Den mongoloide rase

«Den mongoloide rase», «den mongolske rase», sørøstasiater eller «den gule rase» var ifølge raseteorier som var utbredte på 1800- og 1900-tallet betegnelse for det som da ble kalt en menneskerase, bestående av folkeslag fra Mongolia, Kina, Korea, Japan, deler av Russland og områdene rundt. Såkalte «mongoloide folkeslag» utgjorde ifølge denne foreldede inndelingen befolkningen i Kina og de folkerike landende i Sørøst-Asia samt de en stor del av Stillhavsøyene inkludert New Zealand, og omfatter derved brorparten av verdens befolkning. Indianere og inuitter ble også ansett som en del av denne «rasen», som derved ble regnet for å ha den største pre-industrielle utbredelsen av alle såkalte menneskeraser.^[1][2][3][4] Dette rasebegrepet anses som uvitenskapelig og preget av sosialt etablerte forestillinger heller enn biologisk vitenskap.^[5]

Begrepet mongoloid betyr «mongol-liknende» og henviser til mongolene, som var kjennetegnet av en epikantisk fold rundt øyet. Ordet «mongoloid» brukes imidlertid også om Downs syndrom (som også kjennetegnes av en epikantisk fold) og er ansett som nedsettende.^[6]

Torgeir Skogen skrev i 2003 at bare halvparten av nye oppslagsverk og lærebøker konsekvent avviste inndeling i raser, selv om disse verkene presiserer at det ikke finnes sikre kriterier for inndeling.^[7] Ifølge en beskrivelse fra 1978 er disse kjennetegnet av blek gul eller rødbrun hud med svart, glatt hår og mørke øyne.^[8] Denne raseinndelingen menneskene og lignende beskrivelse finnes i en lærebok i geografi for grunnskolen i Norge,^[9] i en lærebok i biologi fra 1977 for videregående skole (hvor det presiseres at det ikke er noe skarpt skille mellom de tre omtalte «hovedrasene»)^[10] og i leksikon fra 1970-tallet.^[11][12] En lærebok i psykologi fra 1979 til bruk i Norsk korrespondanseskole legger denne raseinndelingen til grunn.^[13] En antakelse var at rasene oppsto 20.000-30.000 år før vår tidsregning.^[14] Et medisinsk leksikon fra 1992 skjelner mellom forekomster «tidlig» og «sen» mongoloid rase, og presiserer at det ikke er noen dyptgripende forskjell mellom menneskeraser bare at visse egenskaper har forskjellig hyppighet.^[15] Mens raseinndeling etterhvert gikk ut av bruk i Europa etter andre verdenskrig, har det vært akseptert i USA og brukes i offentlige dokumenter. I USA brukes det mest overladiske kjennetegn (fenotype) som svart og hvit, eller antatt opphavsland som «latino» eller «asian». Et genetisk basert rasebegrep anses i USA som i stor grad utdatert.^[16][17]

Inndelingen i raser har vært knyttet til teorier om forskjeller i intelligens eller utviklingsnivå. For eksemple hevdet den amerikanske antropologen Carleton Coon på 1960-tallet at den mongoloide og den kaukasoide rasen passerte grensen til å bli homo sapiens lenge før den negoride og den australoide slik at de sistnevnte hadde hatt kortere tid på å utvikle seg.^[18] Slike raseteorier har forsøkt å koble utseende til moralske eller mentale egenskaper som handlekraft, lederegenskaper og redelighet. Den tyske medisineren Johann Friedrich Blumenbach (1752-1840) lanserte teorien om en kaukasiske (europeiske) rasen som var øverste på stigen over den mongolske, den etiopiske, den amerikanske og den malaysiske.^[7][5] Med bakgrunn i tysk og skandinavisk antropologi på 1800-tallet ble samer og slaviske folkeslag under nazistene beskrevet som mongolske kortskaller.^[19] Forestillingen om raser som kategorisering av alle mennesker ble trolig introdusert på 1700-tallet (særlig i forbindelse med Blumenbachs og Carl von Linnes arbeider) og var godt etablert på 1800-tallet. Dette var tildels inspirert av europeiske oppdagerne (særlig James Cook) som kartla Australia og Stillehavet. Tidligere var det vanlig å snakke om folk eller nasjon og knyttet dette ofte til bosted eller livsstil.^[20]

Analyser av DNA har siste tiår vist at stor genetisk variasjon innad i gruppen som tidligere ble klassifisert i denne gruppen, noe som har vist at en slik inndeling var rent tilsynelatende, og basert på kun ytre trekk. 1900-tallets teorier om at kultur og personlighet var knyttet til arv fra å tilhøre denne «rasen» er også fullstendig vitenskapelig diskreditert.