ikke så mye her som ved andre artikler. Ved å titte på den ser jeg at den har få referanser og ganske mange røde lenker. Kanskje best at denne legges på is inntil vi kan kvalitetssikre den med eksterne litterære referanser? Men jeg tror grunnlaget mitt er ganske bra for videre bearbeidelse.

Ellers kan Hamlet med tiden bli en stor artikkel. Det er Tpb som har jobbet med denne, men jeg har lovet å komme med noen bidrag, og jeg håper i påsken å gå igjennom teksten for å sette inn norske sitater, altså ikke egenprodusert oversettelser, men fra Hartvig Kiran. Deretter bør vi nok få flere til å sjekke teksten. Den engelske originalen er ganske grundig, slik at Hamlet kan bli riktig bra, tror jeg. Finn Bjørklid 31. mar 2009 kl. 23:51 (CEST)

Hei, gidder du å gi 217.77.45.9 et opphold? Proteus 5. mar 2009 kl. 14:24 (CET)

Jeg tok saken. In hindsight burde jeg kanskje ha gitt mer enn én dag i går ... — the Sidhekin (d) 5. mar 2009 kl. 14:29 (CET)

Fint. Proteus 5. mar 2009 kl. 14:30 (CET)

Fikk et tips og jeg er enig, marked er endret fra å være en holdbar definisjon og til å få et (snevert) fokus på markedsplass. Jeg tror artikkelen må skrives om slik at definisjonen blir korrekt og så får heller Rørosmartnan være et eksempel på en markedsplass. Helst bør vel dette ut i en egen artikkel om markedsplass. — Jeblad 7. mar 2009 kl. 04:14 (CET)

Det var et forsøk å gi teksten litt mer kjøtt, og jeg lånte fra blant annet nynorsk wikipedia. Nå var artikkelen svært kort før min endring, kun to avsnitt, slik at min endring nødvendigvis vil prege det. Jeg er ikke uenig at det som jeg legger til selvsagt gir artikkelen et annet tyngdepunkt, men det er feil å si at definisjonen endret, kun fokus er endret. Det er selvsagt åpent for enhver annen, også den som tipser, å utvide artikkelen i andre retninger slik som siste avsnitt åpner for. Er ikke det som er i Wikipedias ånd? Finn Bjørklid 7. mar 2009 kl. 09:23 (CET)

Jeg synes på ingen måte denne artikkelen har fått et snevert fokus med Finns utvidelse, tvert om vil jeg si at artikkelen er befridd fra å ha et snevert fokus på marked som i markedsøkonomi. Finn Rindahl ^disk. 7. mar 2009 kl. 09:39 (CET)

Jeg kastet et raskt blikk på andre wikiartikler, og jeg kan ikke se at jeg urettmessig har snevret inn artikkelen som låser den i et syn. Men ålreit, jeg har utvidet litt mer, uten at det skal være mitt ansvar alene, og gitt begrepet en referanse. Om den trengs ytterligere utvidelse av markedsøkonomi er det åpent fram for enhver som måtte ønske det. Finn Bjørklid 7. mar 2009 kl. 09:46 (CET)

Mitt poeng er at definisjonen nå er blitt sekundær i teksten. Det kan godt være at den opprinnelige definisjonen hører hjemme på markedsøkonomi, og at markedsplass er en riktigere bruk av begrepet. Problemet er at vi har en del korte artikler med definisjoner som er holdbare og som blir utvannet under konkurransen fordi det er lett å utvide dem, men da forsvinner definisjonen. — Jeblad 7. mar 2009 kl. 12:31 (CET)

Er ikke det noe av poenget med å utvide en stubb, at man går fra en enkel definisjon av begrepet til en grundigere behandling av fenomenet? — the Sidhekin (d) 7. mar 2009 kl. 12:42 (CET) Rene begrepsdefinisjoner er vel heller Wiktionarys domene?

Ok, nå er du bruker:finn (nn) og jeg er bruker:finn (nb), hvem av oss fortjener å bli bruker:finn.no?? Finn Rindahl ^disk. 29. mar 2009 kl. 01:39 (CET)

Personlig ble jeg sendt inn i en identitetskrise. Kanskje vi burde finne (!) opp en tredjeperson som kan være oss begge? Finn Bjørklid 29. mar 2009 kl. 01:47 (CET)

Jeg er først og fremst glad for at du er deg selv igjen ;) Finn Rindahl ^disk. 29. mar 2009 kl. 01:49 (CET)

Ikke godt å si om det stemmer, men det nærmer seg kanskje. Finn Bjørklid 29. mar 2009 kl. 03:04 (CEST)

Finn Rindahl 29. mar 2009 kl. 03:09 (CEST)

Neiognei!!! Nå tror jeg finnene våre har funnet seg til fant. Jeg tror jeg snur og sover av meg sommertidssjokket i stedet. Dere får bare håpe at ikke Blomsterfinn bidrar til forlengelse av finnekrisen. Med glede: Bjørn som tegner 29. mar 2009 kl. 11:27 (CEST)

Hei, kunne du tatt en titt på Biblioteket i Alexandria? Der ser ut som om noen har slengt på hele skolestilen sin på slutten der. Hildekd 31. mar 2009 kl. 19:47 (CEST)

Du har rett. Det virket som noe som knapt var relevant, så jeg tilbakestilte. Finn Bjørklid 31. mar 2009 kl. 22:29 (CEST)

Takk! Hildekd 1. apr 2009 kl. 20:46 (CEST)

Artikkelen Rolf Krake, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi imøteser flere vektige bidrag. Mvh MHaugen 31. mar 2009 kl. 21:31 (CEST)

Gratulerer, Finn! Det var skikkelig godt håndverk! Mvh, Bjoertvedt 1. apr 2009 kl. 02:32 (CEST)

Takk for det, hyggelig med ros. Finn Bjørklid 1. apr 2009 kl. 08:53 (CEST)

Her hadde to artikler med språkmangler blitt nesten utradert i ren kopiering av svenske artikler, Håtunaleken og Nyköpings gjestebud istedenfor å flette inn innholdet fra de svenske i en oppdatering av de eksisterende artiklene. Og atpåtil hadde man vært frekk nok å kalle dette «oppdatering» når den egentlige skulle het «rekonstruksjon» ved utradering. Jeg er ikke i tvil om at det kan være rettmessige sett, men det er ikke bra at man hadde valgt å utradere eksisterende artikler for ren kopiering på et rent språkmessig grunnlag, for da måtte jo mesteparten av alle artikler med utenlandske tema utraderes. Jeg har alltid forsøkt å vise respekt for de som hadde vært med på å lagre ut stoff i eksisterende artikler, og dette deles av de fleste wikipedianere her. Heldigvis er det meget få som ikke hørt til regelen, og kom med denne kritikken fordi man hadde valgt den letteste utveien uten å vise noe anerkjennelse eller respekt utover egne dømmekraft. Nå er det to norske artikler blitt de reneste kopier av svenske artikler. Dette vil bli lagt merke til, og det vil så klart ikke være noe oppmuntring. Jeg er av den mening om at det verste burde man flettet inn noe mindre fra den forrige varianten av artikkelen, men her hadde man gått for langt. Dette er ikke god oppførsel for å si det mildt. Forresten kom jeg over dette ved ren tilfeldighet... Varulv2468 8. apr 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er delvis flettet, men hovedsakelig basert på ny tekst fra engelske og svenske Wikipedia som er mindre tendensiøs enn den teksten som opprinnelig var der. Beklager, men vi må rydde opp i dårlig skrevne artikler. Finn Bjørklid 8. apr 2009 kl. 23:47 (CEST)

Neste gang, ikke kopierte så meget at artikkelen tar preg av det. En rekonstruksjon er lettere å akseptere enn en falsk «oppgradering» så lenge artikkelen består. Har ikke noe at artiklene skulle slettes eller omskrives så massivt til det ugjenkjennelige, men det burde ikke være så åpenbart som med disse to artikler. Varulv2468 9. apr 2009 kl. 00:22 (CEST)

Den opprinnelige teksten var så vanskelig å bearbeide på grunn av direkt dårlig og tvilsomt språk at det var lettere å lage en ny tekst enn å bearbeide det som var der. Wikipedia skal framstå som et seriøst leksikon og da kan vi ikke ha uleksikalske og språklig svake artikler. Nå er artiklene på høyde med de på engelsk og svensk Wikipedia. Finn Bjørklid 9. apr 2009 kl. 00:33 (CEST)

Wikipedias ånd er ikke å bli «leksikalsk», dette har vært diskutert før, men å bli «encyclopediansk» med folkelige medvirkning. SNM for tiden virket ikke akkurat så opptatt av å fremstå som «leksikalsk» for tiden...! Vennlig tenker at Wikipedia er ikke ment for akademiske bevandrede fåmannsvelde, men for frivillige bidrag fra alle og enhver som kan delta. Språk kan man klaget over, men når en ønsket å utforme en egne «leksikalsk standard», da har man ikke respekt for Wikipedias grunnleggende prinsipper som jeg hadde sagt flere år før. Dette burde vi ikke krangler over, men det burde understrekes at Wikipedia er basert på frivillighet og villighet til å bidra. Neste gang du skal rekonstruere en ny artikkel, så må du ikke gjøre det SÅ åpenbart. En rekonstruksjon skal står for seg selv slik at tidligere bidragsytere ikke følt seg krenket eller irritert. Varulv2468 9. apr 2009 kl. 02:12 (CEST)

Med andre ord: Mer fantasi i utarbeidering fremfor ren utradering og kopiering. Varulv2468 9. apr 2009 kl. 02:16 (CEST)

Beklager, men det er ikke dine private artikler som kan stå urørt. Vi har ansvar for opprettholde et visst minimum av kvalitetsstandard på Wikipedia. Det har du blitt fortalt før. Finn Bjørklid 9. apr 2009 kl. 03:34 (CEST)

Støtter Finn 100% her. Når artiklene er skrevet med et så dårlig språk at det er vanskelig å forstå budskapet, burde Varulv være glad for at noen bruker tid på utbedre dem (istedenfor å bare slette dem, som er det enkleste). Mvh Aldebaran 9. apr 2009 kl. 03:43 (CEST)

Jeg skal si det igjen om man ikke har forstått budskapet: Utradering og kopiering virket for søkt. Om artikkelen slettes eller ikke, er ikke hva jeg er opptatt av. Hva som må til, er at artikkelen skal beholder sin særpregenheten. Ren kopiering av artikler i andre språk når man utradere eldre artikler sitter ikke godt med meg. Kvalitetsstandard er det ikke noe problem med, men «leksikalsk standard» kan blir vanskelig for folk å forholde seg til. Kvalitet er meget bra, leksikon er å stille litt for høyt. Dette hadde jeg sagt før. Wikipedia er for vanlig folk. En rekonstruksjon er ikke et problem- men leseren burde ikke ser dobbelt, da burde man ha noe som skilte litt. Varulv2468 9. apr 2009 kl. 05:37 (CEST)

Når språket er så dårlig at vanlige folk ikke forstår det som står der, må noe gjøres. Jeg har selv brukt MANGE timer på å oversette artikler etter deg. Når en annen språkversjon finnes, er det enklere å oversette fra denne, siden det av og til ikke er mulig å forstå hva som menes i originalteksten. Artikkelen har jo ingen verdi hvis folk ikke forstår det som er skrevet, derfor er en oversettelse bedre, siden den i det minste gir mening. Aldebaran 9. apr 2009 kl. 05:45 (CEST)

Litt fantasi om jeg må ber? Selv om bare én setning er tilbake, så kan man ikke bare oversetter rett på saken. Forresten, hadde det ikke vært en debatt om at man burde gitt litt kreditt til de originale artiklene man oversetter fra, hvis det er så total som i denne tilfelle her? Særpregenhet mellom artiklene om det samme tema er godt å ha. Varulv2468 9. apr 2009 kl. 05:54 (CEST)

Jeg skjønte ikke helt det siste innlegget ditt. Kan du uttrykke deg på norsk? Aldebaran 9. apr 2009 kl. 06:06 (CEST)

Fantasi. Artiklene skal være forskjellige fra hverandre med egne særpregenhet. Å utradere er en ting, å rekonstruere er en ting, direkte kopiering er noe annet. Det har vært en debatt hvis jeg ikke husket feil, om bokstavelige oversettelser. Ser de svenske og deretter sammenligne med de norske, så forstår du at det var virket litt for rett på saken. Saken er ferdig for min del, jeg håper at neste gang Bjørklid skal rekonstruere en andre artikkel, burde han oppviser litt mer enn «utradere, klippe inn, kopiere». Enhver bidragsyter skal sette deres preg på den gjeldende artikkelen. Også Bjørklid. Varulv2468 9. apr 2009 kl. 06:47 (CEST)

Det skal ikke være nødvendig i en leksikonartikkel å ty til fantasi for å danne seg et bilde av hva som blir forsøkt formidlet. Uttalelsen om at «Enhver bidragsyter skal sette deres preg på den gjeldende artikkelen» er jeg ikke enig i. Bidragsytere skal IKKE sette sitt preg på artikkelen, siden det strider mot prinsippet om objektivitet. Det er heller ikke noe krav om at «Artiklene skal være forskjellige fra hverandre med egne særpregenhet» (jeg gjetter på at du mener særpreg i den norske artikkelen i forhold til den svenske). Wikipedia skal formidle kunnskap - noe du tydeligvis har mye av - og det forutsetter at språket er forståelig. At du føler deg krenket, er leit, men det viktigste på Wikipedia er tross alt at leserne har utbytte av artiklene i form av økt kunnskap. Aldebaran 9. apr 2009 kl. 07:12 (CEST)

Jeg var ikke krenket. Jeg simpelt etterlyste større forskjell mellom de norske og de svenske artikler. Forresten er språket mitt kanskje bedre nå...Varulv2468 9. apr 2009 kl. 07:31 (CEST)

Til Varulv2468: Finn Bjørklid og Aldebaran er blant de beste bidragsyterne vi har på Wikipedia på bokmål/riksmål. Jeg har lært mye av de to og er svært glad for at de begge er så produktive her. Jeg kan se at du har forbedret språket, men jeg tror du gjør klokt i å ta imot den høyst velmente korreksjon som de to herrene gir dine artikler. mvh - Ulf Larsen 9. apr 2009 kl. 08:28 (CEST)

Hvorfor nominerer du ikke denne artikkelen for sletting? — the Sidhekin (d) 9. apr 2009 kl. 18:10 (CEST)

Jeg er ikke sikker på saksgangen. Var det så at denne skal stå en uke først? Finn Bjørklid 9. apr 2009 kl. 18:24 (CEST)

Hvis du mener en artikkel ikke kan bli brukbar er det jo bare å nominere. Hadde vært greit å avrunde denne diskusjonen snart. Jeg har vært blant de som mener at denne kunne bli tålelig, men jeg ser jo at mange med erfaring mener det blir for tynt. Ooo86 9. apr 2009 kl. 18:47 (CEST)

Jeblad kan tolkes slik, men jeg tror ikke det er vanlig saksgang. Vanlig saksgang vil heller tilsi at artikkelen får en uke på seg etter slettenominering, med mindre den oppfyller kriteriene for hurtigsletting eller det er opplagt hvilken vei diskusjonen går. — the Sidhekin (d) 9. apr 2009 kl. 18:49 (CEST)

Det er ikke akkurat det jeg synes er produktivt å drive tiden min på Wikipedia, men jeg har akkurat stemt for slett for en tilsvarende tøvete artikkel som som denne. Det er trist og beklagelig at Wikiepdia skal bli søppelkasse for artikler av denne typen. Akk. Finn Bjørklid 9. apr 2009 kl. 18:54 (CEST)

Angrer nesten på mitt eget engasjement og tidsbruk her, jeg. Men, hvis det er mange som mener at dette er forbi grensen for et omfattende leksikon og kun er parodisk, så burde det vært truffet en endelig avgjørelse snart. Ser jo at dette er helt i grenseland, og jeg kan ikke referansebelegge dette på den måten som noen krever her.. Ooo86 9. apr 2009 kl. 19:05 (CEST)

Engasjementet ditt er ærlig nok, men stundom blir vi alle for nærsynte på Wikipedia og vi trenger å løfte blikket litt og se det store bildet. Mange mener at alt som er «informasjon» er også leksikalsk, men så enkelt er det ikke. Vi må passe på at vi ikke blir parodiske (og således legger oss åpen for berettiget kritikk) eller styrt av marginale særgrupper som forsøker teste Wikipedias grenser (med samme resultat). Finn Bjørklid 9. apr 2009 kl. 19:46 (CEST)

Det ser egentlig ikke ut som det lar seg gjøre å stoppe artikler som upassende. Eller er det? Har du noen gang vurdert å gi deg etter slike diskusjoner? Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 14:34 (CEST)

Det er noen tullinger som forstyrrer Wikipedia for forstyrringens egen skyld og de kan selvsagt ødelegge prosesser, men i lengden klarer de bare å forlenge det hele. Disse artiklene kommer til å forsvinne. De har selvsagt ingenting på Wikipedia å gjøre. Finn Bjørklid 13. apr 2009 kl. 14:42 (CEST)

OK, da er det tid for å sette strek for mitt engasjement i dette emnet, og forhåpentligvis for alle tilsvarende emner i all evighet ;)Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 15:32 (CEST)

Wikipedia er et underlig demokrati hvor også det middelmådige har en stemme, eller to, men over tiden vinner kvalitet fram. Det er viktig at vi markerer fornuft, selv om det synes nyttesløst i øyeblikket, og det er selvsagt grenser på hva og hvor mye man skal engasjere seg. Og til ditt innledende spørsmål, jeg finner meg gjerne et lite hjørne i Wikipedia og jobber med det for en tid - vi klarer jo aldri å ta hele Wikipedia inn over oss uansett. Finn Bjørklid 13. apr 2009 kl. 15:53 (CEST)

Rart at jeg nesten alldtid kommer i bedre humør av å lese det du skriver. Hvis det bare finnes 10 rettferdige så får det vel være nok som det heter (1 Mosebok 18:32) (hehe). Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 16:58 (CEST)

He-he. Kurt Vonnegut har en bok kalt Fengselsfugl som jeg nylig tittet i på nytt. Her blir en arbeiderleder stilt for retten for agitasjon, og dommeren stiller ham spørsmålet: «Hr. Hapsgood,» sa han, «hvorfor velger en mann av så god familie og med sånn glimrende utdannelse å leve slik De gjør?» «Hvorfor?» sa Japsgood. «På grunn av Bergprekenen, sir.» Og Bergprekenen sier vel blant annet at «alle de som sørger, skal få trøst...» Vi kan håpe. :-) Finn Bjørklid 13. apr 2009 kl. 17:16 (CEST)

Får håpe at artikkelen blir forbedret over tid når den blir glemt av de mest ihuga, så den i alle fall ikke er direkte feil. Men hva vet vel jeg, «jeg er for dum til å være mann, jeg har ikke vett som et menneske.» Ordspr 30.2 — Jeblad 13. apr 2009 kl. 20:25 (CEST)

Du må nok ommøblere dansken din ennå en gang. Nå ble han densk, men skulle vel heller likt å være av Danmark? Med uforbederlig ønske om fortsatt god påske ;--D) Bjørn som tegner 13. apr 2009 kl. 00:04 (CEST)

Jeg lagret litt raskt, men jobber på og håper å rette feilene som måtte oppstå. Finn Bjørklid 13. apr 2009 kl. 00:06 (CEST)

Vettevel! Det var bare så kjekt med et påskudd til å hilse på. Bjørn som tegner 13. apr 2009 kl. 00:09 (CEST)

Hyggelig det, du får se over når jeg har lagret på nytt om en stund. Finn Bjørklid 13. apr 2009 kl. 00:10 (CEST)

Du var bare et lite minutt fra å miste det påskuddet ;), jeg var inne her og skulle si ifra da det plutselig dukket opp «redigeringskonflikt» da jeg trykket lagre - Forøvrig fortsatt god påske til begge to. :) Proteus 13. apr 2009 kl. 00:15 (CEST)

jeg er informasjonsleder i Hole kommune og lenkemne jeg legger opp er svært etterettelige og bør stå som kildematereiale i wikipedia eller på annen måte framkomme under de omtalte og ikke omtalte naturreservater.

