Bygdøy skole

Skolekoret til Bygdøy skole heter Stella Vitae.

I Svein G. Olsens rektorperiode (2007–2022) ble skolens valgspråk formulert: Her bygges fremtiden.

Siden 2020 har skolen hatt en liten skolehage i det sørøstlige hjørnet av skolens eplehage.^[5]

På skolens uteområde står billedhugger Nina Sundbyes skulptur Peer Gynt, som skolen anskaffet for penger mottatt fra Oslo kommune til skolens 50-årsjubileum i 1976.^[6]

Skolen fikk billedhuggeren Guri Haneborgs betongskulptur Hippola i gave på 75–årsdagen i 2001. Verket forestiller en fantasihest, og giverne var Bygdø Vel, Sat Sapienti og Lions Club Oslo/Bygdøy.

Bygdøy er rik på natur og kultur, noe elevene drar nytte av.^[7] Badestrendene Paradisbukta og Huk blir flittig brukt, samt festplassen på Norsk Folkemuseum, som skolen har adgang til. Elevene leker på Kjøttkaka, den mindre høyden i Kongeskogen^[8] der naturstiene fra Strømsborg og Paradisbukta møtes. På Kongsgården lærer elevene om gårdsdyrene og hvor maten kommer fra; de får besøke fjøset, holde kaniner og ri på ponnier.^[9] Elevene har tilgang til fotballbanen på idrettsanlegget Bygdøhus.^[10] Om vinteren aker elevene i Musebakken og står på ski i preparerte løyper på Musejordet. Det lokale vintersportsstedet like ved Folkemuseet har et eget produksjonsanlegg for snø.^[11]

Etablering

Den 7. oktober 1921 vedtok skolestyret at Bygdøy skulle utskilles som egen skolekrets, der grensen gikk ved Kongsgården. Det endelige vedtaket ble fattet av kommunestyret i Aker 29. oktober 1924. Kommunen fikk feste en tomt av eiendommen Lille Strømsborg under Bygdøy Kongsgård.^[12] Skolen ble fullført i 1926 og innviet den 26. oktober 1926.^[13] Den nyklassisistiske skolebygningen er i to etasjer i pusset tegl og valmet tak med takstein.^[14] Det første året var elevtallet 57.^[15][16] Først i skoleåret 1937/1938 fikk elevene undervisning i fremmedspråk, når skolegangen ved skolen ble utvidet fra 5–årig til 7–årig.^[17] I 1937 ble det bevilget penger til en ny hovedbygning med klasserom og spesialrom. Det funksjonalistiske skolebygget i tre etasjer^[18] ble tatt i bruk i 1939–1940; først spesialrommene, gymsalen, skolekjøkkenet og sløydsalen våren 1939, så klasserommene i april 1940. For skoleåret 1940/1941 var 3 klasserom i 3. etasje ment for realskolen, datidens ungdomsskole, men okkupasjonen forpurret realiseringen av Bygdøy realskole.^[19]

Krigsårene 1940–45

Den tyske okkupasjonsmakten brukte de store byskolene i Norge som forlegninger. Gamlebygget ved Bygdøy skole var nesten sammenhengende rekvirert av tyskerne fra høsten 1940 til juni 1942, og elevene fikk undervisning i det nye hovedbygget. Fra februar 1942 og fram til frigjøringen ble hovedbygget rekvirert.^[20] Gamlebygget ble da ledig for skoleåret 1942/1943 og elevene brukte inngangsdøren nærmest Strømsborgveien.^[21] I oktober 1943 ble hele skolen beslaglagt. Undervisningen fortsatte på Bygdøhus og i private hjem.^[22] Tyskerne bygde to brakker i skolegården: en kombinert vaktstue/verksted og et grisehus. Skolegården ble brukt som parkeringsplass og et bensindepot lå like ved.^[23] Bensinlageret på flere tusen liter gikk i lufta natten til 1. september 1944 rundt kl. 03, som følge av en sabotasjeaksjon utført av motstandsgruppen Aks.13.000.^[24]

Etter andre verdenskrig

1945–1975

I de første årene etter krigen leide skolen ut deler av gamlebygget til en barnehage og et husmorvikarkurs. Skolen var tidlig ute (1947/1948) med å tilby guttene undervisning i skolekjøkken.^[25] Et vikingskip i farger på lys bakgrunn pryder skolens første fane, som ble avduket 17. mai 1948.^[26] Det samme året ble skolens musikkorps stiftet.^[27][28] I 1947 startet kommunen arbeidet med å anlegge en idrettsplass like inntil skolegården, som ble fullført på begynnelsen av 1950–tallet.^[29] I 1956 fikk skolen bygsle et anselig jordstykke av Kongsgården, som elevene i tre tiår nyttet som skolehage, på området til nåværende lille skolegård og Kongeskogen barnehage.^[30] Som en av de første skolene i landet, startet Bygdøy skole med førskole for seksåringer i 1957, etter initiativ fra Bygdøy husmorlag, en ordning som ble overtatt av kommunen i 1966.^[31] Husmorlaget drev i en årrekke en kontrollstasjon for spedbarn på skolen^[32] (Bygdøy helsestasjon), som flyttet til nye lokaler først i 1996–97.^[33] Skolen ble utvidet med et nytt lærerrom og en administrasjonsfløy over leskuret og det gamle lærerværelset i 1975, i en ny bygning mellom gamlebygget og hovedbygget,^[34] som fikk sin endelige form i 2002.

