Episteme (fra gresk επιστήμη (episteme), «vitenskap», «viten», «kunnskap») betegner i gresk filosofi sikker viten, i motsetning til doxa, som betyr antakelse. Episteme oppfattes som å stamme fra en fornuftserkjennelse, mens doxa beror på sanseerfaringen.
Filosofen Michel Foucault brukte begrepet i boken Ordene og Tingene (1966), i betydningen en etablert sannhet som ligger under alle diskurser i en bestemt epoke.