Hjelp meg gjerne til å få det til - ta en sjekk på denne siden som jeg er ansvarlig for å så ser du at dette er svært relevant

http://www.hole.kommune.no/index.php?id=39691 Ring meg gjerne på 32161201 mvh Per Mandt

Vi får se på det i løpet av dagen. Wikipedia blir alltid nervøse når det blir masselenket til mengder av sider, men jeg ser at du er seriøs. Vi kan ikke dog ha artikler som kun består av en ekstern lenke, det må være noe informasjon på dem. Men som sagt jeg kommer tilbake til det. Finn Bjørklid 15. apr 2009 kl. 11:13 (CEST)

Hei, det var to vandaler etter hverandre på artikkelen, så du tilbakestilte bare den første. Jeg ordnet det etterpå, men ville bare fortelle deg det. KEN 23. apr 2009 kl. 11:48 (CEST)

Ah, ikke alltid lett å se alt. Finn Bjørklid 23. apr 2009 kl. 12:13 (CEST)

Hei Finn. Takk for hjelp med artikkelen. Jeg merket meg en redigering som produserer litt dårlig norsk dog: "Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskaplig metode er at alle fakta". Jeg vet ikke hvor populært det er å redigere endringer av administratorer i Wiki-miljøet, så jeg tar det opp med deg her istedet. Kenneaal 24. apr 2009 kl. 02:58 (CEST)

Jeg endret innledningen som en hentydning, og du kan selvsagt endre den igjen om du mener du har en bedre formulering. Artikkelen var merket under bearbeidelse, og jeg respekterer at du da jobber med den. Om jeg er admin eller ikke har ingen betydning - jeg eller en hvilken som helst annen admin er å betrakte som en hvilken som helst annen bruker og artikkelforfatter. Mitt forslag var at artikkelen burde (som et forslag) starte med selv begrepet i halvfet, resten var bare en formulering i henhold til det. Du jobber videre med artikkel med dette som et innspill, intet annet. Finn Bjørklid 24. apr 2009 kl. 03:06 (CEST)

Som du vel fikk med deg, var vi på ekspedisjon på de kanter i fjor sommer. Jeg har fortsatt på lager en del uopplastede bilder fra div. steder. Hvis du savner noe, kan det slompe til at jeg har litt, selv om jeg ikke turde knipse Bayeuxteppet, men fortsatte nesten hele kysten rundt. (Pt.Raz var en sur fornøyelse med kuling i kastene, men bilder har jeg). Jeg skal følge med og se, men er åpen for spørsmål. Megalitter i metervis har jeg i alle fall mengder av. Fortsatt god! Bjørn som tegner 26. apr 2009 kl. 15:31 (CEST)

Høres helt topp ut. Jeg innså brått at vi måtte skille Bretagne ut som historisk region og administrativ region, og fikk lagt inn egen artikkel om det første. Vi må skyfle tekstene litt fram og tilbake slik at overlappingen kommer i passende doser og er tilpasset hverandre og ikke selvmotsigende. Hovedartikkelen bør være Bretagne tror jeg (om ikke det bør være en samleside). Vår artikkel om dagens franske distrikt, Bretagne, er rimelig kort. Her det plass for store utvidelser, men historiebiten kan være kort i og med at den dekkes delvis av Bretagne (historisk region), og av en kommende artikkel om Hertugdømmet Bretagne, eller kanskje heller Bretagnes historie. Jeg hoppet lett over megalittkulturen i artikkelen om den historiske regionen, men som eller er utrolig spennende, og jeg ser at den biten lettere kan bre seg innenfor en av de andre artiklene. Finn Bjørklid 26. apr 2009 kl. 15:37 (CEST)

OK, så avventer jeg, men gi meg litt meldinger etterhvert som suiten kommer. Bjørn som tegner 26. apr 2009 kl. 17:32 (CEST)

Du trenger ikke vente på meg. Det er litt mer tekst på artikkelen Bretagne og du må gjerne jobbe videre på denne og bruke den som ramme for å legge inn bilder og annet. Men du vil sikkert ha glede av Bretagnes historie - jeg skal påbegynne denne artikkelen som du kan legge til (og evt. trekke fra), foruten også et ålreit sted å legge inn bilder. Finn Bjørklid 26. apr 2009 kl. 18:05 (CEST)

Da har jeg opprettet Bretagnes historie som du kan bidra på om du har lyst. Den er ikke ferdig, men går fram til middelalderen. Jeg skal fullføre den etterhvert. Begynnelsen med steinalderen og megalittkulturen kan du derimot endre slik du selv ønsker. Jeg har av den grunn heller ikke lagt inn bilder. Finn Bjørklid 26. apr 2009 kl. 22:33 (CEST)

Barnenez gikk vi glipp av fordi vi fikk det travelt med å finne Brest og veien ut på de vestligste nesene (bomtur - kart og terreng stemte dårlig, og veiskiltingen var for innfødte) men Carnac og Locmariaquer er noenlunde bra dekket. Tidfestingen kan bli så som så. Locmariaquer-autoritetene hevder at en del av de større steinene (mellom 6 og 20 meter lengde/høyde) er flyttet dit ca. 4300 f.Kr, mens de største fellesgravrøysene kom ca. 4000 f.Kr. Der skal også ha eksistert en ring av megalitter - men desverre, der er bare fundamentene igjen (området har tilnavnet «steinbruddet» av en eller annen grunn). Jeg skal legge inn noen bilder senere - må bare lokalisere brikken først, og laste over. Problemet blir å finne representative fotos, og begrense i forhold til spalteplassen, tror jeg. Dessuten er det noe med hvor faglig tørr stilen skal være, om en kan gi unge lesere litt fargerike knagger uten å fornærme mere professorale sensorer. Slikt som sauebeite lar seg dokumentere ved bilder og brosjyrer, mens århundrenes svinn er nevnt i alle guidebøker. Men nå tar jeg natta. Bjørn som tegner 26. apr 2009 kl. 23:51 (CEST) PS: Jeg har noen vakre gotiske kirke- og klosterruiner når du kommer så langt. DS

Kan Bretagnes historie være en aktuell kandidat til WP:AA?? Mvh MHaugen 30. mai 2009 kl. 09:17 (CEST)

Jeg regnet egentlig med at artikkelen ville bli slettet, og utfra min tolking av diskusjonen så var utfallet gitt uavhengig av referanser, det var mest fornøyelig å se om de hadde mage til å slette en artikkel som var referansebelagt. Over litt tid har jeg fulgt med på slettediskusjoner og det er blitt stadig flere tilfeller hvor en liten gruppe administratorer bruker slettesiden til å fjerne artikler som de av en eller annen grunn ikke liker. Sletting av firmaomtaler og produktomtaler er jo velkjent, men det virker som om det er noe mer. Slettesiden skal være for å kunne ta tak i vanskelige saker, men stadig oftere brukes den for å gjennomføre politisk motiverte slettinger og tilsynelatende rene hevntokter. Jeg vet ikke hva som kan gjøres for å redusere problemet, for problemet er ikke bare knyttet til slettesiden da det også foregår en god del tvilsom hurtigsletting. Det gjør det ikke enklere at mesteparten av det de involverte gjør er helt greit, men så kommer det slengere som er helt spinville – ofte av de samme administratorene. Når problemet tas opp med dem så eksisterer det selvfølgelig ikke. Det kan også virke som om de er klar over at de representerer en mindre gruppering da en del presiseringer av regler har blitt motarbeidet. Det kan også virke som om det her er mer enn bare en tradisjonell konflikt mellom inklusjonister og deletionister, det virker for meg som om det noen politiske understrømmer som slår gjennom. — Jeblad 28. mai 2009 kl. 10:11 (CEST)

Jeg regner med at du nå skriver i generelle vendinger ettersom jeg ikke avga stemme, men kom med et forslag på en mulig kobling til en engelsk artikkel. Problemene med slettingssidene er flerfoldige; noen avgir stemme første gangen og ser ikke tilbake; andre (kanskje ikke nødvendigvis adminer) avgir stemme i henhold til hvem andre som har gitt stemme (og tar da motsatt posisjon uansett hva saken gjelder); etc. Det er altså til tider tendensiøs stemming og meningsutveksling hvor ikke nødvendigvis argumentenes tyngde veier mest. Jeg er heller ikke sikker på hva som kan gjøres, men deltar selv sjelden i disse debattene da de ofte er demotiverende. Jeg tror det var Jens Bjørneboe som en gang sa at «Det du kaller frihet kaller jeg å ta seg friheter...» Finn Bjørklid 28. mai 2009 kl. 10:31 (CEST)

Jepp, så at du ikke hadde avgitt stemme. Det var derfor jeg tenkte det var greit å kommentere. Nei jeg har ingen fasitløsninger, men diskuterte med noen i dag om det finnes noen mulighet for i alle fall å begrense problemet. Vi fant ingen enkel løsning. — Jeblad 28. mai 2009 kl. 18:59 (CEST)

Ideelt bør det være argumentets tyngde som avgjorde, og ikke verdslig opptelling av stemmer, og hvor troll med null bidrag kan krangle seg til en avgjørelse. Jeg tror ikke nødvendigvis det er adminer som et problemet, unntatt at de stundom ønsker en avgjørelse for å komme seg videre, men det går i begge retninger - enten en artikkel blir bevart eller slettet. Finn Bjørklid 28. mai 2009 kl. 23:16 (CEST)

Hello FinnWiki, here's the message I left on your English Wikipedia page:
I wrote a small article en:Melhus church. Almost all references I used are in Norwegian. I submitted the article for DYK consideration, but they ask for somebody, who was not involved with the article to verify my references. If you have a time, maybe you could help? If you do, and my references look OK to you, may I please ask you to go here and post a comment (second article from the top)? Thank you for your time.
--69.181.3.156 30. mai 2009 kl. 04:08 (CEST)

I've been there, adjusted the article (i.e.: removed an amateur source) and could not recommed the article for DYK. MHaugen 30. mai 2009 kl. 09:15 (CEST)

I must agree with Orland, who is well-respected within the Norwegian Wikipedia community - his arguments are solid. Finn Bjørklid 30. mai 2009 kl. 13:24 (CEST)

-

Hei Finn. Jeg har endret ditt kart i tråd med ny nasjonalpark: Lomsdal-Visten nasjonalpark, som ble opprettet på fredag. Håper det er ok. Ellers får vi se og få oss litt søvn! Mvh, Bjoertvedt 1. jun 2009 kl. 04:21 (CEST)

Det er helt i orden. Skulle bare mangle, jeg regner med at det meste jeg gjør på Wikipedia blir endret i årene løp.Finn Bjørklid 1. jun 2009 kl. 12:55 (CEST)

Hei Finn, vil du se over denne og evt. godkjenne? Jeg er usikker, fordi jeg mener at Rollo er omdiskutert, og artikkelen nå fremstår som om det ikke er tilfelle... noorse 5. jun 2009 kl. 11:55 (CEST)

Det er riktig at det er omdiskutert, og det var i sin tid et stridsemne mellom norske og danske historikere hvor de respektive fremmet sin nasjonalitet på Rollo. Begge deler kan begrunnes på kilder, men som det mest med kilder fra middelalderen - de er åpne for tolkning. Ekesmepelvis franske kilder nevner at han var dansk, men ofte ble alle «nordfra» referert til som «danske». Hva som trengs er faktisk et avsnitt som diskuterer problematikken rundt dette, ikke en enkelt referanse som sier at slik var det. Endringen som er gjort nå er i og for seg grei, bortsett fra at det blir unyansert. Finn Bjørklid 5. jun 2009 kl. 12:16 (CEST)

Hm. Hvordan kan den da best løses montro... Fant forresten enda en til deg, det er mye rart som kommer opp når man patruljerer litt, Diskusjon:Tertullianus. Den har nå fått to objektivitetstagger - og slike gamle mannfolk vet jeg alt for lite om til at jeg kan gjøre noe nyttig med slike merker - vil du se? noorse 5. jun 2009 kl. 12:20 (CEST)

Har våget meg, Ragnvald Mørejarl og Gange-Rolv - er det der ok? Kan være at jeg var for komplett, men... noorse 5. jun 2009 kl. 12:30 (CEST)

Flott, jeg skal se om jeg titte litt nærmere på dette i løpet av helga. Finn Bjørklid 5. jun 2009 kl. 14:47 (CEST)

Ser at du har oversatt artikkelen om Tickhill-festningen. Her forekommer ca 15 blålenkede årstall (på no: ikke på en:) Så langt jeg kan se er ingen av de hendelser som artikkelen omtaler gjengitt i årstall-artiklene. Hva er formålet med å lenke slike årstall? KjellG 7. jun 2009 kl. 23:14 (CEST)

Hva er formålet med drive internlenking på Wikipedia?! Sannelig et motiverende spørsmål. Fjern lenkene om du ikke liker dem! Finn Bjørklid 7. jun 2009 kl. 23:36 (CEST)

Hei Finn. Selvfølgelig ser jeg poenget med internlenker, men ikke i slike tilfeller. Å internlenke årstall er for mange en reflekshandling, men jeg ser ikke poenget og da særlig ikke når det som omtales og lenkes fra ikke er reflektert i årstallartikkelen. Jeg tar til etterretning at man hverken på en: eller norsk Lokalhistoriewiki ser det formålstjenelig å internlenke årstall. Som nybegynner på no: var det med stor undring jeg fulgte slike lenker og kom til "ingenting". Mvh KjellG 8. jun 2009 kl. 10:15 (CEST)

Selv om en ikke kommer direkte til noe relevant så har vel internlenker på årstall en viss funksjon, kan være at leseren finner noe fra samme periode som er av interesse. Jeg pleier å lenke til et par årstall i en lengre artikkel og regner med at det holder, resten lar jeg stå uten noen internlenke. mvh - Ulf Larsen 8. jun 2009 kl. 10:54 (CEST)

Hva engelske Wikipedia gjør eller ikke gjør interesserer meg ikke. Jeg internlenker alltid radikalt på de sidene som jeg oppretter, og tar heller jobben med å opprette artikler på de lenkene som er røde, noe jeg har gjort de siste ukene for Rikard I av England. Man kan kanskje diskutere mengden av lenker til årstall, men det er beviselig feil å si at en lenke til årstall går til «ingenting». De går til en side hvor hendelser for dette året er listet (eller kan listes). At de hendelser som omtales på siden ikke omhandles på siden for årstall er ingen automatikk. Enten bør de listes eller ikke, men årstallsiden forteller uansett (om denne siden er riktig satt opp) om andre tilsvarende hendelser for dette året. Hvorfor tror du vi lager kategorier for fødselsår? Det er neppe for å sende ut gratualsjonskort, men fordi interlenking har en tilleggsverdi for artikkelen. Det har normalt sett blitt sett på som en styrke for Wikipedia f.eks. i forhold til Store Norske. Finn Bjørklid 8. jun 2009 kl. 13:16 (CEST)

Basert på tidligere aktivitet og blokkeringer kan du kanskje vurdere en lenger blokkering enn tre dager av 82.134.72.50? - mvh 4ing 9. jun 2009 kl. 09:56 (CEST)

Mulig, jeg måtte gjøre det raskt for å stoppe krabaten der og da. Vi kan gjerne gi vedkommende lengre pause - vedkommende er neppe en konstruktiv bruker. Finn Bjørklid 9. jun 2009 kl. 16:24 (CEST)

Artikkelen om Henrik II av England, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:32 (CEST)

Artikkelen om Lady Jane Grey, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:32 (CEST)

Gratulerer med utmerkelsen, Finn!! ...og god sommer! Bjoertvedt 30. jun 2009 kl. 00:35 (CEST)

Mange takk, og god sommer (og ferie håper jeg) til deg også. Jeg blir hengende ved tastaturet ennå en tid. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 01:07 (CEST)

Det skal fortsatt henges i tastatur, og så er det hytte og ferie. Bjoertvedt 30. jun 2009 kl. 01:09 (CEST)

Artikkelen om Rikard I av England, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 3. jul 2009 kl. 01:09 (CEST)

Artikkelen om Eleanora av Aquitaine, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 13. jul 2009 kl. 14:11 (CEST)

Har pella litt på Jim Reeves. Det var skryteord inni den, og en annongse for en samleboks, og lenker som virka unødvendige. Jeg lot noen av døm stå fordi jeg ikke var sikker nok. Vil du se? Burjy 15. jul 2009 kl. 21:51 (CEST)

Så helt ålreit ut. Du rettet pinlige feilstavinger, fjernet unødvendige superlativer, og videre. Helt ok redigering. Tre eksterne lenker høres også ut som et bra antall, skjønt jeg har ikke skjekket disse. Stol på din egen vurdering på hva som er representativt. Finn Bjørklid 15. jul 2009 kl. 22:24 (CEST)

Ok. Takk, ska prøve. Burjy 18. jul 2009 kl. 09:32 (CEST)

Hi, on Todd og Copper: To gode venner, couldn't you just translate the handing from English? Much shorter version. 68.220.177.114 18. jul 2009 kl. 00:34 (CEST)

I guess you talk about Todd og Copper: To gode venner that has a Danish summary, which I marked as such. Your question should be directed to the writer of the article, not me - I am working on making a Norwegian article of American Literature, a much more important issue.Finn Bjørklid 18. jul 2009 kl. 00:45 (CEST)

The writter obviously doesn't know Norwegian, on the other hand, they seem to know Danish. They also seem to understand how awesome this film is, really, it NEVER gets the recognision that Lion King and Aladdin does, sad. 'Cause I even think it's better than Aladdin! (Although Lion King is slightly better, but still.) 68.220.177.114 18. jul 2009 kl. 02:21 (CEST)

Yeah, don't know much Norwegian, but know plenty of Danish. This film is awesome like you said though, that's why I tried to write a plot for it. Maybe Finn can help after he finnishes that article? And btw, it IS an American film based off of an American book from 1967 that won several awards, similar to Charlotte's Web, which is also American, and won plenty of awards. By E. B. White. Was made in Charlottes tryllevev (1973) and Charlottes tryllevev (2006), as well as Charlotte's Web 2: Wilbur's Great Adventure. The Seventh Brother 18. jul 2009 kl. 02:25 (CEST)

You know plenty of Danish, but write in English? Do you know that Norwegian is quite similar to Danish - if you know one of the languages, you can read the other. Finn Bjørklid 18. jul 2009 kl. 03:32 (CEST)

Well, I write in English as the topic is in such, and what exactally would be the probablem then if knowing one can let you know the other? P. S. I linked to your American literature article on both The Fox and the Hound and Charlottes tryllevev (barnebok). The Seventh Brother 18. jul 2009 kl. 03:59 (CEST)

Well, I have read and corrected some of your contributions on this Wikipedia. With your limited knowledge in Norwegian (and I guess also Danish) you should NOT contribute here. Some of your sentences are complete nonsense, and I just had to delete them. Please contribute to a Wikipedia where you understand the language. Finn Bjørklid 18. jul 2009 kl. 04:18 (CEST)

Hi,

I was trying to fix some interwiki conflicts, but you reverted my edit and blocked me (I changed my IP now). I don't speak Norwegian, but as far as I understand this article is about W:Motorsport and not about W:Auto racing. In case I made a mistake, I apologize. 79.176.28.123 19. jul 2009 kl. 03:20 (CEST)

And in case I made an error, and it seem to be so, I apologize. I will unblock you. Finn Bjørklid 19. jul 2009 kl. 03:31 (CEST)

So, was I right? There is also a problem with the interwiki of this article. Can you fix it or tell me what is the right interwiki for each one? Thanks. 79.176.28.123 19. jul 2009 kl. 03:59 (CEST)

That is nynorsk Wikipedia, but it is the same article as the ones for English and Swedish article the interwiki links goes to. It missed interwiki to nynorsk from this one, the bokmål Wikipedia (and I fixed that one). I have not checked other links. Finn Bjørklid 19. jul 2009 kl. 04:05 (CEST)

Wait a minute, it seem like the two Norwegian Wikipedia seem to make one article of both Motorsport and Auto racing. The conflict is that motorsport mean the same thing in Norwegain (nynorsk and bokmål) as far as I can understand. But then neither is my subject of knowledge. Don't you have question about English history from the middel ages instead? :-) Finn Bjørklid 19. jul 2009 kl. 04:09 (CEST)

OK, I am a little confused now. Motorsport includes any type of vehicle (motorcycles, cars, boats, trucks, etc.) and Auto racing relates only to cars. You are saying that in Norwegain (nynorsk and bokmål) there is no difference and both refered as motorsport, right? If so, we need to decide to which one we link to, because when one article is connected to more than one meaning the interwiki bots stop functioning.

I don't know anything about English history from the middel ages, so I have nothing to ask about it. Anyway, I can help you if you need something in Hebrew. 79.176.28.123 19. jul 2009 kl. 04:51 (CEST)

I wrote the nn article and used the links from here, so that is why nn and no is not linked to eachother. Motorsport is about all kinds of racing involving a motor, while bilsport is about all car/auto(=bil)-related racing. It is not only the article who has wrong nterwikiconflicts, but also no:kategori:motorsport] and evenen:Category:Motorcycle sport has the same wrong links.... Anders 19. jul 2009 kl. 06:13 (CEST)

interwikilinks for article and category on nn should be correct now, but not yet on no. 84.49.147.76 19. jul 2009 kl. 12:25 (CEST)

Can you help me complete the following table?

en	Motorsport	Auto racing	Motorcycle sport
no	Motorsport	Bilsport	no article(?)
nn	Motorsport	no article	no article

79.179.106.175 19. jul 2009 kl. 12:47 (CEST)

There ya go... 84.49.147.76 19. jul 2009 kl. 16:38 (CEST)

Thanks. I fixed the interwiki links again, I hope everything is fine now. 79.179.106.175 19. jul 2009 kl. 17:36 (CEST)

Hei, Finn. Artikkelen om Tore Hund som er anbefalt, og som det ser ut som du var hovedbidragsyter til, er blitt merket med omstridt objektivitet 3 steder. Er det noe i denne merkingen eller er det bare tull? mvh Ooo86 19. jul 2009 kl. 22:17 (CEST)

Det er ikke spesifisert hva det er, og kan derfor ikke vurderes - og jeg betrakter det derfor som vandalisme. Jeg kommer til å fjerne merkingen. Finn Bjørklid 19. jul 2009 kl. 22:21 (CEST)

Ja, jeg kunne heller ikke se klart hva det var siktet til, men ville spørre. Ooo86 19. jul 2009 kl. 22:23 (CEST)

Hvis det var en vurdering som synes tvilsom kan man forbedre den, eller åpne for diskusjon. Her synes det være noen som misbrukte merkesystemet av ukjent grunn. Jeg husker at artikkelen kaffe i sin tid ble direkte mobbet ved hjelp av referanse-merking på nær hver eneste setning. Finn Bjørklid 19. jul 2009 kl. 22:26 (CEST)

Hello:I fixed the card Bogdan. Please watch sites on french L'Anse aux Meadows, and Viking (I managed to drop the card in France Commons, but I can not do it on sites English, Dutch, Japanese and Israeli it would be beneficial to Wikipedia, if you could do it. Thank you.Gwyonbach 20 jul 2009 11:26 (UTC)

First: I have no idea what you are talking about. Second: Do not spread your posting to several discussions - I was just about to answer you posting on article Viking when this one turned up. Finn Bjørklid 20. jul 2009 kl. 14:00 (CEST)

Hei, jeg driver litt lett opprydning i bildekategoriene våre, og jeg snublet over et bilde du lastet opp for leeeenge siden. nemlig

, kunne du tenkt deg å laste det opp på commons, så vi kan slette det lokalt. mvh Profoss 13. aug 2009 kl. 00:21 (CEST)

Den ligger nå på Commons - du kan slette denne fila lokalt. Finn Bjørklid 21. aug 2009 kl. 01:04 (CEST)

Hei min venn!