50–årsjubileet i 1976

Den 26. oktober 1976 fylte skolen 50 år. I gymsalen bidro pikekoret ved Bygdøy skole med flere sanger og Lillebjørn Nilsen underholdt. Oslo kommune forærte skolen en pengegave, som skolen kunne bruke til innkjøp av et kunstverk.^[35] Valget falt på Peer Gynt (1975–77), en statue i bronse av Nina Sundbye. Fødselsdagsselskapet fant sted på restaurant Najaden på Sjøfartsmuseet. Jubileumsboka Bygdøy skole 1926–1976 med bidrag fra lærere og elever ble utgitt.^[36]

Etter 1976

Støy fra flyplassen

Elever og lærere ved skolen var i flere år plaget av flystøy fra Oslo lufthavn, Fornebu, Norges hovedflyplass i perioden 1939–1998. 70 prosent av avgangene gikk østover retning Bygdøy, og brorparten av disse i en korridor like over skolen. Støyen, som i klasserommene ble målt til 12–15 desibel over aksepterte grenseverdier, gikk utover undervisningen og elevenes konsentrasjonsevne.^[37]

Ny fane

I 1990 fikk skolen en ny, blå fane, med havet og vikingskip, blåveis fra Kongeskogen, glade barn og en stor sol som motiver.^[38]

Byggearbeider

I årene 2001–2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Et tilbygg for småskoletrinnet (1.–4. skoletrinn) og Aktivitetsskolen Bygdøy ble oppført. Tilbygget rommer også en samlingssal med plass til skolens elever. Administrasjonsbygget ble revet og bygd opp på nytt.^[39]

Dårlig økonomi

I skoleåret 2016/2017 gikk det 408 elever på skolen – en foreløpig rekord.^[40] Den 17. desember 2019 lød Aftenpostens førstesideoppslag: «Foreldre måtte kjøpe komfyrer og nettbrett», i en nyhetssak om skolens dårlige økonomi.^[41]

• 1946–1955: Anne-Marie Løfgren
• 1955–1960: Bjarne Lund Hodne
• 1960–1979: Håkon Straume
• 1979–1988: Kjellhaug Pettersen
• 1988–2000: Unni Bjerkholt Roksvåg
• 2000–2003: Ada Holmen
• 2003–2007: Gerd Lie
• 2007–2022: Svein Gunleif Olsen
• 2022– : Gullborg Kristin Støldal

• 1940: Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Bd. II. Oslo. Utgiver: Aker kommune
• 1976: Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. Utgiver: Bygdøy skole.
• 2010: Bygdøy skole/Lille Strømsborg: historikk av Monica Mørch. Oslo. Utgiver: Norsk folkemuseum.

Opprinnelsen til granittbenken i skogen er ukjent. «Skogen» på Bygdøy skole er en inngjerdet forhøyning i forlengelsen av eplehagen, med to porter. Bortsett fra denne lille kollen, er eiendommen skolen står på flat. For elevene er området et lite eldorado. Det er mulig å skimte benken på flyfotoet fra 1952. Benken er vendt mot formiddagssola i øst. En mulig hypotese om opphavet: maler og billedhugger Sveinung Aanondsen (1854–1919) med kone og tre halvvoksne barn bodde i den røde villaen i eplehagen i årene 1917–1919. Kfr. Bygdøy skole/Lille Strømsborg (2010) av Monica Mørch, s. 9.

• 
  Flyfoto 1952. Til høyre: Rød villa, Lille Strømsborg.
• 
  Bygdøy skole 50 år. Bok.
• 
  Granittbenk. Skogen.
• 
  Gamlebygget fra 1926.
• 
  Peer Gynt (1975–77). Nina Sundbye.
• 
  Solur. Bygdøy skole.
• 
  Barmhjertig samaritan. Bygdøy skole.
• 
  Inngang fra Strømsborg­veien.
• 
  Skolefanen fra 1948.
• 
  Lille skolegård.
• 
  Hippola (2002). Guri Haneborg.
• 
  Fanen fra 1990. Bodil Svaboe.
• 
  Eplehagen. Skogen i bakgrunnen.

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Bygdøy skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons