Grønnfink

Grønnfink blir omkring 14,5–16 cm lang og vekten ligger rundt 17–34 g.^[4] Det er en kraftig bygd fugl med relativt stort hode og et kraftig nebb. Fjærdrakten er olivengrønn og har gule, grå og sorte innslag. Vingene og stjerten er gulgrønne, og stjerten synes godt når fuglen flyr. Hunnen er dusere utfarget, mer gulbrun, men med de samme gule fjærene på vingene og stjerten.

Grønnfinken er en selskapelig fugl og lever som oftest i flokker med mange individer. Ofte sammen med grønnsisiken, når den ikke hekker. Der det er mye mat, kan det samle seg store flokker. Arten eter frø, skudd og blomster fra en rekke arter. Om kvelden samles de også i store flokker i skogen for å overnatte, de sover i underskogen. Den er en av de få fugler som synger mens den flyr.

Arten er utbredt over nesten hele Europa (unntatt helt i nord), fra det nordlige Skottland og Fennoskandia og østover til Ural, samt sørover til Spania og det nordlige Afrika (fra Marokko til Tunisia) i vest og også østover til Kaukasus, samt de vestlige delene av Sentral-Asia. I det mest av utbredelsesområdet regnes den som en standfugl, men i fjellstrøkene i Norge og det nordlige Sverige, det nordøstlige Finland med Karelen og østover i nordlige Russland er den en trekkfugl. Arten overvintrer fra Tunisia og østover til Egypt og det nordvestre hjørnet på Den arabiske halvøy.^[4] En del grønnfinker trekker sørover for vinteren, men det er også mange som overvintrer i Norge.

Grønnfinker er i hovedsak monogame og hekker i perioden mars–august, med en topp i mai–juni, og er forholdene gode kan et par få opptil 3 kull. Parene hekker solitært eller i løselige kolonier. Hunnen legger 4–6 egg som hun ruger på i 12–14 dager. Ungene forlater redet etter 13–16 dager.^[4]

Det er kjent at arten har hybridisert med stillits (Carduelis carduelis), C. caniceps (ikke navngitt på norsk), korsikairisk (C. corsicana]) og tornirisk (Linaria cannabina).^[4]

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).^[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

• Passeriformes, spurvefugler
  • Passeri, sangfugler
    • Passerida
      • Passeroidea
        • Fringillidae, finkefamilien
          • Fringillinae, (sanne finker)
          • Euphoniinae, (neotropisfinker eller neotropiske finker)
          • Carduelinae, (stillitsfinker)
            • Coccothraustini (kjernebitere)
            • Drepanidini, (hawaiifinker)
            • Carpodacini
            • Pyrrhulini, (dompaper og nære slektninger)
            • Carduelini, (stillitser og nære slektninger)
              • Haemorhous
              • Rhodospiza
              • Rhynchostruthus
              • Chloris
                • C. chloris, grønnfink
                  • C. c. harrisoni, De britiske øyer (unntatt Nord-Skottland)
                  • C. c. chloris (nominatformen), Nord-Skottland, Norge sørover til Nord-Frankrike og østover til Ural, Sibir, Kasakhstan og Ukraina
                  • C. c. aurantiiventris, Madeira, Kanariøyene, Spania, det sørlige Frankrike, Kroatia, Hellas, Tunisia, Libya
                  • C. c. muehlei, Serbia, Nord-Makedonia, Romania, Moldova sør til Hellas, Kypros og det vestre Tyrkia
                  • C. c. vanmarli, Spania, Portugal og det nordvestre Marokko
                  • C. c. voousi, det sentrale Marokko til det nordlige Algerie
                  • C. c. madaraszi, Korsika og Sardinia
                  • C. c. chlorotica, fra det sørsentrale Tyrkia, Syria, Libanon, Israel, Jordan, til det nordøstre Egypt
                  • C. c. bilkevitchi, fra Ukraina (Krimhalvøya) til Kaukasus, det sentrale nordlige Tyrkia og sørvestre Turkmenistan
                  • C. c. turkestanica, fra vest og nord Tien Shan, sørøst Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan
                • C. sinica, orientfink
                • C. spinoides, himalayafink
                • C. monguilloti, vietnamfink
                • C. ambigua, yunnanfink
              • Linurgus
              • Crithagra
              • Linaria
              • Acanthis
              • Loxia, korsnebber
              • Chrysocorythus
              • Carduelis, stillitser
              • Serinus, (irisker)
              • Spinus

Arten har dessuten blitt introdusert på Azorene (C. c. aurantiiventris), til det nordøstre Argentina og Uruguay (ukjent underart), og til det sørlige Australia med Tasmania og til New Zealand med Chathamøyene (nominatformen).^[4]

• (en) grønnfink – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) grønnfink i Global Biodiversity Information Facility
• (no) grønnfink hos Artsdatabanken
• (sv) grønnfink hos Dyntaxa
• (en) grønnfink hos Fossilworks
• (en) grønnfink hos ITIS
• (en) grønnfink hos NCBI
• (en) Kategori:Chloris chloris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Chloris chloris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Chloris chloris – detaljert informasjon på Wikispecies