I would like to request something from you. Yes, translation. I hope, it's not a bad thing for you. Some years ago I wrote a (really) short story about a lonely man (actually symbolized the Saami nation). I translated into some languages and I thought, it would be great to have it more, like also in Norsk :) I made this page, the English translation is somewhere there. You can put the Norsk translation there. Thank you again! Sorry for my disturb... :( - hu:User:Eino81

It's on your home page. Finn Bjørklid 21. aug 2009 kl. 00:56 (CEST)

Vi försökte, med mindre gott resultat, ge oss in och skriva på norska. Det gäller artikeln Skåneland som länge var en av de mest oneutrala artiklar vi sett. Till slut kände vi oss tvugna att göra något åt detta och började om från början, med hjälp både av egna kunskaper i norska och med google translate (ofta dåliga förslag till översättningar). Efter några dagar dök en signatur "91" upp och bättrade på det hela. Sen kom du och gjorde om det hela från början igen. Nu är faktiskt den här artikeln den bästa av alla i detta ämne. Än en gång ett stort tack. Korrkom 20. aug 2009 kl. 23:07 (CEST)

Bare hyggelig. :-)

Jeg får ta historieavsnittet senere. Finn Bjørklid 21. aug 2009 kl. 00:43 (CEST)

Hei Finn, vil du se over denne? Jeg omskrev den nesten helt da jeg hentet inn mer stoff fra nl-wiki. Artikkelen slik den stod burde etter mitt skjønn nesten heller hett Tom Pus... Marten Toonder er så mye mer enn bare Tom Pus, han har gitt mye til det nederlandske språk, noe som ikke var nevnt i det hele tatt... Mvh noorse 24. aug 2009 kl. 18:01 (CEST)

Jeg skal se på den når jeg får litt bedre tid, og når faderen reiser nordover. Finn Bjørklid 24. aug 2009 kl. 21:49 (CEST)

Ok :) og sønnen i ånden i alle fall er home alone 2? Jeg håper du kan se pådet jeg kalte tegneserieroman også, mange andre artikler - men jeg er for clueless der... noorse 24. aug 2009 kl. 22:23 (CEST)

Jeg har redigert teksten fra denne lovteksten her: http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20070914-1094.html Jeg håper teksten kan gjennopprettes. Kjedelig å bli slettet. Rosel 25. aug 2009 kl. 11:25 (CEST)

Jeg ser at teksten er kommet opp allerede - sørg for at det ikke er direkte avskrift. Finn Bjørklid 25. aug 2009 kl. 13:26 (CEST)

Skal redigere tekstene enda mere i fremtiden så det blir mindre avskrift. Men noe blir stående da forskriften er såpass førende. Takk for innspill. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Rosel (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei Finn! Har du lyst til å gi Bruker:Sortlandsug en liten pause? Mvh. Knuteinar2309 12. sep 2009 kl. 03:40 (CEST)

Ikke noe problem, han er utestengt til etter valget. Finn Bjørklid 12. sep 2009 kl. 03:42 (CEST)

Takk! :) Mvh. Knuteinar2309 12. sep 2009 kl. 03:44 (CEST)

Hei navnebroder, lenge siden jeg har plaget deg med kritisk gjennomlesning av artiklene dine, men nå tok jeg en kikk og la en kommentar på Diskusjon:Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster. Vet ikke om du overså den, eller har fordypet deg i Prøyssiske korstog for å kunne svare ;). Godt å se at du fortsatt produserer spennende artikler om mer eller mindre obskure tema! Finn Rindahl ^disk. 13. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Det er aldri en slutt med Wikipedia. Jeg havnet på en traktat som jeg mente jeg kunne forbedre, deretter ender jeg opp med å utbedre artikkelen om Maria Stuart, og tenker vel, det er en mulighet for å skrive mer om skotsk historie, bare for å oppdage at vår artikkel om Elisabeth I av England er knapt noe som Caplex ville ha brukt. Akk. Det er egentlig morsommere med obskure tema for da lærer man gjerne noe nytt i prosessen, men viktige artikler er ofte... vel... viktigere. Finn Bjørklid 13. sep 2009 kl. 17:08 (CEST)

Jepp, jeg så artikkelen om Elisabeth her om dagen [3] og ble i grunn litt overrasket over at den var såpass svak. Ser mye bedre ut nå, men jeg skal se om jeg ikke får lest skikkelig gjennom for å finne et eller annet å arrestere deg på :) Ellers er vel i grunn det viktige fra en wikipediaskribents ståsted at vi skriver om ting vi synes er interessant der og da - enten det er obskurt eller viktig (i andres øyne). Kip øpp te gudd vørk! Finn Rindahl ^disk. 13. sep 2009 kl. 17:16 (CEST)

Litt typisk at vi hadde en bedre artikkel om Jane Grey enn om Elisabeth, men nå ser jeg jo at du er godt i gang. Da får nok Elisabeth anbefalt-/utmerket kvalitet etterhvert også. Jeg slengte på en {{under utvikling}} på toppen siden den slutter litt brått akkurat nå ;) Finn Rindahl ^disk. 14. sep 2009 kl. 01:33 (CEST)

Jeg tok det faktisk for gitt at vi hadde en skikkelig artikkel om Elisabeth at jeg tidligere ikke en gang hadde sjekket. Jeg har hoppet litt fram og tilbake mellom Maria Stuart og Elisabeth. Jeg har nå kommet mot slutten av Maria - er litt i tvil om det siste avsnittet om sløret som relikvie, synes etterhvert at det stoffet ble litt kuriøst. Ellers leste jeg nå om James Hepburn, Marias siste ektemann, en skikkelig slyngel - han har faktisk norsk forbindelse: Kristoffer Trondsen og hans datter Anna Trondsen! Sistnevnte spilte faktisk en historisk rolle i Maria Stuarts liv. Engelsk Wikipedia har artikler om disse, men vi synes å mangle de samme, skjønt her bør vi vel gå til norske kilder da de engelske artiklene synes skrevet sett utenfra, rimelig vis. Finn Bjørklid 14. sep 2009 kl. 02:09 (CEST)

Jeg fant, jeg fant. Christoffer Trondsen, en:wp hadde rotet til iw-lenkene. Ikke hver dag en støter på sjørøvere fra Kvinnherrad! Finn Rindahl ^disk. 14. sep 2009 kl. 02:28 (CEST)

I følger oversetteren på nynorsk, Frokor, Wikipedias egen meterteolog, er oversetteren faktisk i slekt med sjørøveren. Her bør det være mulig å ta kotnakt for en utvidet og forbedret artikkel. Finn Bjørklid 14. sep 2009 kl. 15:53 (CEST)

Artig ;) Ellers ville jo en nyoversettelse fra engelsk/nynorsk være nok til å våde forbedre innhold og få med kilder, en bruker på engelsk har tilogmed gravd fram noen avfotograferinger av orginale brev fra denne sjørøveren/-helten. Finn Rindahl ^disk. 14. sep 2009 kl. 18:38 (CEST)

Hei sjef! Kunne du flettet historikken fra kwacha inn i malawisk kwacha? Takker (: Eivind (d) 13. sep 2009 kl. 17:05 (CEST)

Er historikken så viktig da. Det er to som har redigert begge artiklene og det er deg i begge tilfellene. Finn Bjørklid 13. sep 2009 kl. 17:15 (CEST)

Nei, da ser du nok på feil historikk ... se her. Er en del andre bidragsytere, som du kan se. Eivind (d) 13. sep 2009 kl. 17:17 (CEST)

Tror nok at andre er bedre sjefer for denne typen arbeid. Jeg forsøkte å vri meg unna overfor, uten at det nyttet... Finn Bjørklid 14. sep 2009 kl. 02:10 (CEST)

Beklager at jeg ikke tok hintet (: Eivind (d) 14. sep 2009 kl. 10:40 (CEST)

Jeg turde ikke i natt, men nå er det flettet. :) — the Sidhekin (d) 14. sep 2009 kl. 10:47 (CEST)

Jeg håpet at en vennlig sjel fikset det. :-) Finn Bjørklid 14. sep 2009 kl. 11:12 (CEST)

Takker og bukker, Sidhekin! Eivind (d) 14. sep 2009 kl. 13:06 (CEST)

Artikkelen om Engelsk litteratur, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 14. sep 2009 kl. 02:06 (CEST)

Takk for at du ryddet opp i artikkelen «Bridge over Troubled Water». Jeg har imidlertid ett spørsmål: Hvorfor fjernet du opplysningen om at en konsertopptreden med Elvis mens han fremfører denne sangen fantes i dokumentaren Elvis on Tour (Dette bekreftes også av Imdb). Vennligst gi meg svar. Takk nok en gang. Mvh. Mbakkel2 15. sep 2009 kl. 12:06 (CEST)

Jeg gir da alltid vennlige svar...

Nei, det var bare en tanke der og da ved at jeg synes det ble veldig mye Elvis i en artikkel hvor Elvis ikke akkurat er et vesentlig moment. Engelske Wikipedia, hvor denne artikkelen antagelig er oversatt fra, har en tendens til å fortape seg triviell informasjon. Jeg har selv noen svin på skogen der. Hvis du er veldig begeistret for akkurat den setningen kan du legge den tilbake. Finn Bjørklid 15. sep 2009 kl. 15:20 (CEST)

Hei Finn Bjørklid!Takk for et hyggelig og fyllestgjørende svar. Du hadde rett: Artikkelen er oversatt fra engelsk Wikipedia. Jeg skrev at Paul Simon hadde sagt etter å ha overvært en forestilling med Elvis Presley at «vi kan like godt alle gi opp nå». Du skrev at med tanke på Elvis Presleys siste forestillinger kunne denne uttalelsen tolkes forskjellig. I den engelske artikkelen stod det at Simon overvar forestillingen i sommerseongen 1970 (!), og det var vel før Presleys forfall startet og han hadde vel fremdeles en rimelig god stemme. Jeg fjerner derfor denne tilleggskommentaren. Hvis du er uenig, kan du sette den tilbake.

Mvh. Mbakkel2 15. sep 2009 kl. 20:21 (CEST)

Greit nok. Finn Bjørklid 15. sep 2009 kl. 22:35 (CEST)

Hei Finn Bjørklid! hvorfor har du slettet innlegget mitt om the pentagon? Bør jeg skrive det annerledes? Mvh Silje

Begrunn det med mer enn en lenke til YouTube og signerer det, altså med fire tilder eller ikon nr 10 sett fra venstre i redigeringsvinduet. Finn Bjørklid 17. sep 2009 kl. 19:19 (CEST)

Annerledes, nei. Annensteds, derimot. Se Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er. — the Sidhekin (d) 17. sep 2009 kl. 19:21 (CEST)

Hei. Du var litt kjapp med å slette denne. Begrepet er reelt og jeg holdt på å redigere/wikifisere den. Kan du gjenopprette? Mvh Geanixx 25. sep 2009 kl. 10:47 (CEST)

Gjenopprettet. - 4ing 25. sep 2009 kl. 11:12 (CEST)

Godt, da er ingen skade skjedd. Finn Bjørklid 25. sep 2009 kl. 16:47 (CEST)

Av og til blir oversettelse fra engelsk til norsk rett morsomt, som for eksempel her hvor noen har oversatt «ecclesiastical» med «eklektisk» :) Finn Rindahl ^disk. 4. okt 2009 kl. 01:14 (CEST)

Huffda. Jeg tror at ordretteprogrammet mitt i Word ikke er helt til å stole på i alle sammenhenger, og stundom er ikke jeg selv alltid helt på rett linje. Jo flere ord jeg skriver, jo større blir sjansen for at det går i tull et par steder. Finn Bjørklid 4. okt 2009 kl. 03:08 (CEST)

Hehe. Ordretteprogrammet kan bare fortelle om du har skrevet ordet riktig, ikke om det er riktig ord ;) Flott jobb med Wales' historie, dersom jeg får tid skal jeg prøve å gi noen små bidrag selv også. Finn Rindahl ^disk. 4. okt 2009 kl. 12:49 (CEST)

Det er dessverre også mulig å gjøre ordretteprogrammet mer korrupt ved legge til ord som tidligere har rød understrek, noen ganger legger du til riktig ord og andre ganger dessverre ikke helt riktig stavemåte, noe man innser på et senere tidspunkt. Finn Bjørklid 4. okt 2009 kl. 15:37 (CEST)

Pluss at enkelte ordretteprogrammer er så frekke at de ikke sier fra at du ikke har skrevet ordet riktig, men bare retter til det ordet det «gjetter» at du mente. Jeg har et på jobben som nok kunne ha funnet på å «rette» til «eklektisk» om jeg hadde prøvd å skrive «ekklesiastisk». Uten å si fra. :-\ — the Sidhekin (d) 4. okt 2009 kl. 17:05 (CEST) Et annet, på engelsk, rettet engang «katkin» til «catkin». Gøy.

Jo, det er et problem, det burde ha vært mulig å rette i ordrettelisten når man oppdager at man oppført både den riktige og gale ordet. Og hva med når man må skifte PC, hvorfor kan vi ikke ta vår redigerte liste med oss (med de feil den har) - damn Microsoft. Finn Bjørklid 4. okt 2009 kl. 17:14 (CEST)

Hei!

Jeg trenger litt hjelp i forbindelse med artikkelen om Kjell Aartun. Bjørg Anne Sundfør har redigert om både den norske og en den engelsek artikkelen, og gjort den om fra en artikkel med en del kritisk innhold til nermest rend hyldest. På norsk Wiki er dette det eneste hun har gjort. Jeg antar brukeren er i slekt med Aartun, ettersom hun også har gjort endringer på artikkelen om Aartuns barnebarn, Susanne Sundfør, på engelsk Wiki. Ettersom jeg har vært blandet inn i en del redigeringsdiskusjoner omkring Aartun, føler jeg meg ikke habil. Petter Bøckman 6. okt 2009 kl. 20:16 (CEST)

Jeg tilbakestilte endringene. Alle kritiske vurderinger var tilsidesatt til fordel for noe som kan oppfattes som historieforfalskning. Hvis det blir fortsatt subjektiv vridning av artikkelen bør den låses. Finn Bjørklid 6. okt 2009 kl. 20:41 (CEST)

Godt, da var det ikke bare meg. Dette er en vanskelig artikkel, fordi så mye henger på vinkling. Petter Bøckman 6. okt 2009 kl. 20:51 (CEST)

Absolutt ikke, mannen er blitt ettertrykkelig revet ned i gjentatte ganger for bedrive vrøvel, blant annet på grunn av bok som Pax utga uten å lese først, jfr.: Runologer slakter ny bok og Snuskete runesteiner - ikke en gang med særdeles velvilje kan man kalle det for anerkjennelse i forskningsmiljøene. Finn Bjørklid 6. okt 2009 kl. 20:56 (CEST)

Jeg fjernet endringene gjort i den engelske artikkelen også, de var ikke i tråd med kilden som var oppgitt. Låsing er vel et virkelmiddel som ikke bør brukes før det eventuelt utvikler seg redigeringskrig på artikkelen. Finn Rindahl ^disk. 6. okt 2009 kl. 20:54 (CEST)

Du skriver jo nye artikler raskere enn jeg rekker å lese :). Ser at Wales' historie med tilligende herligheter er i ferd med å bli riktig så bra, flott arbeid du gjør. Lurte på en sak i denne, jeg ser du har oversatt en:henge med henge, men jeg kan ikke i farten finne noen referanser på at dette ordet er i bruk på norsk. Det finnes ikke i bokmål/nynorsk ordboka, og likheten med verbet gjør googling noe vanskelig. Mvh Finn Rindahl ^disk. 11. okt 2009 kl. 22:56 (CEST)

Det er bra du følger med. Jeg var usikker på hva som var den norske betegnelsen til begrepet, og vår arkeologiske venn er ikke aktiv med oss lengre. Jeg har dog et norsk arkeologisk leksikon og vil forsøke å bla igjennom det for å se om jeg finner det norske begrepet. Det som gjorde at jeg her falt ned på «henge» på norsk der og da var at også tyske Wikipedia brukte dette begrepet, noe som økte sjansene for at begrepet er internasjonalt, men selvsagt ikke et bevis i seg selv.

Ellers er det utrolig mange røde lenker i alt som angår Wales, dessverre. Her er det mye å gjøre for ganske mange inntil det dukker opp en norsk Wales-entusiast... Jeg merker at jeg lett mister interessen i tidsforløpet når jeg forlater middelalderen, men tvang meg til å fullføre både Wales' historie og Walisisk litteratur. Finn Bjørklid 11. okt 2009 kl. 23:17 (CEST)

Siden henge er et engelsk nyord, avledet av Stonehenge («backformation», kaller de det), fins det neppe oversatt i større grad enn Stonehenge selv er oversatt. Men siden det ikke er et vanlig ord i norsk, er det kanskje tross (rød-)lenken rimelig å bruke kursiv? («En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.») — the Sidhekin (d) 11. okt 2009 kl. 23:30 (CEST)

Joda, det er mulig, kanskje særlige i dette tilfellet, men det er flere arkeologiske uttrykk som er ikke vanlig utenfor fagmiljøene, men som likevel er ordinære, eksempelvis Dysse som er overtatt fra dansk. Finn Bjørklid 11. okt 2009 kl. 23:46 (CEST)

Dysse står i ordbøkene, så det skulle gå greit. :) — the Sidhekin (d) 11. okt 2009 kl. 23:57 (CEST)

(redigeringskonflikt)Jepp, det ser ut som henge ikke bere er et engelsk nyord, men også knyttet til definisjon av bestemte fornminner på de britiske øyer. Denne artikkelen gir ellers innsikt i opphav og bruk av begrepet, med de fornøyelige utsagnene «[Thomas Kendricks] selection of word, it has to be said, fails to describe any aspect of the monument type it purportedly defines to an almost heroic degree.» og konklusjonen «But as it stands, strictly speaking, we have only the one henge monument. And equally strictly speaking, it doesn't qualify as one.» Finn Rindahl ^disk. 11. okt 2009 kl. 23:47 (CEST)

Joda, jeg smiler. :-) Finn Bjørklid 12. okt 2009 kl. 00:14 (CEST)

For å gjøre en lang tråd litt mer forvirrende, angående de røde Wales-lenkene så har jeg bestilt Kari Maund sin bok The Welsh Kings og kan sannsynligvis etterhvert ta noen av disse kongene, i alle fall Rhodry den store og Hywell den gode. Jeg er nok i enda større grad enn deg opphengt i middelalderen, så noen historiehjelp utover det yter jeg neppe - men en geografistubb eller tre kan det kanskje bli en råd med. Finn Rindahl ^disk. 12. okt 2009 kl. 15:07 (CEST)

Etter å ha latt historien synke litt har jeg kommet fram til at den irske innvandringen til Wales bør nevnes i et avsnitt. Jeg skal lage et avsnitt om det i løpet i helga - det er jo knyttet til ditt interesseområde og kan bli noe du kan sette tennene i. Finn Bjørklid 15. okt 2009 kl. 15:33 (CEST)

Mens vi er i det lystige hjørnet... Nysgjerrig på hvorfor du omtalte Boudicca som «rasende» sjekket jeg artikkelen om henne, og joda - hun hadde både grunn til å være rasende og visse trekk (som at hun brant ned Colchester og drepte alle innbyggerne) kan absolutt tyde på at hun var noe arg. Men den engelske artikkelen går lenger i sin bakgrunnsinformasjon. «Boudica was flogged and her daughters raped, and Roman financiers called in their loans» (min utheving) ;) Finn Rindahl ^disk. 12. okt 2009 kl. 01:30 (CEST)

En understatment, med andre ord. Jeg tror nok at hvis jeg hadde skrevet denne artikkelen ville jeg ikke ha nøyet meg med en artikkel mindre enn den engelske. Det er nok Chris som lagde denne i sin tid. Men hyggelig at du tenkte på meg. :-) Finn Bjørklid 12. okt 2009 kl. 10:11 (CEST)

Det jeg mente var denne... ;) Finn Rindahl ^disk. 12. okt 2009 kl. 14:34 (CEST)

Åh, den. Ja, er ikke det en kort og passende beskrivelse? :-) Finn Bjørklid 12. okt 2009 kl. 15:49 (CEST)

Dear Finn, I am e-mailing from a production company in England and we are making a documentary series for National Geographic. We would love to use the image you have uploaded, Egypt Dauingevekten, within our documentary. Before we can do so, we need to double check this image is in the public domain. It would be great to discuss this further over e-mail. Please e-mail me at Ellie.davis@parthenonentertainment.com.

Many Thanks,

Ellie

Answered by mail. Finn Bjørklid 18. okt 2009 kl. 18:37 (CEST)

Jeg er ikke enig med din revidering av artikkelen Arbeidssang. Arbeidsangen er ikke en undergruppe av arbeidersang. Arbeidssangen er for det første mye eldre enn arbeidersangen, og den er knyttet funksjonelt til en arbeidsprosess i motsetning til arbeidersangen som brukes av en sosial gruppe. Arbeidersanger er omtalt i en annen artikkel. Jfr. ellers tilsvarende artikler på engelsk og tysk.Velle 19. okt 2009 kl. 10:00 (CEST)

Det er mulig at det ikke kom heldig ut. Det var en opprettet en artikkel om Work Song som på en linje begrenset det til Sør-Afrika, deretter oppdaget jeg at vi allerede hadde Arbeidsang og Arbeidersanger da jeg skulle fikse førstnevnte. Det ble mildt sagt noe problematisk å få det til å gå opp, og gikk tydeligvis ikke bra heller. Kan du ikke rette i henhold til hva du mener er riktig? Finn Bjørklid 19. okt 2009 kl. 12:29 (CEST)

Hei! Jeg har akkurat sittet og lest artikkelen om Henrik II av England og er mektig imponert. :-) Tenkte jeg ville gjøre deg oppmerksom på noen småfeil/"trykkfeil" når det gjelder fødsel og død. I selve artikkelen står det: Henrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) og i boksen til høyre: Født: 6. juli 1189, Le Mans Død: 19. august 1186, Chino. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 25. okt 2009 kl. 22:40 (CET)

Hm, da har det skjedd noe. Det skal jeg titte på. Finn Bjørklid 25. okt 2009 kl. 23:18 (CET)

Forhåpentligvis har infoboksen bare rotet med fødsel/død med regjeringstid. mener det er riktig nå. Takk for ditt oppmerksomme øye. Finn Bjørklid 25. okt 2009 kl. 23:22 (CET)

Det står fremdeles to forskjellige dødsdatoer. :-) Anne-Sophie Ofrim 25. okt 2009 kl. 23:24 (CET)

Obs, det var da svært så blind jeg ble på det ene øyet. Nå da. Finn Bjørklid 25. okt 2009 kl. 23:28 (CET)

Nå ble det riktig. :-) Beklager at jeg blandet meg inn. Anne-Sophie Ofrim 25. okt 2009 kl. 23:30 (CET)

Nei, absolutt ikke - det er helt riktig av deg. Fortsatt god kveld. Finn Bjørklid 25. okt 2009 kl. 23:46 (CET)

Hei. Jeg oppdaget at artikkelen om pikterne har gjennomgått en aldri så liten «revolusjon». Jeg har reist i (tidligere) piktiske områder og sett og hørt referanser til denne folkegruppen, uten at jeg egentlig har fått den store forståelsen og sammenhengen. Jeg måtte derfor - til tross for at det er langt over midnatt - brygge meg en kopp kaffe og sette meg ned og kose meg med artikkelen. Bildet ble mye klarere. Sitatet ...de gjorde underverk om morgenen og om kvelden i å bygge (stein) byer, men midt på dagen mistet de fullstendig alle sine krefter,... vekket minner fra mitt besøk på Skara Brae. Guidene der fortalte at befolkningen (piktere?) bare behøvde å jobbe to til tre dager i uken for å skaffe seg det de trengte til livsopphold - resten av tiden bedrev de slabbedaskeri, eller kanskje bygde monumenter (Maes Howe og Ring of Brogar etc.).

Mange takk for en veldig interessant artikkel! Mvh Aldebaran 28. okt 2009 kl. 02:22 (CET)

Hyggelig at du likte den, dette var en artikkel som jeg ikke bare tok for et godt ord hva engelsk Wikipedia har skrevet, men kjørt meg igjennom et par fagbøker og forsøkt å få til en sammenheng som ga mening for meg selv (og andre). Finn Bjørklid 28. okt 2009 kl. 02:41 (CET)

[4] Dette redigerings-sammendraget er herved nominert som «understatement-of-the-year» :) Finn Rindahl 17. nov 2009 kl. 22:09 (CET)

Hei. I artikkelen om Hildebrandslied har du lagt inn tillegget «... eller Vølsungesagnet». Er dette et norsk navn på diktet som er allment brukt? For meg høres dette umiddelbart ut som Volsungesagaen, men det er vel et helt annet norrønt verk? Vet du om det fins noen norsk oversettelse av Hildebrandslied? Andewa 28. okt 2009 kl. 19:08 (CET)

Den gammelnorske stavemåte ville bli med Vølsunga, hvor ø'en er et erstatningstegn for en gammelnorsk bokstav som ser ut som en o, men har en liten hake under seg - men som er vanskelig å gjengi på Wikipedia. Jeg tok dette i sin tid opp med en islending på Wikipedia, Haukur, og jeg forsto det på ham som at det som mest korrekt å gjengi dette tegnet med ø. Søk i Google gir dog treff på begge deler. På svensk ser jeg at det gjengis som Völsunga, noe som også velges på engelsk som ikke har tilgang eller velger bort norske ø. Mulig Jon Harald har en mening - det er vel snakk om gjengi en lyd mer eller mindre presist med de midler vi har.

Om det finnes en norsk oversettelse av Hildebrandslied har jeg ikke undersøkt, muligens deler av det, men selve sagnet finnes det flere utgaver av, som Hildebrandslied selv er en bearbeidelse av. I norrøn litteratur finnes blant annet Vølsunga saga, et prosaverk som også bygger på den eldre Sigurdsdiktningen, men er som du sier et selvstendig verk. Det er mulig at vi bør heller si hva Hildebrandslied faktisk betyr oversatt til norsk, som er Sangen om Hildebrand, framfor å peke på tradisjonen. Jeg hadde en mening med tillegget i sin tid, men finner ikke referansen her og nå. Finn Bjørklid 28. okt 2009 kl. 21:24 (CET)

Jeg endret tittelen til en med referanse - og lot «Vølsungesagnet» kommentert ut inntil videre, kanskje jeg finner referansen senere. Det var åpenbart uklart. Finn Bjørklid 28. okt 2009 kl. 22:38 (CET)

Det synes jeg var en god løsning - så slipper vi evt. forvekslinger med Volsungesagaen. Jeg synes det er problematisk å holde disse skriftene fra hverandre fordi noe er originalt, noe er delvis oversettelser og noe er vandrehistorier hvor fellestrekkene bare kommer glimtvis. Litt av samme problemet kommer også i Åsmunds saga (på islandsk: Ásmundar saga kappabana, eller engelsk: (The Saga of) Asmund the Champion-Killer) som såvidt jeg kan se slett ikke er identisk med (Egil den enhendtes og) Åsmund berserkbanes saga. Håper noen med mer historisk bakgrunn enn meg kan fylle ut litt om disse.Andewa 29. okt 2009 kl. 22:05 (CET)

Hei !!

Logget nettopp på fra arbeidsplass (Helse Vest) og fikk melding før jeg fikk logget inn. Ser da at en uregistrert bruker har opprettet, og du slettet 'Nevronale ceroide lipofuscinoser'.

Lette litt rundt, men fant ikke versjonen som ble slettet ? Fant ikke historie på den slettede siden.. Hvordan gjør jeg det ? -Snorre 3. nov 2009 kl. 18:31 (CET)

Du finner den ikke fordi artikkelen er slettet. Og jeg verger meg for å gjenopprettet den da det ser ut til å være tekstdump fra et annet sted - foruten at artikkelen ikke er leksikalsk. Men om du vil jobbe med den har jeg opprettet den på en underside på din diskusjonsside. Hvis du trenger hjelp senere til å slette den igjen kan du gi meg eller annen admin beskjed. Finn Bjørklid 3. nov 2009 kl. 19:01 (CET)

Takk for forklaring og visning av nevnte innhold. Jeg lurte mest fordi jeg trodde ting ble 'revidert bort', ikke slettet 'helt' i dette nabolaget.. Du kan gjerne slette 'Arkiv1' som du opprettet på brukersiden min. -Snorre 4. nov 2009 kl. 00:25 (CET)

Greit nok. Finn Bjørklid 4. nov 2009 kl. 00:27 (CET)

Hei! Er det mulig å lage en omdirigering av denne artikkelen Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot slik at den også heter Frederiksborgmuseet? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 20. nov 2009 kl. 13:10 (CET)

Det går fint. Finn Bjørklid 20. nov 2009 kl. 15:11 (CET)

Takk skal du ha. Men det ser ikke riktig ut. Jeg prøvde å søke på ordet Frederiksborgmuseet og da kommer jeg ikke til Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 20. nov 2009 kl. 15:20 (CET)

[5] Nå går det finnt... Finn Rindahl 20. nov 2009 kl. 15:22 (CET)

Ja, det gjør det. Takk! Anne-Sophie Ofrim 20. nov 2009 kl. 15:35 (CET)

I artikkelen om Egersund på enwiki så står angitt dette navnet:

Owe Andrè Mikkelsen

-i dette avsnittet:

«There used to be a church here, the Church of St. Mary, mentioned in 1292 in a privilege of indulgence issued in Rome on February 5 1292 by Owe Andrè Mikkelsen as Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund. It was the first church in Eikundarsund, and was the parish church of Maria parish.»

Kan det stemme? Finner ikke noe i vår artikkel om det? mvh - Ulf Larsen 20. nov 2009 kl. 23:22 (CET)

Virker søkt. Navnet er ikke noe som er naturlig i Norge på den tiden, og ville ha vært uvanlig i Danmark også. I vår tid kan en slik luring ha drevet på, jfr. Google. Vår artikkel, lik den danske, sier: «Det lå i gammel tid en kirke her, St. Maria kirke, nevnt i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma 5. februar 1292 av pave Nicolaus IV. Der kalles den Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund.» Tyder ikke det på Owe Andrè med Facebook har vært ute og drevet tull, eller en «venn» av ham? Finn Bjørklid 20. nov 2009 kl. 23:29 (CET)

Ganske enkelt "morsom" vandalisme...

Sjekk denne gamle versjonen

«There used to be a church here, Church of St. Mary, mentioned in 1292 in a privilege of indulgence issued in Rome on February 5 1292 by Pope Nicholas IV as Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund.»

Mvh noorse 20. nov 2009 kl. 23:30 (CET)

Beat me to it. Vandalismen. Reverteringen. :) — the Sidhekin (d) 20. nov 2009 kl. 23:33 (CET)

Oppklart. Finn Bjørklid 20. nov 2009 kl. 23:44 (CET)

Hei! Du opprettet denne siden, men den synes å være ulik de andre pekersidene, som heter typisk Tema (andre betydninger). Er dette et bevisst artikkelnavnevalg fra din side? (just checking...) Ssu 22. nov 2009 kl. 17:36 (CET)

Det er i alle fall den eneste siden som matcher «\(redirigering\)». Borg (andre betydninger) hadde vært enklere.[6] ;-) — the Sidhekin (d) 22. nov 2009 kl. 17:53 (CET)

Jeg har flyttet den. Skal oppdatere interwiki og andre lenker nå. - Soulkeeper 22. nov 2009 kl. 17:54 (CET)

Det var nok bevisst, men er enig at «andre betydninger» er bedre. Det var nok det jeg mente. Finn Bjørklid 22. nov 2009 kl. 23:28 (CET)

Hei! Jeg ville svært gjerne hatt vekk denne røde lenken, så kan du opprette en konto? Nina 1. des 2009 kl. 01:54 (CET)

Røde lenker tenderer å irritere. Bedre nå. Finn Bjørklid 1. des 2009 kl. 02:02 (CET)

Kjempefint! Nina 1. des 2009 kl. 02:08 (CET)

Hei! Jeg fikk med meg at du oversatte Jimmy Wales' appell, meget bra! I bildet over er det et sitat hvor det står følgende: «Tenk om hver person i verden kunne få del i fri og total tilgang til all menneskelig kunnskap.» Her hadde det muligens vært mer korrekt å oversette med «fri og fullstendig tilgang», vet du hvordan man eventuelt retter det? (tar forbehold om at min mening ikke deles av deg og andre). PS. jeg kom over denne lenken da jeg skulle søke frem din Wikipedia-profil på Google, er det ment som en spøk? Er du i det hele tatt klar over siden? Ønsker deg en strålende jul! Mvh Tpb 16. des 2009 kl. 11:59 (CET)

Tror vi kan si vi kjenner til de lenkene. (Jeg fjernet den som aktiv lenke fra innlegget ditt.) Haros 16. des 2009 kl. 12:15 (CET)

Det er en del rart om enkelte her som havner på andre nettsteder dessverre, for å si det mildt, og jeg overkommer det ved ikke å søke på mitt eget navn i Google.

Det er nok mulig at «fullstendig» er bedre, og du må bare rette. Jeg oversatte ganske fort for å få jobben gjort, og håpet og regnet med - i beste Wikipedia-ånd - at oversettelsen ble forbedret av andre og klokere mennesker. God jul til deg også! Finn Bjørklid 16. des 2009 kl. 12:35 (CET)

Trist at enkelte sjeler ikke har noe bedre å gjøre. Jeg får jaggu ikke til å redigere bildet, så det får heller være (uansett er vel dette en bagatell så lenge budskapet kommer frem). Mvh Tpb 16. des 2009 kl. 13:39 (CET)

OK, men i motsatt fall, spør Hans Petter. Jeg var heller ikke helt sikker på om jeg gjorde det riktige da jeg la inn oversettelsen, men ba han rydde opp etter meg. Det har han øyensynlig gjort, og kanskje lukket døra etter seg. Finn Bjørklid 16. des 2009 kl. 13:55 (CET)

Med et litt beskjedent digitale julekort og hilsning ønsker jeg deg og dine det aller beste for jula! Jeg kunne si stå på! men det ville være en understatement for deg og det fine arbeidet som du gjør for Wikipedia! — Jeblad 23. des 2009 kl. 00:35 (CET) (…return to send'a… og med god samvittighet!)

Hyggelig det, spis en ekstra pepperkake for meg! :-) Finn Bjørklid 23. des 2009 kl. 00:42 (CET)

Her er det bare å tiltre nest siste taler, og takke for året som løper ut og så bortetter. Håper på bedre tider i 2010 for oss alle. --Bjørn som tegner 23. des 2009 kl. 10:42 (CET)

en:Manx (cat) er et så lokaltypisk trekk i Man, at jeg savner den nevnt i artikkelen. Men hvor? Litt vanskelig i nasjonalrett og husdyrhold for kjøttproduksjon. Fauna som eget kapittel, med noe om mellomlanding for trekkfugl, bl.a.? (ikke mitt bord, menalligavel!). Ellers ser jeg at der fortsatt er noe gjenstående korrektur på artikkelen, men hvor mye jeg rekker mellom julepynt m.m. får vi finne ut etterhvert. --Bjørn som tegner 23. des 2009 kl. 21:42 (CET)

Du har så rett. Vi må få inn et avsnitt om katten. Avsnittene om politikk er vel også tynne.

Jeg skulle egentlig bare skrive Mans historie (er på 1100-tallet), men ble forledet av alle røde lenker. Jeg har faktisk besøkt Man tre ganger (jeg tror jeg samler på øyer...) en av de tingene jeg håpet å se var en manxkatt, men det var vanskelig gitt. Jeg så normale katter dog, men så; inne på Castle Rushen kom jeg over en skikkelig katt, men da kom vakten og jagde den vekk. «Why did you do that? That's the first manx cat I have ever seen!» klagde jeg. «Could be... could be... But that's nasty cat!» svarte han stoisk. Da jeg senere kom tilbake noen år senere spurte jeg etter katten, og da var det ikke den samme vakten, men en ung (og søt) kvinne som leste til eksamen mellom turistturene. Joda, hun husket den katten. Den var blitt kjørt over av en bil!

Det er mulig det burde ha vært en moral i slutten av denne historien, kanskje tilogmed et poeng hadde også vært ønskelig, men det er det ikke. Sånn kan det gå. Finn Bjørklid 23. des 2009 kl. 22:27 (CET)

Jeg sitter av og til på altanen og inntar min nikotin. Da ser jeg ofte en vanlig løskatt gå fram og tilbake over veien. Den ser alltid både til høyre og venstre før den krysser, men den løper sjelden. Min konklusjon: insulær trafikkultur er ikke som fastlandsditto (Har prøvd en del vestindisk sådan). Har de endelig fastsatt fartsbegrensninger og anskaffet lasermålere montro? --Bjørn som tegner 23. des 2009 kl. 22:54 (CET)

Det er mulig at manxkatten (mon tro om det er riktig betegnelse?) oppfører seg ulikt andre katter. Jeg skjønner godt at du setter deg på altanen. Selv forsøkte jeg å se fjernsyn og oppdaget at alle filmene uansett kanal var gamle og vist minst 125 ganger før. Jeg har en ny teori om film: det er bare laget rundt 150 filmer i verden etter ca 1960 på internasjonal basis (det vil si amerikanske, og rundt ti engelske, og kanskje to norske) - det er derfor det er de samme filmene som hele tiden vises; det finnes ikke flere! Finn Bjørklid 24. des 2009 kl. 15:56 (CET)

Til for kort tid siden, var jeg ikke klar over at andre enn pusur var Manx, og at det var på grunn av lynx som jo er lik i fysikken - så jeg holder på Manxkatt som god norsk.

Siden en av mine barndomskamerater fra samme gate har spilt i vesentlig mere enn to filmer jeg vet om (en av dem tror jeg var svensk), tror jeg at begrensningene ligger annetsteds. Kanskje det er lageret som er vekk? Eller resten av stablene ligger for knåtete til?

Moralen her er vel at litt demens er en fordel: Det er straks bedre å se noe omigjen, for en husker jo ikke slutten likevel. Ellers er svart skjerm et godt alternativ, så lenge det fortsatt er ubeskrevne saker i WP. Måtte det vare i hvertfall min tid ut! Og igjen: God helg! Julemiddagen nærmer seg. --Bjørn som tegner 24. des 2009 kl. 16:25 (CET)

God jul, gamle ørn. Jeg ser at det er over 3 måneder siden vi har hatt noen AA/UA-kandidater fra din hånd. Og jeg fornemmer at du fremdeles skriver historieartikler for land etter land. Og sikkert en del annet også, vil jeg tro. Har du noen som du regner som kandidatklare? Mvh MHaugen 25. des 2009 kl. 12:18 (CET)

Det er sikkert noen som kan være modne ja, uten å sjekke så er det én som faller meg inn som er relativ fyldig, skjønt den er kanskje ujevn stilistisk i og med at den er skrevet over en lengre periode: Normannernes invasjon av England. Det er mulig at andre som er mindre subjektive enn meg ser kanskje en annen komposisjon. Den er basert på den engelske ditto, men relativ mye utvidet. Det er et undertema jeg tenkte på å skrive, men som jeg lot være da jeg begynte å bli litt lei, «Konsekvenser for folk flest», skjønt dette dekkes underforstått i en del av de andre punktene. Det er mulig kongens (normanniske) hoff burde ha hatt et eget underkapittel, skjønt et sted må man sette strek. Finn Bjørklid 26. des 2009 kl. 16:40 (CET)

Å ja, den glemte jeg nesten, kanskje Piktere er mer sammensveiset? Min navnbror mente denne hadde potensiale. Finn Bjørklid 26. des 2009 kl. 16:44 (CET)

Da prøver vi Pikterne først. Mvh MHaugen 26. des 2009 kl. 17:01 (CET)

Tusen takk for dine vennlige ord borte hos Orland! Jeg leste det først nå og ble veldig rørt. :-) Og ikke minst inspirert. Ønsker deg en fortsatt god jul der du er! Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 26. des 2009 kl. 16:30 (CET)

Bare hyggelig, jeg liker å se gode artikler, og jeg begynner å innse at jeg kan ikke skrive absolutt alt selv. Jo flere andre som liker å stikke hele foten ned i vannet, og ikke bare storetåa, er absolutt av det gode. Og du har jo kommet som en frisk pust inn i Wikipedia-miljøet med arbeidslyst og godt humør. Slik liker vi. Fortsatt god jul til deg også (jeg er nettopp kommet innendørs etter å ha måket inngangen etter et par dager hos familien). Finn Bjørklid 26. des 2009 kl. 16:43 (CET)

Hei!

Jeg har (etter oppmuntring) satt igang en idédugnad for å gå igjenom systemet for å ta imot nye brukere og inspirere allerede etablerte brukere. Dugnaden fremdeles under utvikling og alle ideer, kommentarer og bidrag vil være et kjærkomment tilskudd til dugnaden. Mvh. Profoss 28. des 2009 kl. 05:53 (CET)

Hi Finn Bjørklid, please pardon me for writing in English. (I can barely read Norsk with the help of a dictionary but unfortunately I do neither speak nor write Norsk.) I noticed that you inserted this photograph into the article you wrote about Manannan. In its caption you describe the Kilnaruane shaft as Trestokk med innrisset bilde. This shaft or pillar is, however, not made of wood but of sandstone. Kind regards, AFBorchert 30. des 2009 kl. 21:06 (CET)

Thank you so much, I did step on a landmine there. I'll correct the caption for the picture. Finn Bjørklid 30. des 2009 kl. 22:32 (CET)

Hi Finn Bjørklid, I am afraid but Kalkstein is still not correct as this shaft has been carved out of sandstone, not limestone, i.e. standstein would be correct. If necessary, this fact can be backed up by the paper by Colum P. Hourihane and James J. Hourihane which is refered to in the image description, p. 65. Kind regards, AFBorchert 31. des 2009 kl. 13:04 (CET)

Always double-check. You're right (again). Finn Bjørklid 31. des 2009 kl. 14:22 (CET)

Hei. Jeg jobber i ledige stunder litt med rutefart på Vestlandet, -primært Rogaland. Blant de fartøyene jeg har lagt ut på Wikipedia så langt er «Hjelmelandsfjord», «Sand» og «Sauda», alle med fortid som britiske landgangsfartøy fra annen verdenskrig. Både for å gjøre identiteten som landgangsfartøy søkbar og for å gjøre den synlig i kategorien Britiske krigsskip, har jeg opprettet pekerene henholdvis «LCG(M)192» (1945), «LCG(M)194» (1945) og «LCG(M)127» (1945). 30. desember ser jeg du gikk inn og slettet én av disse tre pekerene. Det kunne vært greit å vite hva dette skyldes. Trygve Eriksen jr. 4. jan 2010 kl. 19:15 (CET)

Jeg mener å huske at den var merket for sletting, og at jeg derfor gjorde det etter ønske. Hvis det var feil beklager jeg. Finn Bjørklid 4. jan 2010 kl. 22:33 (CET)

Jeg vet ikke om det er frekt av meg å blande meg inn, men jeg kunne ikke finne noe slettemerke så jeg gjennopprettet den. Virker greit og fornuftig med en omdirigering her, de er billige. Forsto også TEjr slik at den var ønsket tilbake. Mvh Ooo86 4. jan 2010 kl. 22:48 (CET)

Ah. Da forstår jeg. Jeg oppdaget 30.12 at jeg hadde skrevet den feil som: LCG(M)127» (1945), flyttet denne til «LCG(M)127» (1945) og ba om å få hurtigslettet førstnevnte, men så ble begge slettet.. :). Sånt skjer vel. Jeg var redd jeg hadde gjort noe feil ved å sette opp pekeren. Ha en fortsatt god kveld, Finn Bjørklid og takk, Ooo86. Trygve Eriksen jr. 4. jan 2010 kl. 22:57 (CET)

Ikke noe problem, man (jeg) jobber raskt og tidvis litt for effektivt. Jeg så slettemerket og trakk vel noe raske slutninger. Uansett, en peker er like lett å opprette som å slette. Nesten iallfall. Finn Bjørklid 4. jan 2010 kl. 23:00 (CET)

Artikkelen om Piktere, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!?

Skal vi ta normannerne med det samme? Mvh MHaugen 9. jan 2010 kl. 18:19 (CET)

Hva synes du selv? Virker artikkelen ustrukturert eller gjentagende? Finn Bjørklid 9. jan 2010 kl. 19:37 (CET)

Nei, disposisjonen er god. Men det er endel spor av engelske uttrykk og setninger. Jeg nominerer Mvh MHaugen 10. jan 2010 kl. 02:31 (CET)

Gratulerer Finn, dette var en veldig god artikkel! Spesielt gratulerer med å ha vevd sammen politiske, sosiale og økonomiske utviklingstrekk. Det er en kunst å etterstrebe for flere. Mvh, Bjoertvedt 11. jan 2010 kl. 22:13 (CET)

Takker. Noen ganger er det ikke nok å bare oversette en artikkel fra engelske Wikipedia. Engelske Wikipedia har flere gode artikler, men det er også mye rart der, og tidvis artikler som ikke holder mål. Gibralters historie er bare en liste med punkter - dårlig utgangspunkt for oversettelse. Mans historie har direkte feil eller er forvirrende flere steder. Jeg startet med sistnevnte og har endt opp med å ta det langsomt ved å skrive underartiklene, noe som er et godt utgangspunkt for å dekke historieartikkelen på best mulig vis. Finn Bjørklid 12. jan 2010 kl. 01:07 (CET)

Hei, Finn. Det har blitt satt noen {{tr}}-merknader til din aller første AA fra 2005: Egils saga. Tror du at du har tid og anledning til å se på artikkelen igjen, og tilføye noen referanser og/eller utvide teksten på tvilsområder. Det hadde i tilfelle vært meget hyggelig. Mvh MHaugen 10. jan 2010 kl. 14:46 (CET)

Den var noe aggressiv merking, men jeg har fikset referanser. Det ene avsnittet om Snorrestova tror jeg ikke er fra min tid, skjønt det er mulig at jeg husker feil. Finn Bjørklid 10. jan 2010 kl. 16:25 (CET)

Snorrestova-avsnittet er faktisk skrevet meg, etter at vi var der i 2006. Mvh MHaugen 10. jan 2010 kl. 19:38 (CET)

Ah, uansett, jeg har sittet med en bok og lest meg litt opp. Jeg tror jeg skal legge til et avsnitt om Egils sagas opprinnelse, altså hvilke manuskripter som teksten kommer fra. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Finn Bjørklid 10. jan 2010 kl. 19:40 (CET)

Takk for flott jobbing Finn! Unnskyld for den noe aggressive tonen. nsaa (disk) 12. jan 2010 kl. 00:08 (CET)

Det var vel neppe deg alene, tror jeg, da jeg mente å se spor av en bruker som ikke synes å ha norsk som morsmål. Finn Bjørklid 12. jan 2010 kl. 01:01 (CET)

En rekke artikler med militærhistoriske emner som var merket språkvask, er nå med i ukens konkurranse. Det kan kanskje føre til at faktafeil kommer fram i lyset, så jeg håper dere historikere følger litt med denne uken. Mvh Harald Haugland 11. jan 2010 kl. 22:49 (CET)

Det er en viss forfatter som står bak disse artiklene, og da er det beklageligvis ikke bare språkvask disse trenger. Finn Bjørklid 11. jan 2010 kl. 23:51 (CET)

Problemet med de artiklene som Varulv2468 produserer er at de er så dårlige at det ikke har noen hensikt å foreta språkvask - det blir som å male en rusten skute. De artiklene av han som jeg har gått dypere inn i har jeg skrevet helt fra bunn av. Beklager, men slik er det. Ulf Larsen 12. jan 2010 kl. 00:29 (CET)

Hadde det bare vært språkvask alene var det bare å brette opp ermene, men jeg er redd det ligger en del bomber begravd i flere av disse artiklene og jeg frykter den dagen en profesjonell historiker fotfølger dem og henger oss til spott og spe. Det er dog en vanskelig avveining, la artiklene ligge med dårlig språk, eller språkforbedre dem og bidra til å legitimere tvilsom historieformidling. Finn Bjørklid 12. jan 2010 kl. 00:39 (CET)

De ligger nå der, ettersom de lå i kategori språkvask, hvor alle ble tatt med. I konkurransen får man 1 poeng pr 100 bytes når artikkelen er ferdig, noe som blant annet skyldes det som Ulf påpeker, å språkvaske store artikler medfører ofte omskriving fra bunnen. Harald Haugland 12. jan 2010 kl. 00:47 (CET)

Jeg er nok også litt skeptisk her, spesielt siden det er en del av de nyere brukerne som henger seg på - og dugnaden heter språkvask og ikke faktasjekk eller noe slikt. Har dessverre ikke noen gode ideer for løsning her. noorse 12. jan 2010 kl. 00:55 (CET)

Det var ikke ment som kritikk av deg, Harald. All ære til deg for å ta tak og dytte på de artiklene som trenger kvalitetssjekk, enten det er det ene eller det andre. Jeg bare påpekte en problematikk med en del av disse artiklene som trenger språkvask.

Bruk {{tr}}, {{referanseløs}}, {{Objektivitet}}, {{Sletting}} etc. aktivt. nsaa (disk) 12. jan 2010 kl. 01:05 (CET)

..og hvordan formidler vi det til dem som tilfeldigvis snubler over en av disse artiklene som vi har liggende? Dette minner litt om boobytraps, synes jeg. Du må vite en del og lese godt for å se at det ikke rimer. Ikke enkelt, kort sagt. noorse 12. jan 2010 kl. 01:11 (CET)

(Går i marg igjen) Jeg la igjen en melding hos Cavernia inatt, og han kom med en god bemerkning. Hvordan kan den best utformes? (kryssposter til Harald også) noorse 12. jan 2010 kl. 11:09 (CET)

Hei! File:Belgia regioner og provinser.svg har nå fått sin plass i Belgia#Provinser, der det gjør stor nytte. Jeg rettet akkurat opp en feil farge på eksklaven nord for Liege, den skal jo være en del av Limburg (og ikke Luxembourg, slik kartet opprinnelig antydet). Jeg ser imidlertid en feil til: «Vallonia» midt i bildet bør være «Vallonsk Brabant», og jeg fikk ikke til å rette det opp selv. Er det noe du klarer å fikse, siden det var du som opprinnelig stod for vektorversjonen? Hvis du først er inne og endrer kartet kan det vel også være fint om Namur og Antwerpen får litt mer forskjellige farger – slik det er nå er det litt vanskelig å skille dem i tabellen. Mvh. --Kjetil_r 12. jan 2010 kl. 00:51 (CET)

Vallonsk Brabant og forskjellig farge på Namur og Antwerpen, got it. Skal se på det snart, kanskje i morgen. Finn Bjørklid 12. jan 2010 kl. 00:54 (CET)

Gjort! Finn Bjørklid 12. jan 2010 kl. 23:50 (CET)

Baarle har samme farge som Brussel, men burde vel ha samme farge som Antwerpen? Jon Harald Søby 12. jan 2010 kl. 23:54 (CET)

Baarle? Det er den lille øya overfor Antwerpen? Finn Bjørklid 13. jan 2010 kl. 00:05 (CET)

Burde ikke det der vært Baarle-Hertog som er kommunen, istedenfor bare å vise til byen? noorse 13. jan 2010 kl. 00:31 (CET)

Dere må nok ta med i beregningen at jeg er bare en stakkars tegner som aldri har vært i Belgia. Finn Bjørklid 13. jan 2010 kl. 00:51 (CET)

Tegner - ja! Stakkars tegner? Nei! Du er for god til det noorse 13. jan 2010 kl. 11:03 (CET)

He-he, det jeg mente å si var at jeg ikke er lokalkjent, og at dere må snakke enkelt om hva jeg skal endre. I utgangspunktet konverterte jeg et rasterkart til vektoriserte streker, og gikk ut fra at førstnevnte var okei (men det er det sjelden). Finn Bjørklid 13. jan 2010 kl. 11:07 (CET)

Jeg har nå endret fargen for Baarle-Hertog til å være det samme som for Antwerpen. Jeg endret i samme slengen fargen for Brussel slik at man unngår forveksling med Namur. Hilsen --Kjetil_r 15. jan 2010 kl. 18:02 (CET)

Helt greit. Da jeg la på farger var mitt mål at fargene skulle gå pent sammen, og skille seg fra hverandre. Jeg hadde ikke i hodet at man skulle sette opp en forklaring (legende) ved siden av. Men dette har jo gått greit. Finn Bjørklid 15. jan 2010 kl. 18:33 (CET)

Hei Finn, du skriver «.....konverterte jeg et rasterkart til vektoriserte...», kan du utdype litt om aktuell SW og prosedyrer her? Mvh KjellG 13. jan 2010 kl. 13:55 (CET)

Jeg er ikke den rette til å svare på prosedyrer på Commons, så mye følger jeg ikke med der, men jeg har tidvis laget noen kart som jeg håper andre også kan ha glede av. Det er er en del kart som er lastet opp på Commons som er laget og lagret som rasterfil (JPG, GIF eller PNG). Det har klare ulemper i forhold til et vektorisert kart (oppløsning, skalering, fonter, oversettelse etc), og en del av disse er derfor merket med at de bør gjøres om til filformatet SVG (som støtter vektorisering). Jeg skulle bruke et av disse rasterkartene, og synes ikke kvaliteten var god nok, og besluttet da å lage et vektorisert kart. En annen fordel var at jeg også kunne lage norsk utgave.

Er det svar på spørsmålet ditt? Finn Bjørklid 13. jan 2010 kl. 15:16 (CET)

Jeg har satt opp denne lista som Ukens artikkel neste uke, og gitt den en ny innledning. Du vil kanskje se over innledningen, og sjekke om det ble riktig? Mvh MHaugen 12. jan 2010 kl. 11:14 (CET)

Skal forsøke å se over denne i kveld. Finn Bjørklid 12. jan 2010 kl. 12:20 (CET)

Endret en setning innledningsvis. Sjekket tre slektsrader; det er antagelig størst mulighet for feil innledningsvis. Finn Bjørklid 13. jan 2010 kl. 00:30 (CET)

Tamingen vår var uventet god. Jeg leste i avisen i dag at svenskene skal åpne Magnus Ladulås' grav. MHaugen 15. jan 2010 kl. 10:24 (CET)

Hei! Jeg så nettopp at du har en liste over norske dronninger her:[7] og mange av dem er røde. Men jeg ser at vi har artikler på flere av de røde lenkene ettersom vi har litt andre navn på noen av dem. Får jeg lov til å (rette) lage blålenker på disse notatene dine eller vil du gjøre det selv? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 22. jan 2010 kl. 20:27 (CET)

Du må bare ta hele listen for jeg har ikke gjort noe med denne på evigheter. Jeg tenkte at jeg en gang måtte ta hele lista konsekvent og sammenhengende. Jeg har riktig nok skrevet noe biografier, men jeg kom aldri så langt som å lage den ferdige listen. Den som du fant er en arbeidsliste, et utgangspunkt, som jeg fant på Internett (derfor engelsk) og som jeg har bearbeidet noe. Det er som det ofte er med Wikipedia at man graver seg ned i et emne og så sklir man ut til den ene siden med noe helt annet. Nå har jeg riktignok jobbet med relativt konsentrert rundt Man de to siste månedene og det har gitt resultater. Finn Bjørklid 22. jan 2010 kl. 22:41 (CET)

Takk skal du ha for svar. :-) Da gjør jeg det. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 22. jan 2010 kl. 22:56 (CET)

Artikkelen om Normannernes invasjon av England, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 24. jan 2010 kl. 17:14 (CET)

Gratulerer Finn - dette var en veldig god og viktig artikkel! Mvh, Bjoertvedt 2. feb 2010 kl. 22:54 (CET)

Takk. Jeg kjøpte Levende historie for en dag siden, og hovedoppslaget var 1066. En del formuleringer der tyder på at forfatteren har konsultert vår artikkel. Finn Bjørklid 2. feb 2010 kl. 23:09 (CET)

Kjempeimponert over disse to! Du kunne ikke sett litt på om det hadde passet med i alle fall et par avsnitt om oldtiden i Israels historie også? Mewasul 30. jan 2010 kl. 20:07 (CET)

Mulig jeg burde se litt nærmere på den artikkelen også etter at jeg har fullført de to overnevnte artiklene, ikke mye som gjenstår av disse. Finn Bjørklid 30. jan 2010 kl. 20:42 (CET)

Hei, er det OK at jeg nominerer borg som AA? Etterhvert vil jeg gjerne også ta de to overnevnte også. Men nå altså Borg, hvis du ikke vil føye til noe mer først? (Et par røde lenker i toppen, f.eks.) Mvh MHaugen 3. feb 2010 kl. 12:35 (CET)

Jeg tror Borg er rimelig bra, omfattende og dekkende, selv om sikkert en ekspert antagelig vil ha noe å innvende på enkelte punkter, kanskje på fagterminologien. Jeg registrer at den engelske artikkelen ble omskrevet rett etter at jeg gjorde min ferdig. Det er ingenting som tilsier at vår og den engelske skal stemme overs direkte, og jeg fulgte ikke den engelske slavisk heller, men jeg bør vel lese gjennom den nye engelske artikkelen får se om det er noen punkter hos oss som bør justeres. Vår artikkel har heller ikke mye norsk eller nordisk litteratur. Det er en svakhet. Den ene røde lenken øverst skal jeg kunne dekke.

Angående de over nevnte, så tror jeg den ene av dem er interessant, den andre ser bedre ut enn den var, men er egentlig ikke spesielt god, særlig ikke siste halvdel. Potensialet er derimot tilstede. Finn Bjørklid 3. feb 2010 kl. 13:39 (CET)

Hei! Jeg vet ikke om det var du som endret disippel til elev i denne artikkelen? Ettersom jeg nå har endret det tilbake, vil jeg forklare hvorfor: Det stod disciple i den engelske artikkelen. En forbinder disippel med noe guddommelig. The Beatles så på Carl Perkins som en «guddom» (et idol). Så det var nok med vilje at den engelske artikkelen valgte disciple framfor pupil. Hvis du har et annet syn, kan du jo høre fra deg. Ha det fint. Mvh. Mbakkel2 9. feb 2010 kl. 20:09 (CET)

Hvis du lurer på hvem som gjorde hva bruker du historikken og sammenligner, og da vil du se at det jeg gjorde var å rette en trykkfeil, og legge inn et «som». That's it. Jeg har altså ikke vurdert artikkelen ellers. Det sagt er jeg enig i at man kan bruke «disippel» i overført betydning, uavhengig av en bibelsk betydning, som «tilhenger». Eksempelvis i setningen, «The Beatles' musikalske betydning var så stor at de fikk disipler i mange musikkmiljøer.» Finn Bjørklid 9. feb 2010 kl. 23:43 (CET)

Hei. Takk skal du ha. Det var noen andre som endret til elev. Mvh. Mbakkel2 10. februar 2010 kl. 15:48 (CET)

Akkurat som Tommy (han med Tigern): «Jeg er uskyldig! Iallefall er det ingen som kan bevise noe...» Finn Bjørklid 10. feb 2010 kl. 15:57 (CET)

Jeg ser at du flyttet, eller byttet navn på artikkelen om Fedor Emelianenko. Du har vel kanskje i teorien rett ang. transkribering fra russisk kyrillisk til latin. Men mannen er definitivt mest kjent som Fedor Emelianenko og navnet Fjodor Jemeljanenko forekommer "aldri" i MMA medier eller ellers. Dette underbygges av enkel google søk også. Fjordor Jemelkanenko 1360 treff og Fedor Emelianenko ca. 772 000 treff. Jeg ønsker derfor at vi flytter den tilbake og benytter kun det "rette" navnet. MMAFix 15. feb 2010 kl. 14:16 (CET)

Tja, jeg tør ikke til å gå inn i debatt om hva korrekt transkribering måtte være, og nå har vi flere brukere som deler seg i to adskilte grupper. Av den grunn kan det være like riktig som galt å døpe den tilbake. Både svenskene og finnene holder seg til Fjodor Jemeljanenko, og flertalltreff på Google kan like gjerne fortelle at engelsk er et dominerende språk. Tilsvarende vil man sikkert få flere treff på «Jesus Christ» enn på «Jesus Kristus». Jeg lar navnet stå, og ber deg heller ta diskusjonen om korrekt navnform på artikkelens diskusjonsside. Jeg er dog ikke den eneste som kan endre navn på artikkelen, og andre tilsvarende artikler. Finn Bjørklid 15. feb 2010 kl. 16:32 (CET)

Nei, jeg skjønner - jeg så diskusjonssiden for artikkelen etterpå. Jeg mener fortsatt at det er feil, leste også om navnkonvensjoner her på Wikipedia og tror at det "riktige" vil være å bruke Fedor Emelianenko. Jeg ville egentlig bare sjekke med deg først - vil helst ikke tråkke noen på tærne her. Men da tar jeg det opp på diskusjonssiden for artikkelen. MMAFix 16. feb 2010 kl. 09:17 (CET)

I diskusjonen Diskusjon:FNs_klimapanel#N.C3.A5_begynner_artikkelen_.C3.A5_tippe_over påpekte du at artikkelen FNs klimapanel begynte å tippe over. Er du fornøyd med løsningen som nå er gjennomført per Diskusjon:FNs_klimapanel#Skilt_ut_IPCCs_fjerde_hovedrapport_i_egen_artikkel? Jeg liker selv meget dårlig å oversette sitater. For meg ligger det nært opp til OR, men det er sikkert en måte vi kan gjøre det på som klart og tydelig sier at det ikke er en offisiell oversettelse. Har du noen ideer? nsaa (disk) 19. feb 2010 kl. 16:46 (CET)

Oversatte sitater er selvsagt vanskelig, men hvordan man bruker sitater, direkte eller indirekte, er det flere løsninger på. Det var uansett et underpunkt fra min side. Jeg synes generelt at artikkelen ikke så pen ut, og virker generelt som et resultat av krig enn opplysning. Som leser skyr jeg slike Wikipedia-artikler som pesten. På sitt beste er Wikipedia fantastisk, men på sitt verste er det grusom opplevelse. Hele denne artikkelen faller ikke den sistnevnte kategorien, men deler av den tenderer til å gjøre det, slik jeg opplevde dem forleden. Jeg rekker dog ikke å se på endringene nå, det får bli til senere. Finn Bjørklid 19. feb 2010 kl. 16:55 (CET)

Mange^[hvem?] mener Finn Bjørklid er en svært viktig bidragsyter^[hvor?]. Han har mottat en rekke utmerkelser for sitt arbeid^{[av hvem?] [når?]}. Finn Rindahl 23. feb 2010 kl. 15:37 (CET)

Hvis Wikipedia hadde hatt en Liker-knapp hadde jeg trykka på den her. Jon Harald Søby 23. feb 2010 kl. 15:57 (CET)

Jeg iler til med et gyllent løv! –Ordensherre 23. feb 2010 kl. 16:16 (CET)

Her blir det kø! Jeg vil også være med! Anne-Sophie Ofrim 23. feb 2010 kl. 16:20 (CET)

Rødmer. Tror nok dog at min navnbror ikke hadde til hensikt å sette i gang en rosende runde når han i all vennlighet ville tips meg om maler på sin humoristiske måte. Finn Bjørklid 23. feb 2010 kl. 21:56 (CET)

Intended sideeffect som det heter på nynorsk...^{[bør utdypes]} Finn Rindahl 24. feb 2010 kl. 00:07 (CET)

Flott(e) mal(er), men ensporet (snever) bruksanvisning. Jeg innbiller meg fortsatt at Puzkas er tidenes, med Kniksen som innbytter.. Men ikke be meg om å kåre tidenes norske Wikipedianer - der er for jevnt i tetskiktet. Men hvis vi ser lengre ned i herværende spalte, vil jeg tippe at F.B. kan ha en glad dag i dag, noe også jeg unner deg. Mmvh Bjørn som tegner 20. mar 2010 kl. 10:04 (CET)

Artikkelen om borg, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 23. feb 2010 kl. 23:57 (CET)

Så du flyttet på Æthelbert av Kent, skulle vi gjort det samme med de andre som er kjent som Æ/Ae/E i Kategori:Angelsaksiske monarker (og listene der)? Vet vi har diskutert dette før, men finner ikke tråden (antakelig i et arkiv hos deg eller Chris) - men jeg tenker at Æ bør være regelen, og så gjør vi unntak for de som er kjent under andre skivemåter på norsk (Adalstein, Alfred,...). Hva tror du? Finn Rindahl 4. mar 2010 kl. 12:09 (CET)

Chris valgt en mer konservativ skrivemåte i sin tid, og jeg motsatte meg ikke det da angelsakserne liksom var hans greie, men jeg synes at Æ'en er både en kul og respektabel bokstav, foruten at de på engelske Wikipedia selv lister disse som konger på Æ. Jeg har ikke stresset navnbyttet, men tatt en konge nå og da. Jeg er enig som du sier at Æ bør være regelen, og med de unntak som er naturlig. Kanskje også for Edwin av Normandie, skjønt Ædvine smakte litt mer av fugl. Finn Bjørklid 4. mar 2010 kl. 14:48 (CET)

Jeg fant forrige runde, den ligger her. Også da konkluderte vi vel med at Æ er kul og å foretrekke, men at flytting ikke er noen stor prioritet. Edwin av Normandie? Sikker på at du ikke mener Edwin av Northumbria, Mercia eller Sar. Ædvine smaker fugl ja, mens «Æduini» heller lukter fisk ;) Finn Rindahl 5. mar 2010 kl. 18:29 (CET)

Æ er kult. :-) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Finn B. (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Også dette blir bedre på nordlending: «Æ e kul» :) Finn Rindahl 5. mar 2010 kl. 19:00 (CET)

Jeg glemte å svare på et punkt over (mulig jeg fortrengte det): jo selvsagt mener jeg Edwin av Northumbria, ikke Normandie (rødme). Finn Bjørklid 21. mar 2010 kl. 00:42 (CET)

Sendte deg en mail i går, bruker du fortsatt yahoo-adressen? Finn Rindahl 22. mar 2010 kl. 13:17 (CET)

Prøv gmail-adressen. Finn Bjørklid 22. mar 2010 kl. 17:04 (CET)

Den er god, ny melding sendt! Finn Rindahl 22. mar 2010 kl. 18:01 (CET)

Hei Finn, altfor lenge siden sist vi samarbeidet nå! Satt akkurat og leste litt økonomisk historie, og fikk inspirasjon til en ingress om Henrik VII av England og hans enorme betydning for Englands utvikling. Engelsk historie er jo uhyre dramatisk, også den økonomiske som lå i bunn for mye av utenrikspolitikken. Vi burde en gang starte et eget Engelsk historie-prosjekt! God snarlig påske! Bjoertvedt 20. mar 2010 kl. 22:35 (CET)

Du sier noe, alltid inspirerende og givende med nærværet av din skarpe hjerne. Man skriver om konger og kriger, og slikt må selvsagt på plass, men tidvis føler man at man behandler de egentlige årsakene til hendelsene noe stemoderlig. Engelsk historie er dramatisk, men den økonomiske og kulturelle veksten er vel så interessant. Jeg har skrevet noen avsnitt av Englands historie i den senere tid for å legg litt mer kjøtt på en ellers noe stusselig artikkel. Jeg har hatt en overliggende prosjekt på at alle nasjoner i Europas historie skal dekkes (vi er nesten der). Mulig man kunne eller burde jobbe mer med periodeartikler, som eksempelvis Tudortiden og Elisabethansk tid som begge er ganske enkle artikler. Finn Bjørklid 21. mar 2010 kl. 00:40 (CET)

Hei Finn. Jeg har ikke vært noe særlig aktiv wikipedianer i det siste, da annet skrivearbeid har tatt all min tid. Jeg skrev imidlertid en artikkel om alpebyen Gossensass eller Colle Isarco, fordi jeg så at det kun fantes artikler om denne på tysk de:Gossensaß, italiensk it:Colle Isarco og nederlandsk nl:Colle Isarco. Imidlertid fikk jeg meg en overraskelse da jeg skulle klistre siden inn. Navnet var nemlig bundet opp til en annen og mindre by, Brenner, som også har gitt navn til kommunen hvor Gossensass er hovedby. Brenner har en hel harang med artikler på andre språk, men går du igjen tilbake til de tre ovennevnte lands WPer finner du også Brenner behandlet der separat. Tilsvarende oppslagsord er på tysk de:Brenner (Gemeinde), italiensk it:Brennero og på nederlandsk, norsk og en haug med andre språk nl:Brenner. Kan du hjelpe meg å frigi alpebyens to navn, Gossensass og Colle Isarco, så de ikke går rett til Brenner, så skal dere få en artikkel om Gossensass fra meg. Selvfølgelig rydder jeg samtidig bort slikt som står under Brenner som gjelder Gossensass, f.eks. Ibsens sommeropphold. Han bodde nemlig ikke i Brenner. Erik Henning Edvardsen 21. mar 2010 kl. 12:05 (CET)

Klart det. Brenner er nå Brenner (Wipptal) og jeg slettet en bunke omdirigerinssider også som gikk til Brenner. Du kan opprette de som du trenger av disse. Finn Bjørklid 21. mar 2010 kl. 12:17 (CET)

Hei. Hva var vitsen med å flytte Brenner til Brenner (Wipptal) og med å slette omdirigeringssidene Brennerbad, Pflersch osv.? Meg bekjent er ikke «Wipptal» i parentes del av kommunens offisielle navn, og det ser heller ikke ut til å være andre betydninger som gjør krav på artikkelnavnet Brenner (siden denne nå omdirigerer til den mer omstendelige og ikke-offisielle betegnelsen). Dermed ser flyttingen ut til å være meningsløs. Slettingen av omdirigeringene er også rar. Kommunens landsbyer er jo omtalt i artikkelen Brenner. Dermed er det greit å komme dit. At noen vil skrive mer om de enkelte landsbyene er jo fint, men det krever ikke noe sletting. Det er jo fritt frem å erstatte teksten #REDIRECT[[...]] med en artikkel. Kan jeg be om at endringene blir omgjort igjen? Tusen takk & vennlig hilsen, Hanno 21. mar 2010 kl. 15:31 (CET)

Stor takk, Finn. Det var jo umåtelig tåpelig å binde begrepene Gossensass og Colle Isarco til Brenner. Hvem i all verden er det som har slik behov for å binde opp små, interessante tirolerbyer til et kjedelig kommunenavn? Utover dette har jeg ingen kommentar til Hannos krav. Kanskje vi får artikler om Brennerbad og Pflersch også? De har i hvert fall egne oppslagsord på tysk WP. Takket være deg er artikkelen om Gossensass kommet på plass. Bidrar snart med mer stoff om stedet. Erik Henning Edvardsen 21. mar 2010 kl. 19:30 (CET)

Her har nok Hanno rett, det var verken nødvendig å slette eller flytte for å kunne opprette artikkelen Gossensass eller forandre omdirigeringen fra Colle Isarco. Begrepene er ikke «bundet» til kommunen selv om vi har omdirigeringer dit, men hvor hensiktsmessige slike omdirigeringer er er jeg ikke sikker på. Dersom landsbyene er omtalt i kommuneartikkelen er jo likevel en omdirigering bedre enn ingenting. I første omgang rydder jeg litt etter min velvillige navnebror ved å flytte Brenner tilbake ;) Ellers takk til EHE for en fin artikkel. Finn Rindahl 21. mar 2010 kl. 20:27 (CET)

Velvillighet er et tosidig sak: noen blir fornøyd og andre blir misfornøyd. Akk. Jeg satser på at min navnbror har klart å forsone begge parter til beste for helheten. Finn Bjørklid 21. mar 2010 kl. 20:53 (CET)

Kjære Erik Henning Edvardsen: Jeg vil anbefale deg å tenke deg litt om før du neste gang kaster rundt deg med lite smigrende karakteristikker. Ingen begreper var «bundet opp». (Du kunne helt enkelt ha startet artiklene på sidene som fantes. Ingen slettinger og flyttinger var nødvendige.) Å lenke en kommunes fraksjoner til kommunens navn er neppe «umåtelig tåpelig». Inntil noen føler seg kallet til å skrive egne artikler om fraksjonene, er det tvert imot ganske fornuftig. Dine utføringer kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en kritikk av den opprinnelige forfatterens arbeid (som tilfeldigvis var meg). I wikipedia er det imidlertid slik at alle får lov til å prioritere selv hva og hvor mye de ønsker å bidra med. (Jeg har for min del valgt å opprette artikler om en del tirolske kommuner, heller enn om samtlige fraksjoner i noen – og gitt mitt begrensete tidsbudsjett nødvendigvis færre – kommuner.) Vi prøver å holde en forsonlig tone her, ikke rakke ned på andres arbeid. Ellers takk for innsatsen. Vennlig hilsen, Hanno 21. mar 2010 kl. 21:51 (CET)

Jojo, beklager Hanno at det gikk ut over dine artikler. Jeg trodde ikke at en omdøping og sletting av noe redirigeringer skulle skape såpass mye oppstyr, men Erik Henning hadde sikkert de beste hensikter. Heldigvis er ingenting uopprettelig på Wikipedia. Finn Bjørklid 21. mar 2010 kl. 21:54 (CET)

Ikke noe problem, jeg er verken sår eller sint. Jeg ville bare tipse EHE om at han kunne ha oppnådd det samme uten forulempende ordbruk. Hanno 21. mar 2010 kl. 22:01 (CET)

Det var sikkert ikke ment slik, psykologisk har man en tendens til å forsøke et forsvar. Finn Bjørklid 21. mar 2010 kl. 22:08 (CET)

Når setningen ”Hvem i all verden er det som har slik behov for å binde opp…” fører til at Hanno melder seg og påstår at det "tilfeldigvis var meg", og beskylder undertegnede for å drive lite smigrende personkarakteristikker, så synes jeg å se en parallell til Georg Brandes’ anmeldelse av Et dukkehjem, hvor han avsluttet med å røpe at Noras historie faktisk hadde skjedd med en kvinne i København. Straks etter meldte damen seg, og påsto at: ”Det var ikke meg." Svaret var signert Laura Kieler, og dermed var modellen kjent for alle, skjønt Henrik Ibsen selv nektet for at det var hennes liv han hadde skildret i dramaet.

Synspunktene som er anført har slett ikke overbevist meg om at Finn Bjørklid gjorde feil i omredigeringene sine. Hvis WP skal fortsette å vokse med slik takt som hittil har skjedd, vil det være lite hensiktsmessig både for skribentene og for brukerne med såkalte fraksjoner. Skal alle byer i Belgia inntil videre kun bli behandlet under et oppslagsord for hele nasjonen? Det er et adekvat uttrykk i diskusjoner å karakterisere noe som ”tåpelig”, selv om andre synes det er smart. Men merk nok en gang at jeg ikke omtaler personer som tåpelige, bare praksisen. Det var kun i forbindelse med det artikulerte kravet overfor Finn om å gå tilbake på det han hadde utført for meg at jeg verget meg mot Hannos løsning, som jeg ikke synes noe om. En behøver vel ikke klappe noen på akslene som en er saklig uenig med. Hvem ville da tro meg dersom jeg sa takk og amen? Går vi ned til monumentale bygg, kirker, museer, etc. ville en sannsynligvis ha fått flere relevante treff og alternativer ved å velge et åpent "søk" fremfor et "gå" med omredigering til noe bestemt.

Dessuten – hvis dere som synes å være mest opptatt av tekniske løsninger også ønsker artikler av oss som er mer opptatt av å skrive og berike WP med nye oppslagsord, så bør dere være forsiktig med slike altomfattende samleartikler og finurlige føringer. Ønsker en å vite noe om Gossensass så ville det langt være å foretrekke om en fikk et treff på dette fremfor å se en opplysning under Brenner om at stedet befinner seg i distriktet. Da hadde det jo vært bedre å slå opp i et kartverk, for som regel står kun navnet i en nomenklatur - uten data om innbyggertall, eksterne lenker, bilder, osv. Ja, jeg var faktisk nær ved å slette det jeg hadde skrevet om Gossensass, i det jeg fant at stedsnavnet var ”bundet til” eller ”knyttet opp mot” Brenner. Det var mens jeg fingret med deleteknappen og ikke ante hva jeg skulle foreta meg med teksten som jeg hadde i RAM-minnet, at jeg heller kom på å kontakte Finn for å få frigitt oppslagsordet til formålet. Det er ikke sikkert jeg gidder å spørre noen om en slik tjeneste igjen. Erik Henning Edvardsen 23. mar 2010 kl. 01:38 (CET)

Det var nok jeg som var litt for rask og gjorde mer enn nødvendig var for etterkomme ditt ønske da faktisk jeg også hadde en lengre tekst liggende i minnet (altså RAM). Men som sagt over, ingenting på Wikipedia er uoverkommelig, selv når det går en kule varmt. Du gjør mye verdifullt for Wikipedia på dine områder, og selvsagt skal du spørre noen igjen, tilogmed meg om du tar sjansen på det, for vi skal nok finne en løsning. Hver artikkel Wikipedia har gjør Wikipedia litt bedre. Jeg beklager overfor deg og Hanno at dette utviklet seg til en sak som skapte irritasjon og frustrasjon. Finn Bjørklid 23. mar 2010 kl. 01:52 (CET)

Hei igjen, Erik Henning Edvardsen. La meg forklare deg litt om wikipedia. Først om omdirigeringer: Hvis du f.eks. søker på fyrstbispedømmet Brixen, blir du omdirigert til Bolzano-Brixen bispedømme. Øverst på siden ser du artikkelens tittel. Mellom denne og selve artikkelen står det «(Omdirigert fra Fyrstbispedømmet Brixen)». Hvis du mener at fyrstbispedømmet Brixen fortjener sin egen artikkel, klikker du der, kommer til siden som heter «Fyrstbispedømmet Brixen», klikker på «rediger», og starter din artikkel. Akkurat det samme kunne du ha gjort med Gossensaß. Sletting var ikke nødvendig.
Så om god tone: Siden alle på wikipedia jobber frivillig, pleier man ikke å rakke ned på andres arbeid. Så enkelt er det. Hvis du synes at «tåpelig» er en adekvat karakteristikk, har du et problem og vil før eller senere få uvenner. Om jeg som forfatter melder meg eller ikke, er fullstendig irrelevant i denne sammenheng (helt bortsett fra at forfatterskapet alltid går frem av artikkelens historikk). Sannsynligvis valgte du ordet fordi du var ukjent med hvor lett du kunne ha opprettet artikkelen. Men siden artikkelen Brenner inneholdt flere opplysninger om Gossensaß enn mang en artikkel inneholder om artikkelens hovedtema, var ikke en omdirigering noe dumt valg i dette tilfellet – inntil du opprettet en egen artikkel.
Jeg kan trøste deg med at jeg ikke tok meg nær av karakteristikkene dine. Når jeg har skrevet ca. 140 av 190 artikler om Tirol, kan jeg bare smile av insinueringen at jeg «har slik behov» for å undertrykke kunnskap om Tirol. Men siden det ikke er alle som er like avslappet som meg, tenker jeg at du bør være klar over at det fins en «wikikette», som man forventer at brukerne følger.
Fint om du fortsetter å bidra. Vennlig hilsen, Hanno 23. mar 2010 kl. 22:17 (CET)

Takk for den rent tekniske veiledningen Hanno, men jeg synes fremdeles det er blandet sammen hva som fra min side kun dreide seg om sak, og etterhvert saklig uenighet, og det som plutselig invoverte «lite smigrende» personkarkteristikker og etikette på WP. La meg derfor se om problemet lar seg oversette til en parallell hendelse på nøytral grunn:
Dersom naboen har en henger med høye sidevanger, fyller den halveis opp med hageavfall, og så etter alle kunstens regler gir seg hen til på kryss og tvers å binde hyssing over, så kan jeg jo bemerke at jeg synes det er tåpelig å kaste bort tid på når søppelfyllingen stenger om bare en halv time. Hvorfor ikke kjøre dit i rolig tempo uten fare for at noe vil hoppe over kanten, mot å råkjøre over dumper og krappe svinger slik at det blir tvingende nødvendig å knyte fast? I tillegg vil det jo ta tid å frigjøre søppelet når en kommer fram. «Men er det ikke best å knyte fast», spør naboen. «Vet ikke», svarer jeg, «men det er i hvert fall forbudt å bryte fartsgrensa». Begge strategier er altså mulig, men vi er uenig om hva som er smartest av oss å gjøre. Og vi hadde avtalt å kjøre det bort sammen siden hengeren inneholder både hans og mitt hageavfall. (Beklager å legge Tiroler-artiklene våre i komposthaugen.)
Har naboen min en æreskodeks så kunne det være han grep meg i kragen og sa: «Kaller du meg tåpelig?» Men da ville jeg jo svare som i diskusjonen her: «Nei, det er hva vi står her og kaster bort tid på istedenfor å sette oss i bilen og kjøre som jeg synes er tåpelig». Om diskusjonen skulle fortsatt på en uvennlig måte ville naboen ha fortsatt: «Påstår du at jeg kaster bort tiden?» Men da måtte jeg vel si «Ja», og la det stå til som uttrykk for min ærlige mening. Men vi kan da heller ikke fortsette å debattere knuter og bindinger på Finns diskusjonside?
Så beste Finn. Du er nok fremdeles den første jeg henvender meg til om det skulle være noe WPaktig som måtte løses. Erik Henning Edvardsen 25. mar 2010 kl. 07:50 (CET)

Jeg tror vi setter strek for dette ordskiftet og lar landsbyer i Sveits være i Sveits for en tid, og heller ønsker hverandre god påske. Kanskje vi kan ta en kopp kaffe ved en fortauskafé etter påske om det kan falle seg slik. Finn Bjørklid 25. mar 2010 kl. 10:46 (CET)

Ja, god påske til dere to (og til alle andre)! Hanno 27. mar 2010 kl. 13:50 (CET)
[PS – Med fare for å sette i gang en ny kjedereaksjon, men: SVEITS?????]

Alpene! Jeg mente Alpene. :-) Finn Bjørklid 27. mar 2010 kl. 14:04 (CET)

Hei, er artikkelen «Den» tilsiktet her eller bare en feil? Vidariv 23. mar 2010 kl. 13:41 (CET)

Det engelske frihetsbrev av 1100 høres nok bedre ut ja. Jeg må ha blunket mens jeg skrev. Godt sett. Finn Bjørklid 23. mar 2010 kl. 14:14 (CET)

En annen sak er at det burde hete charter og ikke «brev» (betyr ikke helt det samme, jfr. [8]), eller eventuelt beholde den engelske tittelen slik de har gjort på tysk og svensk.Finn Rindahl 23. mar 2010 kl. 14:17 (CET)

Absolutt et poeng, skjønt det står i artikkelen at det er et charter, men er frihetsbrev egentlig så langt på siden? Bokmålsboka definerer det som «dokument som fastslår frihet for et land». Eller? Det er forøvrig jeg som opprettet artikkelen charter i sin tid, he-he, hvor definisjonen er: «Charter er en engelsk betegnelse for frihetsbrev» (flere som synes jeg driver sirkelargumentasjon her?) Finn Bjørklid 23. mar 2010 kl. 14:24 (CET)

Hvorfor beholde den engelske tittelen? Og på hvilket språk var dokumentet opprinnelig skrevet? Latin? («Monetagium commune quod capiebatur per ciuitates et comitatus, quod non fuit tempore regis Eadwardi, hoc ne amodo sit, omnino defendo»?) Hadde det i så fall en tittel på latin? — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 20:22 (CET)

Hvor fant du den latinske teksten (til §5?) ? Finn Rindahl 23. mar 2010 kl. 21:22 (CET)

I A catalogue of English coins in the British Museum; the Norman kings (1916), takket være archive.org og Google. :) Det er bare det fragmentet, sitert i forbindelse med nettopp monetagium. Står ingenting matnyttig om charteret, så vidt jeg kan se. — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 21:47 (CET)

Forresten, et fragment til (jeg overså det fordi det fulgte andre kopi av det første på neste side ...): «Si quis captus fuerit, siue monetarius siue alius, cum falsa moneta, iusticia recta inde fiat». Og heisann: Bevæpnet med den frasen, fikk jeg et treff i Google Books: Die Gesetze der Angelsachsen. Det ser ut som teksten er selve charteret, på latin. Kapittelet heter visst Charta Henrici I Coronati. I en fotnote nevnes Carta Regis Henrici, og når jeg søker litt på det, finner jeg diverse variasjoner over (Magna) Carta Regis (Henrici) de Libertatibus. Uten Henrici må jeg medgi at jeg er mindre sikker på hvilket charter det siktes til, men det later til å være tydelig nok at kjært barn har mange navn. :) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 22:38 (CET)

Du er en reser til å google, Sid. :) «Charta Henrici I Coronati» er jo rett og slett «Henrik I's kroningscharter» på norsk, og det er slett ikke sikkert det er et «offisielt navn». Finn Rindahl 23. mar 2010 kl. 23:24 (CET)

Med forbehold om minnerust: Min engelsk-& historielærer refererte alltid til Magna Carta (Libertatum), noe jeg sidenhen har innbilt meg at var det omhandlede dokument. Han havnet på tinget etter at jeg var ferdig med ham, så da så! Bjørn som tegner 23. mar 2010 kl. 21:31 (CET)

Det var nok Johans Magna Carta fra 1215 – Det engelske frihetsbrev av 1100 var Henriks. :) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 21:47 (CET)

Kom ikke her og si at vi ikke kan holde et elevert nivå på diskusjonene! :-) Finn Bjørklid 23. mar 2010 kl. 22:46 (CET)

Absolutt elevert ja - flaks at du blunket da du skrev den oppprinnelige tittelen, ellers hadde vi gått glipp av denne diskursjonen ;) Finn Rindahl 23. mar 2010 kl. 23:24 (CET)

Hei igjen. Det er åpenbart ikke lenger mulig å flytte artikler til omdirigeringssider. Derfor trenger jeg hjelp fra en administrator. Jeg ville flytte de følgende artiklene:

• Slesvig (by) → Schleswig
• Ermeland → Ermland
• Den helvetiske republikken → Den helvetiske republikk

Kunne du få gjort det? Hvis du dropper et kort svar når det er gjort, kan jeg ta meg av å tilpasse innledningene, omdirigeringer osv. Tusen takk og fortsatt god påske! Hanno 1. apr 2010 kl. 17:07 (CEST)

Jeg har bedt Cocu om hjelpe til da min nettforbindelse er for treg til administrative oppgaver. Selv sliter jeg med å få spilt DVD på en pc med Ubuntu. Da var sannelig ikke lett. Fortsatt god påske. Finn Bjørklid 3. apr 2010 kl. 16:10 (CEST)

Da har jeg flyttet og flettet sidene. Jeg har beholdt omdirigeringer ved flyttingene, men det er bare å gi om disse er unødvendige, og dermed kan slettes. – Cocu (d) 3. apr 2010 kl. 16:31 (CEST)

Flott. Finn Bjørklid 3. apr 2010 kl. 16:41 (CEST)

Supert. Tusen takk for hjelpen, Finn og Cocu! Og det midt i påsken... Omdirigeringene bør nok bli. Jeg skal ta en titt på lenker osv. nå. Hanno 5. apr 2010 kl. 12:35 (CEST)

Takk for appelsinen - selv virtuelle appelsiner kan smake godt :) Lykke til videre med arbeidet (det tar jo aldri slutt, det blir bare bedre og bedre!) Sam Vimes 5. apr 2010 kl. 12:34 (CEST)

Har du mye igjen å skrive på denne, eller begynner den å bli klar for å nomineres til AA/UA? Haakon K 6. apr 2010 kl. 01:49 (CEST)

Heisan, hyggelig at du likte artikkelen. Jeg hadde sverget på å dekke alle røde lenker, men de som er igjen nå er relativt ubetydelig og i liten grad knyttet til Man, unntatt en Peel Castle. Jeg bør dekke den først. Problemet her er at jeg faktisk har mye litteratur og besøkt stedet flere ganger. Men som sagt, det er bare luksusproblem, jeg har bare utsatt det. Gi meg noen dager å fikse akkurat denne artikkelen. Finn Bjørklid 6. apr 2010 kl. 12:25 (CEST)

Kjapp kikk, ser veldig bra ut ved første gjennomlesing. Jeg kan eventuelt gi noen mindre utdypninger til historiedelen, forholdet til Ulster pre 700 og Dublin 1100-tallet bør kanskje kort nevnes. Finn Rindahl 6. apr 2010 kl. 13:43 (CEST)

Jeg tror artikkelen er rimelig solid og faktisk mer utdypende enn de andre språkvariantene på Wikipedia, inkludert engelsk. Historiedelen bør ikke bli mye langt lengre, men det er plass til litt presisering og utdyping der det trengs. Faktisk begynte jeg å skrive denne generelle artikkelen om Man ta jeg kjørte meg fast på Mans historie (som jeg nok likevel bør ta snart og heller utelate de delene som er uklare).

Det bør nok slipes litt på setningene og ta generell korrektur i denne artikkelen, ikke minst av andre enn meg. Jeg så forøvrig en selv nå; «Det ble bygget bygdeborger på fjell og åskanter, og mindre ute ved kysten»... Det er nok bedre å si «færre ute ved kysten» da det nok er antallet jeg tenker på, ikke størrelsen. Forøvrig er kanskje «åsknauser» bedre enn «åskanter», hm.

Uten at det har betydning for denne artikkelen er det en ting som irriterer meg. Det er en kirkeruin i Peel som jeg ikke har funnet informasjon om. Selv dette ikke var en tidligere katedral kan det ha vært en tidligere kirke for det som har blitt dagens katedral (som står et steinkast unna). Mulig at jeg må sende en mail til biskopen i Peel, og selv om han bor i Douglas, bør han kunne finne ut av det. Finn Bjørklid 6. apr 2010 kl. 14:05 (CEST)

Angående historien så er det bare mindre endringer/pussinger som trengs i historiedelen av Man (og det kan jeg sikkert få gjort i nærmeste framtid), men Mans historie trenger noe mer påfyll/korreksjoner på tiden før Magnus Berføtt. Det finnes stoff i Downham, Clare (2007), Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014, Edinburgh: Dunedin, ISBN 1-903765-89-0, kapittel "When was Man taken over by Vikings?" ss.179ff og "The Isles and the descendants of Ivarr" ss.183ff (Den vet jeg du har ;), og mye nyttig om forholdet Man/Dublin på 1000-talllet i Duffy, Seán (1992). "Irishmen and Islesmen in the Kingdom of Dublin and Man 1052-1171". Ériu (43): 93–133. http://www.jstor.org/pss/30007421. , jeg kan sende deg Duffys artikkel om du vil.

Jeg er meget interessert i denne litteratur så lenge som Universitet i Liverpool ikke klarer å utgi New History of the Isle of Man i henhold til tidsplanleggingen.

Jeg ville ikke vært for optimistisk med tanke på at biskopen har den store historiske innsikten, men en e-post kan jo ikke skade... Mvh Finn Rindahl 6. apr 2010 kl. 14:34 (CEST)

Jeg har heller ikke store forhåpninger. Han er engelsk (altså ikke fra Man) og er relativ ny i stillingen. Det er også en mulighet å sende en mail til Manx Museum om jeg finner en person der. Finn Bjørklid 6. apr 2010 kl. 22:39 (CEST)

Da skal Duffys artikkel være i postkassen din. En annen ting du kan gjøre dersom du er ute etter spesifikk info, er å google hvem som har skrevet om temaet og så skrive til den som ser ut til å ha mest peiling. Min erfarign er at selv de mest meriterte professorer synes det er hyggelig å få høflige forespørsler fra folk som er interesserte i deres felt. Finn Rindahl 6. apr 2010 kl. 23:26 (CEST)

Takker. Vel, jeg husker at vi begge kontaktet en norsk forsker på Universitet i Oslo da Forskning.no nevnte at hans rapport var tilgjengelig for interesserte. Fakultet hadde pussig nok ingen eksemplarer tilgjengelig den samme dagen Forskning.no skrev om saken, og jeg ble bedt om kontakte forskeren som selv ikke gadd å svare. Men det var norsk forskning. Antagelig bedre resultat på Man. Jeg kan si at jeg tilhører tradisjonen til Carl Marstrander... Finn Bjørklid 6. apr 2010 kl. 23:46 (CEST)

Hehe, hadde fortrengt den der... Men jeg har mailet litt med en forsker tilknyttet Universitetet i Liverpool, så jeg kan jo spørre henne om hun vet når boken du venter på faktisk kommer ut - ellers har jeg selv ventet en stund på nyutgaven av Ó Corráins "Ireland before the Normans" - den har vært "forthcoming" siden før 2007... Finn Rindahl 7. apr 2010 kl. 00:03 (CEST)

Vaporback? — the Sidhekin (d) 7. apr 2010 kl. 06:58 (CEST)

que? Finn Rindahl 7. apr 2010 kl. 23:29 (CEST)

En lett blanding av vaporware, paperback og 06:58, er jeg redd. — the Sidhekin (d) 7. apr 2010 kl. 23:38 (CEST)

Ha ha! Den burde jeg ha tatt ;) Finn Rindahl 7. apr 2010 kl. 23:41 (CEST)

Kanskje vi begge burde søke jobb i Liverpool for å få litt nordnorsk fortgang på saker og ting? The vikings are back, and this time we are not furious, but serious! Finn Bjørklid 7. apr 2010 kl. 00:50 (CEST)

Hm Finn, er det noe som heter «nordnorsk fortgang», det begrepet er aldeles ukjent for meg... Finn Rindahl 7. apr 2010 kl. 23:29 (CEST)

Nordnorsk mañana? Finn Bjørklid 8. apr 2010 kl. 00:09 (CEST)

Venter noen dager da :) Haakon K 7. apr 2010 kl. 05:35 (CEST)

Mine kommentarer om historiedelen bør ikke stå i veien for en nominasjon (og jeg har gjort noen presiseringer allerede). Finn Rindahl 7. apr 2010 kl. 23:29 (CEST)

Jeg har nå skrevet Peel Castle, og skal forsøke å få gjort en korrektur av Man i løpet av helga. Finn Bjørklid 9. apr 2010 kl. 18:31 (CEST)

Da er jeg tilbake fra Nicaragua, og artikkelen ser klar nok ut for nominasjon, så vi prøver. Haakon K 13. apr 2010 kl. 22:24 (CEST)

Ikke så mye om flora og fauna, men ser ut til å være rimelig solide saker om vikingene... Sjekk The Viking Age in the Isle of Man Finn Rindahl 15. apr 2010 kl. 01:57 (CEST)

Takk, jeg har fått skrevet ut boka (187 sider) og fått dem stiftet. Det blir sengelektyre. Fra innholdsfortegnelsen er det noe jeg allerede har skrevet, manske runekors etc, men det kan hende jeg må presisere noen punkter etter å ha lest boka, hvem vet. Finn Bjørklid 16. apr 2010 kl. 16:14 (CEST)

Vagt à propos diskusjonen over om Man, via et ønske du fremsatte på min diskusjonsside for et par måneder siden (om å få Krøniken om kongene av Mann og Øyene i P. A. Munchs utgave til Wikikilden), kan jeg opplyse om at vi på Wikikilden har fått fatt på scans av hele Munchs Det norske Folks Historie. Jeg har alt kjørt OCR på en 40 sider fra bind 1 (antikke forfatteres kunnskap om Norden) og lagt det ut her. Nå er det neppe aktuelt å lese inn hele verket (det er jo noen tusen sider), men kortere utdrag er en grei sak. For å fremme samarbeidet mellom Wikikilden og Wikipedia lurer jeg derfor på om du kan ha nytte av noen slike utdrag fra Munch, enten som kildemateriale eller lenket bakgrunnsstoff for noen av artiklene du arbeider på? (Jeg vet ikke om du kjenner Munchs verk, men jeg kan opplyse om at det dekker tidsrommet frem til 1397.) Kåre-Olav 7. apr 2010 kl. 00:09 (CEST)

Jeg er alltid interessert i kilder. Jeg hadde faktisk Munchs bok, denne eller en lignende, til gjennomsyn en gang, og brukte den som en mindre referanse til en Wiki-artikkel et sted. Hvis denne blir tilgjengelig er det mulig å spore den bedre (jeg er så flink til å lese gotisk skrift). Finn Bjørklid 7. apr 2010 kl. 00:47 (CEST)

Kunne du blokkert denne brukeren? Han gjenoppretter artikkelen om seg selv hele tiden. Blokker Bruker:Milkey-J og slett Johannes Lorentzen. Så du var den som slettet siden sist, tenkte det ville gå greit om jeg la en melding her. Kristoffer A Giljeskrik! 12. apr 2010 kl. 01:06 (CEST)

Ikke riktig å blokkere brukeren ettersom verken Cocu, Finn B. eller KristofferAG hadde gitt ham noen slags forklaring/advarsel på diskusjonssiden. Men artikkelen er slettet for tredje gang, og brukeren advart (og ønsket velkommen) for første ;) Finn Rindahl 12. apr 2010 kl. 01:40 (CEST)

Finn tar saken, og da mener jeg ikke meg. :-) Finn Bjørklid 12. apr 2010 kl. 01:49 (CEST)

Jeg får gjengi skrytet her siden ikke alle er like begeistret for at jeg kommer med det på deres diskusjonssider (Se Brukerdiskusjon:Nsaa#Mine_innlegg_ble_slettet). Takk for bra artikkel om luftforurensning! nsaa (disk) 16. apr 2010 kl. 16:02 (CEST)

Det var seint på kveld jeg kom over tidligere debatt, og falt for fristelsen til å legge igjen noe ord selv. Kanskje det var dumt av meg, kanskje ikke. Det var godt ment der og da, men mine innlegg har neppe noe stor verdi utover øyeblikket og om det blir liggende eller slettet har jeg ikke større meninger om.

Angående luftforurensning, det er en begynnelse, og jeg håper å legge til noen flere punkter etterhvert (med kjemiske komponenter må jeg holde tunga rett i munnen og da går det tregere enn en litterær artikkel), jeg ble avledet av artikkelen om Man. Finn Bjørklid 16. apr 2010 kl. 16:12 (CEST)

Dine avledninger er ofte slikt som det står respekt av! :D — Jeblad 23. apr 2010 kl. 19:47 (CEST)

Takker for innsatsen! =D Du vet, jeg har disse fingrene som er litt for glad i enkelte typer skrivefeil… — Jeblad 23. apr 2010 kl. 19:45 (CEST)

Jeg håpet det skulle gå ubemerket hen, men Wikipedia vet alt. Jeg har det slik selv også med enkelte ord når fingrene går av seg selv. Finn Bjørklid 23. apr 2010 kl. 19:47 (CEST)

Artikkelen om Man, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 28. apr 2010 kl. 08:21 (CEST)

Hei! Jeg vil bare takke deg for oppryddingen du har gjort i slaget ved Wake Island. Språket mitt blir ofte litt «kronglete og vanskelig» når jeg oversetter direkte fra andre språk, spesielt fra dansk. Det blir ikke det samme om jeg prøver å rydde opp i «mine» artikler, for da legger jeg ikke merke til alt. Det er fint at noen tar tak i det språklige også av og til.

Jeg har bare en request: Kunne du ha tenkt å språkvaske/opprydde Tysklands opprustning i 1930-årene på lignende måte? Artikkelen er svært omfattende, og jeg som har skrevet den har lett for å overse språklige dumheter. For noen måneder siden fikk jeg en melding fra Prillen, som sa at artikkelen var en mulig AA/UA-kandidat. Men da svarte jeg med å si at artikkelen trenger litt tid for å oppnå blant annet høyere språklig nivå. Etter det har jeg ikke fått tid til å gjøre noe med saken. Nå tenker jeg å begynne «den siste sjekken» før en eventuell nominasjon, samt dekke en del røde lenker. Du kan ta deg all den tid du trenger. Det er ikke hastverk, men jeg må si jeg likte den måten du rydder opp i (hele) artikler på svært godt. Mvh Sandip90 29. apr 2010 kl. 10:12 (CEST)

Jeg fikk tatt litt i begynnelsen av artikkelen, og kanskje rekker jeg mer senere. Jeg er ikke ekspert på våpen, så der har jeg ikke mye å tilby, skjønt kanskje KEN kan fikse det. Det kunne merkes at artikkelen var oversatt fra den danske artikkelen, og det burde kanskje ha vært sammenlignet med den engelske. Jeg kan godt forsøke å se over Tysklands opprustning i 1930-årene i løpet av noen dager. Finn Bjørklid 29. apr 2010 kl. 10:22 (CEST)

Tusen takk! Jeg har også tenkt å språkvaske artikkelen, men jeg får begynne fra bunnen av. Det er mye som kan formuleres enklere i den artikkelen. Rent faktamessig skal informasjonen om våpen stemme, jeg tenkte mer på språket i avsnittene. Jeg kan likevel spørre KEN om en kontrollsjekk. Mvh Sandip90 29. apr 2010 kl. 12:41 (CEST)

Det er sikkert riktig type våpen, jeg tenkte mer på internlenking og norske begreper i henhold til Wikipedias standard, og kanskje noen av krigsskipene burde ha internlenker eller ikke, men som sagt - våpen har jeg liten kunnskap om, det var mer et spørsmål fra min side. Finn Bjørklid 29. apr 2010 kl. 14:38 (CEST)

Hei. Jeg husker at du en gang hjalp meg med redigering av et kart. Kunne du ta en titt på denne dugnaden og legge til en trinnvis forklaring på hvordan man redigerer filer fra commons? Så vidt jeg husker hadde du brukbar oversikt over dette, mens jeg er helt blank. Dugnaden går ut på å lage norske oversettelser av illustrasjoner, kart, plansjer o.l. som er i bruk på norsk Wikipedia. Mvh. Wikijens 2. mai 2010 kl. 13:48 (CEST)

Jeg har laget en liten almen instruksjon. Du kan rette, endre eller fjerne etter ønske. Finn Bjørklid 2. mai 2010 kl. 19:48 (CEST)

Takk. Det virker som en god instruksjon. Wikijens 2. mai 2010 kl. 20:02 (CEST)

Hi, I was hoping that I could temporarily use the Diskusjon page for someone to help to quickly correct my "translation", then I could create an English language version, and the Norwegian Diskusjon page to revert to its normal function. Would that be okay? Thanks. DynamoDegsy 12. mai 2010 kl. 10:19 (CEST)

You can make sub pages on your own discussion page, as you can see I have done on mine. The article's discussion pages should be used for discussion only, but what you do on you own page is your choice. Finn Bjørklid 12. mai 2010 kl. 10:23 (CEST)

Hei, Finn. I løpet av kandidatprosessen har det kommet noen spørsmål/kommentarer til artiklene Skottlands historie og Gibraltars historie. Kan du ta en titt på merknadene, så skal jeg arkivere som AA i løpet av morgendagen!? Mvh MHaugen 18. mai 2010 kl. 18:57 (CEST)

Jeg skal se på spørsmålene og svare på dem etter beste evne. Takk for påminnelsen. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:14 (CEST)

Artikkelen om Gibraltars historie, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 19. mai 2010 kl. 09:51 (CEST)

Artikkelen om Skottlands historie, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:21 (CEST)

Her tilbakestilte du nok til feil versjon, siden det hadde vært to ulike IPer innom og hjulpet til :) mvh Ooo86 25. mai 2010 kl. 13:43 (CEST)

Huff, det ble litt vanskelig da to tullinger jobbet i team for å vandalisere. Eller var det en som rakk å herje mer før jeg fikk blokkert? Godt du var i nærheten. Finn Bjørklid 25. mai 2010 kl. 15:46 (CEST)

Nesten påfallende at to ulike IPer bøllet med den samme artikkelen på samme tid, og på en slik måte og i en slik rekkefølge at tilbakestillingen ikke fungerte som den burde. Ikke godt å vite om det var meningen å lage rot som ikke skulle bli oppdaget, men man vet aldri. Kanskje noen hadde stor moro av at det ble stående? Men, det som ikke ble tilbakestilt sto jo da uansett fortsatt på listen over upatruljerte redigeringer, så det er jo ikke noe problem. God kveld! Ooo86 25. mai 2010 kl. 22:02 (CEST)

Jeg burde nok ha gitt dem lengre blokkeringstid. Finn Bjørklid 25. mai 2010 kl. 23:01 (CEST)

Artikkelen om David av Israel, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 31. mai 2010 kl. 09:21 (CEST)

Hei Finn, kan det ha skjedd at din forandring på den ene eller andre rare måten ikke er synlig i artikkelen ? Har jeg overkjørt den uten at det kommer fram i historikken ? Klausthemusician 7. jun 2010 kl. 14:02 (CEST)

Og der plutselig var den der ... Klausthemusician 7. jun 2010 kl. 14:14 (CEST)

Tja, det eneste jeg gjorde var å formatere referansen. Hvis det gir problemer er det bare å fjerne min redigering. Men kanskje det bare var et midlertidig problem? Finn Bjørklid 7. jun 2010 kl. 14:34 (CEST)

Revisjonen var helt o.k. Det tok bare omtrent et kvarter før den ble synlig i selve artikkelen. Jeg hadde jobbet med artikkelen samtidig og kunne oppleve fenoment at jeg så din revisjon under historikk, men ikke i selve artikkelen, noe som jo burde være umulig... Klausthemusician 8. jun 2010 kl. 16:21 (CEST)

Rare greier. Fint å se at du har fått deg et blått navn, forresten. Finn Bjørklid 8. jun 2010 kl. 16:47 (CEST)

Jeg har vært borte i at enkelte servere (tråder, prosesser eller maskiner i clusteret, hva vet jeg) har hatt en nyere versjon av siden enn andre. Men det er mange oppgraderinger siden sist nå. Kan det tenkes du befinner deg bak en (uoppdragen) caching proxy på nettet? — the Sidhekin (d) 8. jun 2010 kl. 19:10 (CEST)

Hei. Jeg gjorde et forsøk på å rydde litt i pekerskogen under MF «Nordhordland» (1965) hvor der var en rekke paralelle pekere fra navnet MF «Meland». Jeg ser du slettet den jeg flyttet til korrekt årstall (1965) og la relevante kategorier under, men lar den med feil årstall som jeg ba om å få slettet stå. Hva skyldes dette? Trygve Eriksen jr. 9. jun 2010 kl. 00:02 (CEST)

Jeg slettet de som jeg oppfattet som merket for sletting. Hvis én mer ble slettet enn som burde slettes får du opprette en ny redirigering. Finn Bjørklid 9. jun 2010 kl. 00:48 (CEST)

Hei, for tre år siden nominerte jeg artikkelen om Borgerkrigstiden litt for tidlig; jfr Wikipedia:Kandidatsider/Borgerkrigstiden. Ble du egentlig ferdig med den etterpå? Hvis ikke, kunne du tenke deg å ta den opp igjen på nytt? Mvh MHaugen 5. jul 2010 kl. 13:22 (CEST)

Jeg har faktisk tenkt på den fra tid til annen. Jeg er nå inne i en tung periode med norrøn mytologi, og det er stadig artikler der som må rettes og skrives om. Utrolig mange som er opprettet på grunnlag av den engelske uten å vite at vi har andre navntradisjoner på norsk. Jeg så at du har prosjektet Verdens hellige skrifter på din liste, og jeg fikk lånt tre av disse; Voluspå, Draumekvadet og den samiske boka hvis tittel jeg ikke husker nå. Det viser seg at det er flere tekster i disse bindene enn hva tittelen angir, men jeg har underet meg på om ikke vår artikkel om Voluspå burde skrives opp. På den annen side er vår artikkel om volve sørgelig enkel. Artiklene bør være i nærheten av hva jeg gjorde med Loke for å være faglig interessante. I begynnelsen synes jeg det var ok med nynorsk utgave av Edda, men nå lurer jeg på om jeg burde ha hatt en bokmålsutgave tilgjengelig. Men jeg skriver meg bort: For borgerkrigstiden må jeg samle litt litteratur. Hva som mangler er historikernes vurderinger. Referansene bør vel også opp. Det hadde også vært morsomt med bilder og ikke bare Snorre-illustrasjoner. Jeg skal ta den opp igjen, men kanskje ikke ennå. Hvis du trenger en kandidat er kanskje Loke en mulighet. Jeg må legge inn ytterligere en diktreferanse, men ellers er den ferdig, skjønt mangler nok en ekstern korrektur. Det er noen ubetydelige rødlenker. --Finn Bjørklid 5. jul 2010 kl. 14:35 (CEST)

Jeg arbeider ettere to innfallsvinkler når jeg jobber med Verdens Hellige Skrifter: Dersom boka inneholder bare ett eller to verk, så lenker jeg direkte fra lista til det relevante verket; som Koranen eller Gilgamesj og Atrahasis; men hvis antologiene består av utdrag fra flere forskjellige verk eller teksttyper, så lager jeg først en artikkel om boka, og deretter nye artikler om verktypene; jfr f.eks.

Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter og Spesial:Lenker_hit/Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter, eller

Gnostiske skrifter og Spesial:Lenker_hit/Gnostiske skrifter

Når det gjelder artiklene om Voluspå, og andre norrøne helligtekster og Noaidier har jeg tenkt å gjøre det på samme måte. Artiklene om enkeltverkene som Voluspå osv må selvsagt skrives. Jeg skal ta en titt på Loke. Mvh MHaugen 5. jul 2010 kl. 15:46 (CEST)

En annen sak; jeg kommer stadig bortom boka en:The Hero with a Thousand Faces, og lurer på om du kan være den rette til å oversette/utvide artikkelen om den til norsk!? Den (no) norske tittelen er Helten med tusen ansikter, så det må vel bli artikkeltittelen her. Hva tror du? Mvh MHaugen 5. jul 2010 kl. 13:22 (CEST)

Jeg har ikke lest boka, men den dukket opp som referanse da jeg skrev artikkelen Mytologi. Jeg kunne nok oversette den engelske om den er god nok. --Finn Bjørklid 5. jul 2010 kl. 14:35 (CEST)

Satt å undret over hva jeg skulle skrive på en brukers diskusjonsside. Heldigvis var du kjappere enn mine tanker. Dietten så maskinoversatt ut. Her er forresten et alternativ. Tar bare tre dager... --Frodese 12. jul 2010 kl. 17:49 (CEST)

Det var flere tegn på maskinoversettelse ja. Ettersom det kanskje var en ung bruker med nylig opprettet brukernavn forsøkte jeg med en vennlig begrunnelse. --Finn Bjørklid 12. jul 2010 kl. 17:51 (CEST)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Undergrunnstegneserier har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler.
Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Keep up the good work! Med vennlig hilsen MHaugen 16. jul 2010 kl. 19:23 (CEST)

Okei, denne er også et arbeid underveis, work in progress, men det er jo egentlig alle artikler. Det mest vanskelige er faktisk å finne illustrasjoner, men den som leter lenge nok finner alltids noe. --Finn Bjørklid 17. jul 2010 kl. 01:12 (CEST)

Gjort meg ferdig nå, selv om avsnitt om Danmark og Sverige bør komme med, men det får bli for noen andre. --Finn Bjørklid 18. jul 2010 kl. 17:22 (CEST)

Altid morsomt å se hva du holder på med! Slikt som De fabelaktige frynsete frikebrødrene er gøy! — Jeblad 18. jul 2010 kl. 17:15 (CEST)

Takker, synd vi ikke har illustrasjoner til en artikkel som dette. Jeg klarte å illustrere Undergrunnstegneserier ved å presse sitronen litt. Eksempelvis burde den kommende filmen være vennlige nok til å donere et bilde med tanke på skape blest om premieren. --Finn Bjørklid 18. jul 2010 kl. 17:21 (CEST)

Dessverre har jeg ikke fjernet artikkelen fra overvåkningslisten, og lurer stort på denne fjerningen av trenger referanse. I de fleste tilfeller ville jeg oppfattet dette som vandalisme og tilbakestilt, men siden dette er en admin og et brennbart politisk tema, spør jeg forsiktig om du kan hoste opp en referanse på dette, evt tilbakestille deg selv? nsaa (disk) 21. jul 2010 kl. 16:15 (CEST)

Grunnen var at jeg mente at utsagnet ikke lenger trengte referanse. Som du vet er det en del tvilsomme brukere som markerer «mangler referanse» på ting som ikke nødvendigvis er feil eller tvilsomt, men bruker dette som et politisk våpen ved at de ønsker en annen virkelighetsoppfatning uansett hvor vridd denne måtte være, eller av andre søkte grunner, noe som også kan vurderes som en form for vandalisme eller mobbing av en artikkel, jf artikkelen Kaffe. I dette tilfellet endret jeg en subjektiv setning til en nøytral en, og av den grunn fjernet taggingen. Men vi kan selvsagt finne en referanse bare for syns skyld. Kan se på det i kveld. --Finn Bjørklid 21. jul 2010 kl. 16:35 (CEST)

Generelt sett tror jeg vi skal være ekstremt forsiktige med å fjerne referansekrav. Er det ukontroversielt og kjent er det meget enkelt å hoste opp referanser som beskriver fenomenet. På mange av våre artikler på dette området har vi hatt og har store problemer. Selv mener jeg at vi bør ha meget gode referanser på dette utsagnet «Mens de samlede økonomiske kostnadene ikke trenger bli store for Norge, kan lokale og sosiale kostnader bli store, for eksempel dersom en fiskebestand flytter seg og lokalsamfunn fraflyttes som en følge.». Hvem sier dette? Er disse spekulasjonene i det hele tatt relevante for denne artikkelen? etc. nsaa (disk) 21. jul 2010 kl. 17:09 (CEST)

Er det ikke verdt å føre referanse på påstander (uttalelser, spekulasjoner, analyser) om konsekvenser, er det heller ikke verdt å inkludere disse påstandene: De fremstår i beste fall som originalforskning. Vil noen protestere om jeg fjerner dem inntil referanse er funnet? — the Sidhekin (d) 21. jul 2010 kl. 17:19 (CEST)

Den taggen som jeg fjernet ga ikke mening - det er som å kreve referanse på at Oslo er en by i Norge. At setningen derimot var kontroversiell er derimot en referanseløs påstand. Økte klimaendringer vil føre til ekstremvær slik som vi allerede har opplevd i Europa, så også i Norge. Det finnes faktisk mengder med forskning som viser til dette. Å kalle dette for originalforskning er direkte kunnskapsløst. Men for å spille opp til ovennevnte så har jeg lagt inn to referanser. I tillegg er det ytterligere to referanser i avsnittet under. Jeg la dessuten til en kronikk i litteraturlista som min gamle sjef Øystein Hov skrev som er verd å lese. --Finn Bjørklid 21. jul 2010 kl. 23:29 (CEST)

Du sier «At setningen derimot var kontroversiell er derimot en referanseløs påstand.». Ingen har sagt det i artikkelteksten har de det? Man har bedt om en referanse på en setning som kan virke både meningsløs og spekulativ. Du vet, det er de som tilfører stoff som har krav om å underbygge dette, ikke omvendt. Å beskylde andre brukere for å være kunnskapsløse er ikke ønskelig på Wikipedia (« Å kalle dette for originalforskning er direkte kunnskapsløst»). At du vet noe gjør det ikke sant og andre kunnskapsløse. Det er direkte stygt utsagn som jeg hadde håpet å slippe og se fra en mangeårig erfaren flittig bidragsyter som deg. Takk for at du la inn referanser[9], men dessverre dekker ingen av dem forholdet. Såvidt jeg ser av de to kildene står det ingenting om kostnader kan bli store eller noe som kan underbygge «kan lokale og sosiale kostnader bli store, for eksempel dersom en fiskebestand flytter seg og lokalsamfunn fraflyttes som en følge». Å slenge på noen referanser som ikke underbygger det som står i artikkelen er mer alvorlig enn å ikke ha referanser i det hele tatt. nsaa (disk) 22. jul 2010 kl. 00:33 (CEST)

Jeg registrerer at du igjen hisser deg opp og blir usakelig, og da finner jeg det ikke meningsfylt å fortsette ordskiftet. Jeg skriver heller en artikkel for Wikipedia. --Finn Bjørklid 22. jul 2010 kl. 00:46 (CEST)

Greit; da har jeg heller fjernet det omstridte avsnittet. — the Sidhekin (d) 22. jul 2010 kl. 01:01 (CEST)

@FinnB: Hvor er jeg usaklig? Jeg klarer virkelig ikke se det. Jeg påpeker direkte feil bruk av kilder og påpeker at å kalle noen kunnskapsløse fordi de ber om referanser er stygt. Husk det sitter mennesker på andre siden. Får du slengt slike usaklige argument, som f.eks. kunnskapsløshet i fleisen øker ikke akkurat velviljen til prosjektet. Mulig jeg har oversett noe, og jeg er den første til å innrømme om jeg tar feil. Men til slike tilbakemeldinger du her gir er det veldig vanskelig å svare rasjonelt. Forøvrig, når hisset jeg meg opp sist? Du ser vel at den type språkføring du her bedriver ikke akkurat er positiv? nsaa (disk) 22. jul 2010 kl. 01:19 (CEST)

Sukk. Avsnittet som jeg mente ikke krevde referanse for at innholdet er greit og ikke kontroversielt. Det er et forsiktig som sier at hvis fisken flytter på seg vil det få konsekvenser for enkelte lokalsamfunn i Norge som er avhengig av fiske:

Økte temperaturer i havet vil gi bedre vekstvilkår for fisk. Det kan bety at fiskearter som torsk og sild vil trekke nordover mot kaldere havområder, mens nye arter kommer til. De mulige endringene for fiskeriene leder videre til et viktig poeng:

Mens de samlede økonomiske kostnadene ikke trenger bli store for Norge, kan lokale og sosiale kostnader bli store, for eksempel dersom en fiskebestand flytter seg og lokalsamfunn fraflyttes som en følge.

Dette er dekket i referansene og ikke minst den litteraturen som ligger ved artikkelen, og underbygges ytterligere av de referansene som jeg la til. Dette er mye hva norsk klimaforskning jobber med, se på mulige konsekvenser av økt temperatur i blant annet havene. Man kan merke seg at utsagnet er forsiktig. Det sier «kan få store konsekvenser». Hvis jeg blar i en av rapportene som ligger knyttet til artikkelen (Virkninger av klimaendringer i Norge, Oppsummeringsrapport fra seminaret i Oslo, 30. og 31 oktober 2000. Ved Linda Sygna og Karen O’Brien) står blant annet følgende under bolk 4.6 Marine økosystemer:

Fiskerinæringen er en basisnæring i mange kystområder. Klimaforhold har stor innvirkning på viktige populasjonsparametre som mattilgang, rekruttering, vekst og fordeling for de viktigste fiskebestandene og dynamikken mellom dem. Variasjon i temperatur og vekslinger i strømnings- og sirkulasjonsforholdene er avgjørende for arter som lever i de marine områdene som grenser til vår kyst (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet). Det eksisterer en rekke studier som tar for seg sammenhengen mellom havtemperaturer og tilvekst og utbredelse. Generelt viser det seg at tilveksten øker i varme perioder mens kalde perioder hemmer veksten.

Noen fiskearter svarer på de økte temperaturene ved å flytte til kaldere områder. Det viser seg at loddestammen i Barentshavet vandrer mot nord-øst når varmt Atlanterhavsvann strømmer inn i Barentshavet. Likeledes er det en vandring sør-vest når vannet blir kaldere.

For Nordsjøen kan en forvente at fiskebestandene generelt vil forflytte seg nordover. Viktige bestander som nordsjøsild, torsk, hyse, og sei vil presses ut og må nøye seg med mindre beiteareal lengre nord. Varmere vannmasser i Nordsjøen vil kunne resultere introduksjon av sydlige fiskearter som f.eks. brisling, makrell, hestemakrell, sild og sardin. I perioder kan én eller noen få av disse bestandene danne hovedbasis for fisket. En kan forvente at fangstmengden vil øke totalt sett. En kan likevel ikke forvente en tilsvarende økning i avkastning da mye av konsumfisket blir erstattet med industrifisk.

Dette er bare en del av teksten for å vise til at gjeldende avsnitt ikke er meningsløs eller originalforskning (sic). Et tidligere forskningsprosjekt, RegClim, jobbet særlig med scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming. Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd og involverte blant annet Havforskningsinstituttet, Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen, Bjernessenteret for klimaforskning, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Det er altså en ganske massiv faglig spredning på kompetansen som står bak norsk miljø- og klimakompetanse. Vil du Sidhekin bare fjerne et gyldig tekstutsnitt utelukkende fordi en anonym redigering betvilte det, enten det nå er av kunnskapsløse grunner eller for at det er politisk opportunt av denne?

Men alt dette har vel egentlig ikke noe si, har det? Uansett hva som sies, henvises til og hvilke referanser som formidles, så skal jeg tvinges inn i filibusterdebatt om hvem sa hva, og hvor slemt det er eventuelt er. Jeg har sett den praksisen gjentatte ganger tidligere her, og det blir jeg ikke med på. Den underliggende agendaen, slik jeg opplever det, hvilket er beklagelig og trist, er å mistenkeliggjøre alt som skrives om klimaendringer og alle som våger å redigere artikler om klimaendringer. Og: Jeg merker meg at det er alltid snakk om negativ redigering; hva med å komme med det motsatte, positiv redigering som viser til eventuell forskning om at overstående ikke er riktig og at klimaendringer ikke vil ha noen konsekvenser? Eller enda bedre, hva om vi ordnet et møte med et utvalg klimaforskerne slik kunne Nsaa legge fram den forskningen og de argumenter som viser at de tar feil? Vi kunne ordne et møte ved f.eks. CIENS-bygget i Oslo hvor flere forskningsinstitutter er representert. Det er fullt gjennomførbart da jeg har kontakt med flere i de enkelte informasjonsavdelingene. --Finn Bjørklid 22. jul 2010 kl. 11:12 (CEST)

"Hear, hear!" som det heter på nynynorsk, det er flott at du tar tak i dette og den negative redigeringskulturen. fra Profoss 22. jul 2010 kl. 11:20 (CEST)

Ikke tid til å gå gjennom hele innlegget til Finn nå, men tar det viktigste. Du sier at du la inn referanse til en artikkel som sier «Mens de samlede økonomiske kostnadene ikke trenger bli store for Norge, kan lokale og sosiale kostnader bli store, for eksempel dersom en fiskebestand flytter seg og lokalsamfunn fraflyttes som en følge.». Mulig jeg er dum, men jeg finner det ikke i de to referansene du la inn: [10] [11]. Mulig jeg fortsatt er dum... nsaa (disk) 22. jul 2010 kl. 12:28 (CEST)

Dobbelt sukk. I utgangspunktet var dette en bagatell, jeg gjorde en redigering på en klimaartikkel, og jeg er ellers ikke involvert i klimaartiklene, så det er betenkelig at det lille jeg gjorde skal medføre så mye støy. Jeg gjorde en vurdering slik vi alle gjør vurderinger. Dette blåses opp og tvinger meg til avsette en masse tid på å holde en åpen dør åpen som jeg kunne ha brukt til mer konstruktivt arbeid. I de referansene jeg la nevnes problemstillingen for å vise til at utsagnet ikke var tatt ut av luften - et utsagn jeg selv ikke var ansvarlig for, men som jeg altså forsøkte å forsvare. Kunne det ha vært bedre referanser? Sikkert. Men se nå artikkelen i sammenheng, både referanser og litteraturliste, totalt sett er den godt begrunnet for en svært kort og generell artikkel, og det er min mening at gjeldende utsagn ikke er uten mening eller feilaktig. Kan det nyanseres, utvides, endres, eksemplifiseres? Sikkert. Nei, du er ikke dum. Og ja, forslaget om at vi kan få til et seminar med norske klimaforskere og utvalgte folk fra Wikipedia er seriøst ment. Ikke nå i ferietiden, men det er mulig å få til et slikt miniseminar til høsten om noen er interessert og har anledning til å møte. --Finn Bjørklid 22. jul 2010 kl. 13:45 (CEST)

Du sier «Eller enda bedre, hva om vi ordnet et møte med et utvalg klimaforskerne slik kunne Nsaa legge fram den forskningen og de argumenter som viser at de tar feil?» Hva har egentlig dette med denne saken å gjøre? Har jeg sagt at jeg sitter på store mengder vitenskapelige arbeider som motsier diverse norske miljøer? Jeg skjønner rett og slett ikke hva du virrer oss inn i her. Jeg har enkelt å greit vist til at vi på Wikipedia vi har et krav om verifiserbarhet og at din fjerning av malen {{tr}} var feilaktig på bakgrunn av dette. Det kunne stått hva som helst i den setningen. Jeg hadde reagert likelydene. Som du vet redigerer jeg ikke på dette området, og det var derfor jeg ikke bare tilbakestilte deg, men ba dag pent om å gjøre det selv eller legge inn referanser. Du la inn referanser og dumme meg sjekket disse og fant at de ikke så ut til å dekke påstandene i den gjeldende setning (mulig jeg tar feil, da jeg skummet begge artiklene veldig fort, men det har du ikke respondert på). Altså for å oppsummere. Jeg har ingen sterke meninger om denne setninger bør stå, omformuleres eller fjernes. Det eneste jeg har bedt om fra deg er at du setter tilbake tr-malen eller legger til kilder som faktisk dekker det som fremkommer i denne setningen. Antagelig vil den beste løsningen være å bruke de to referansene du har hostet opp (flott!) og skrive noe som er dekket av disse som sier noe om dette forholdet. Eller mener du at referanser senker kvaliteten på artiklene og at vi bør skrive ut fra en eller annen form for almengyldig sannhet? Jeg skjønner virkelig ikke dine meget sterke utspill i denne debatten. Debatten burde vært avsluttet om du f.eks. hadde svart meg med «Ja det gikk litt fort i svingene, satte tr-malen inn igjen. Skal sjekke om jeg finner noen referanser som kan underbygge dette. Flott om du også ser etter det!». Det kan godt være at jeg faktisk hadde fått lyst til å lete etter en artikkel som understøttet dette, og kanskje vi da kunne ha utvidet og forbedret artikkelen med konkrete referansebelagt materiale. Er det ikke slik vi burde arbeidet? Send meg en epost så kan vi ta en øl i august en gang. Tror vi trenger et personlig møte. nsaa (disk) 22. jul 2010 kl. 23:41 (CEST)

Nei, min redigering var ikke bare god, men den var også riktig. Jeg forøvrig utvidet den delen av artikkelen med ytterligere stoff. Det er noe helt annet jeg heller har lyst til å gjøre for Wikipedia, men øyensynlig er det blitt nødvendig å gi mer oppmerksomhet på artiklene om klimaendringer. --Finn Bjørklid 23. jul 2010 kl. 14:52 (CEST)

Vet du hva som er morsomt her? Jeg forsvarte fakktisk et klimaalarmistsyn ved å kreve referanse på et utsagn som kunne vært fremført av en klimarealist: «Mens de samlede økonomiske kostnadene ikke trenger bli store for Norge, kan lokale og sosiale kostnader bli store, for eksempel dersom en fiskebestand flytter seg og lokalsamfunn fraflyttes som en følge.» (min uthevning). Jeg har sagt gang på gang at jeg ikke har gått inn i dette stoffet. Det var kun en reaksjon på at det ble stilt et spørsmål på diskusjonsiden Diskusjon:Klimaendring#For_kritikkl.C3.B8st_-_og_hvor_er_kildene_til_disse_p.C3.A5standene.3F om «Dette avsnittet må ha referanser. … » hvorav jeg svarer «Sett inn {{tr}}-malen etter hver setning du mener bør underbygges med en seriøs og god referanse. Disse utsagnene krever publiserte artikler.». Altså bare en bekreftelse på at vi baserer oss på verifiserbarhet fra solide kilder. Deretter så jeg at du hadde fjernet en tr-mal i selve artikkelen og ba deg pent om du kunne korrigere dette (antagelig fordi det hadde gått for fort i svingene). For meg er det ikke mer enn dette. Det kunne stått hva som helst. Her var det faktisk en påstand som kunne vært brukt av en klimaskeptiker … nsaa (disk) 23. jul 2010 kl. 15:15 (CEST)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Theda Bara har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen MHaugen 22. jul 2010 kl. 23:04 (CEST)

Hei Finn! Kunne du ta en titt på en artikkel du opprettet en gang i tiden? Det gjelder Świętosława av Polen, også kjent som Gunhild av Polen. Vi har også en annen artikkel som omhandler samme person og i den står det nesten ikke noe; Gunhild av Polen. Forvirrende, synes jeg. Bør artiklene flettes eller skal jeg føre opp den siste til sletting? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 26. jul 2010 kl. 09:24 (CEST)

Jeg har sett på saken. Dette er en periode hvor faktiske og fiktive personer flyter litt over i hverandre. Det gjør dog ikke personene og figurene mindre interessante, tvert imot. Jeg har i dette tilfellet fulgt den svenske artikkelen mens engelske gjør sagatro på Sigrid Storråde. Av innholdet til de to artiklene Świętosława av Polen og Gunhild av Polen vil jeg foretrekke førstnevnte, men hvis du mener det er mest hensiktsmessig at artikkelnavnet faktisk er «Gunhild av Polen», utifra tradisjonelle norske henvisninger og lignende, er jeg med på å døpe artikkelen om. Det er mulig det er bedre enn kun en redirigering. Innledningen kunne da være slik som dette:

Gunhild av Polen (også kjent som Świętosława av Polen) bla-bla

--Finn Bjørklid 26. jul 2010 kl. 10:15 (CEST)

Jeg foretrekker artikkelen Świętosława av Polen og synes ikke det er nødvendig at artikkelnavnet er «Gunhild av Polen». Hva med Świętosława av Polen (også kjent som Gunhild av Polen) bla-bla  ;-), slik det står nå. Men sprøsmålet er jo hva du gjør med den andre artikkelen. Slettes? Jeg kan endre «lenker hit». Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 26. jul 2010 kl. 11:26 (CEST)

Den andre artikkelen kan gjøres til en redirigering. Jeg kan fikse det. --Finn Bjørklid 26. jul 2010 kl. 12:41 (CEST)

Fra det ene til det andre; jeg la ut de franske dronningene dine for noen dager siden. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 27. jul 2010 kl. 16:54 (CEST)

Så utrolig flott! Selv gikk jeg veldig trett i å gå opp og ned i tabellene. Men slikt hindret ikke deg. Imponerende! Og for en gangs skyld vet jeg hva jeg snakker om. :-) --Finn Bjørklid 27. jul 2010 kl. 16:59 (CEST)

Ler! Bare hyggelig. Det var ikke så mye å endre på der, egentlig. Nå er det en mengde rødlenker som kanskje blir blå en eller annen gang. Ha en fin dag, Finn! Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 27. jul 2010 kl. 17:05 (CEST)

Artikkelen om Loke, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 26. jul 2010 kl. 14:52 (CEST)

Framifrå arbeid! Vennlig hilsen, Ordensherre 1. aug 2010 kl. 21:46 (CEST)

Takker, jeg begynte å bli sliten, men ville gjerne fullføre artikkelen. Med tanke på lengde og billedmateriale har den anlegg til å bli Utmerket, men det som mangler er nok alle de røde lenkene som må dekkes, og kanskje også en norsk litteraturliste. For mitt vedkommende tror jeg at jeg gjerne vil ha en pause fra stumfilmen for en tid. :-) --Finn Bjørklid 1. aug 2010 kl. 21:58 (CEST)

Hvordan kan jeg kontakte en person som ikke har egen diskusjonsside? Ikon74 skriver grunnløse påstander, mye raskere enn jeg har tid til å rette opp.Velle 2. aug 2010 kl. 13:09 (CEST)

Ja det var det, vedkommende har ikke blitt ønsket velkommen, og det gjorde jeg nå. Da er det diskusjonsside der selv om brukersiden er rød. Jeg så ikke at du hadde gitt melding om sletting, bare melding på artikkelens diskusjonsside og tenkte at kanskje siden brukeren var ny ville brukeren ikke nødvendigvis bli oppmerksom på denne. En henvendelse fra en kompetent bruker som deg vil sikkert gjøre inntrykk på den positive måte. Jeg har også vært bekymret for en del av disse musikkartiklene som blir opprettet i rasende fart. --Finn Bjørklid 2. aug 2010 kl. 13:44 (CEST)

Hei Finn. Jeg ser du så vidt har vært innom dette, men kan du være så snill å se gjennom den turbulente diskusjonen som har rast vedrørende Verdens største idiot (vise), både på bruker:KENs diskusjonsside og på oppslagsordets diskusjonsside. Ja, en liten avlegger finnes på min diskusjonsside også. Jeg behøver ikke veilede deg eller si hva du bør mene. Alt som trengs er et uhildet, klartseende og fornuftig menneske. At jeg selv spissformulerer er ikke alltid så lurt for saken, men jeg er ikke selv hårsår, nyter litt temperatur, og låner gjerne Bjørnsons ord: «Fred er ej det bedste, men at man noget vil». --Erik Henning Edvardsen 21. aug 2010 kl. 00:03 (CEST)

Slike saker er alltid vanskelig når det går prestisje i diskusjonen, og jeg er dessverre ikke tilstede på Wikipedia like ofte som mange andre, og har derfor heller ikke hatt debatten tilgjengelig i dens forløp. Men, jeg har gitt mitt innspill på diskusjonssiden. --Finn Bjørklid 21. aug 2010 kl. 00:26 (CEST)

Jeg er veldig glad for at du sier at det ikke er så lurt at du spissformulerer. Det skrevne ord formidler ikke nyanser like godt som vanlige samtaler gjør, at for eksempel stemmenyanser og ansiktsuttrykk mangler trenger jeg vel egentlig ikke nevne. Det kan være farlig å diskutere slik på wikipedia som det gjøres på mer interne fora for fagfeller eller bestemte miljøer. Det som der er akseptabelt og enkelt å forstå, kan her føre til eksplosjoner og stygge diskusjoner. Kan du ikke være snill å prøve å sette artiklene fremst, og heller nyte temperaturen mer der brukerne er inneforstått med hva som ligger under (snakker samme sosiolekt)? 159.171.48.57 21. aug 2010 kl. 00:27 (CEST)

Du sier «du», men jeg antar at det ikke er meg du egentlig henvender deg til, men jeg svarer likevel. Vi har alle vært der at vi ikke klarer å dy oss med å hive på en krass setning ekstra dessverre. Jeg har gjort det selv også. Men dessverre fører det knapt noe sted hen. Krass argumentasjon fungerer bedre i aviser hvor det er en dag i mellom hvert svar. Det gir rimelig tid for ettertanke. Når folk skriver oppå hverandre i hastig tempo på Wikipedia er det ofte bare gjentagelse av hverandres premisser som fremmes, og knapt nok det. Stundom tenker jeg at vi burde ha hatt en en person som Stortingets president som kunne bruke klubben når noen tråkker litt for heftig til. En ting til, 159.171.48.57 - hvorfor registrerer du deg ikke slik at du får et brukernavn? Det virker så teit å snakke til en IP-adresse. --Finn Bjørklid 21. aug 2010 kl. 00:37 (CEST)

Teit eller ikke, jeg er glad vi ser ut til å være enige. Har rettet opp innrykk slik at det er tydelig at det er Edvardsen jeg svarer og ikke deg. Beklager misforståelsen. 159.171.48.57 21. aug 2010 kl. 00:42 (CEST)

Det var ikke en misforståelse, men siden det er min diskusjonsside tok jeg like godt ordet. --Finn Bjørklid 21. aug 2010 kl. 00:46 (CEST)

Regner med at du har en god grunn til å fjerne referansebelagt materiale fra artikkelen ? Informasjonen er tilgjengelig på både nett og i bøker, så jeg ser ingen grunn til å "sensurere", WP driver heller ikke med sensur. Dette er faktiske hendelser som har skjedd over 60 år siden, og skal vi beskytte familier osv så må vi slette alle artikler om medlemmer i Nasjonal Samling osv. Hendelsen i denne artikkelen som du har fjernet er ganske vesentlig i historien om gruppen, som var med og rullet den opp, som som førte til at flere GODE nordmenn ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, hvor flere døde. KEN 27. aug 2010 kl. 23:18 (CEST)

Kontakt meg på mail. --Finn Bjørklid 28. aug 2010 kl. 01:45 (CEST)

AnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.

AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!

Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester.

P.S. Du mottok disse anbefalingene fordi navnet ditt enten står oppført på listen over brukere som vil prøve ut AnbefalingsBot, eller på listen over faste brukere. Dersom dette ikke stemmer beklager vi forstyrrelsen. -- AnbefalingsBot 2. sep 2010 kl. 20:28 (CEST)

Hallo, Finn. Det er en liten stund siden du har hatt noen kandidatartikler? Har du begått noe stjerneklart i det siste? Mvh MHaugen 9. sep 2010 kl. 18:36 (CEST)

Jeg har faktisk tatt et skritt tilbake til tegneserienes verden, og jobbet utelukkende med artikkel Undergrunnstegneserier den siste måneden. Artikkelen er en ting, noe annet er å dekke alle de røde lenkene som jeg kunne. Men artikkelen har en del mangler, selv om den er mer utfyllende enn noe annet språk på Wikipedia. Jeg savner en bolk for Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Det er mulig jeg greier å dekke Sverige og Frankrike, og jeg mailskriver med en som kanskje kan hjelpe meg med Tyskland. Det bør kanskje være et avsnitt om billedkunst som er beslektet eller utgikk fra fenomenet, som Lowbrow og Kustom Kulture, kanskje tilogmed om 60-tallets amerikanske rockepostere... Jeg burde greie å dekke artikkelen om bladet Brage, men siden jeg selv er en del av bladets historie verger jeg meg en del for å skrive den. Artikkelen er altså ikke avsluttet fra mitt vedkommende. Er det andre artikler? Vel, da må jeg nok rote tilbake blant eldre bidrag. --Finn Bjørklid 10. sep 2010 kl. 18:11 (CEST)

Artikkelen om Charlie Chaplin ble utvidet av meg og er vel rimelig komplett. En del røde lenker. Mangler norsk litteratur. --Finn Bjørklid 14. sep 2010 kl. 16:42 (CEST)

Hei!Går ut fra at du i likhet med meg er interessert i jernbaner. Ser du har foretatt en såkalt opprydding i det jeg skrev om EuroCity og lurer derfor på hva du mener var "uryddig" i dette. I vanlig norsk er det vanlig å markere små avsnitt med linjeskift og innrykk, og noe større avsnitt med dobbelt linjeskift. Ser du har bl.a. har endret et av mine enkle linjeskift m/innrykk til dobbelt linjeskift. Ser også du har endre et par forkortelser.
       Jeg spør derfor: Overvurderer jeg folks lese- og forståelsesevne når jeg bruker forkortelser som f.eks. og bl.a. - i motsetning til forkortelsen EC, som du lar passere? Og blir artiklene tungleste for folk flest hvis vi skriver mer enn 4-5 linjer uten å splitte opp teksten med dobbelte linjeskift? Har forresten også laget en peker fra EC til EuroCity.
       Takknemlig for svar.

Med vennlig hilsen,Pål Jensen

Hei Pål, jeg husker ikke helt artikkelen om EuroCity, men det du nevner høres ut som noe jeg kunne ha gjort. Myke linjeskift mener jeg er unødvendige, og koder som <br /> bare griser til kildeteksten. Jo færre koder i Wikipedias tekster, jo bedre. Angående forkortelser mener jeg det er generelt bedre norsk å skrive noe helt ut, for eksempel er bedre enn f.eks. Nå skal jeg ikke underslå at det kan være enkelte forkortelser som er hensiktsmessige. Forkortelser er bare generelt en uting i min forståelse. Du vil aldri få meg til å skrive LOL i en tekst eller en mail. At jeg glemte EC er da noe jeg overså, for jeg husker godt at jeg i en av mine opprydningsaksjoner rettet FN til Forente nasjoner. Hva som gjør en tekst tunglest, eller hvor langt et naturlig avsnitt bør være er diskutabelt, og jeg har sikkert ikke mer rett enn andre her. Pekeren er sikkert helt okei.

Det som er over her er bare min mening, og jeg tar det ikke tungt om du er uenig og endrer på min redigering hvis du mener jeg tar feil. --Finn Bjørklid 11. sep 2010 kl. 20:05 (CEST)

Hei!Jeg vil bare rose deg for den fine innsatsen du har lagt ned i artikkelen om Induskulturen. Jeg har artikkelen på min overvåkningsliste, og fikk et stort sjokk (positivt, vel å merke!) når jeg fikk se hvor lang artikkelen hadde blitt. Det hadde vært supert om vi kunne fått hevet denne til AA/UA etter hvert, og jeg kan (når tiden strekker til) godt bidra med å dekke en del røde lenker, korrekturlesing ol. Mvh Sandip90 13. sep 2010 kl. 09:33 (CEST)

Hyggelig at du likte mitt bidrag. Jeg beholdt rundt 90 prosent av den opprinnelig teksten ved å legge den under avsnittet «Innledning». Resten er antagelig mer akademisk orientert. Artikkelen kan nok bli en AA/UA en gang, men det bør nok inn en ekspert å se over begrepene, tror jeg. I tillegg er det en god del røde lenker. Men artikkelen var interessant å sette seg inn i; her har vi en betydelig oldtidskultur som utmerket seg ved at den ikke var karakterisert med monumentalbygg (som i Egypt og Mesopotamia). --Finn Bjørklid 13. sep 2010 kl. 09:45 (CEST)