Ernst Gervin

Arbeid i ukepressen i fredstid og under krigen

Fra 1934 til 1952 var Gervin redaktør for Norsk Ukeblad, som ble etablert av Ernst G. Mortensen i 1933. Under Gervins ledelse økte ukebladet opplaget fra 22.000 til 200.000 i løpet av de 15 første årene, og var dermed Norges største ukeblad i 1949.^[2] Gervin var deretter redaktør for ukebladet Hjemmet fra 1952 til 1964. Rett før den andre verdenskrig startet han å skrive tekstene til den norske 91 Stomperud, som Thorbjørn Weea illustrerte. Serien var opprinnelig svensk, og August Stomperud het opprinnelig Mandel Karlsson. Det var forleggeren Ernst G. Mortensen som oppdaget Karlsson-tegneserien i Sverige og fikk sikret rettighetene til å lage en norsk versjon. Stomperud debuterte i norsk presse i Norsk Ukeblad i 1938^[3], og Gervin var tekstforfatter for 91 Stomperud fra 1938 til 1951 eller 1952.^[4]

Etter utgivelsen av Norsk Ukeblad nr. 8 i 1943 ble Gervin og Norsk Ukeblads illustratør Gunnar Bratlie arrestert av okkupantene på grunn av forsideillustrasjonen som Bratlie hadde tegnet og Gervin hadde godkjent. Illustrasjonen forestiller en mann og en gutt på skøyteisen. Den voksne mannen, som har klare likhetstrekk med Adolf Hitler, blant annet med den samme barten som den tyske diktatoren, holder en sint liten gutt under armene for å hindre at gutten faller omkull. I bakgrunnen står det en vakker ung pike og ler av de to. Tyske sensurmyndigheter gjennomskuet at tegningen karikerte forholdet mellom Adolf Hitler og Vidkun Quisling. Tegningen førte til at ukebladet ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene, og både ukebladets redaktør Ernst Gervin og tegneren Bratlie ble satt i tysk fangenskap på Grini. Gerwin ble løslatt etter tre måneder, men Bratlie ble sittende i tysk fangenskap helt frem til frigjøringen i mai 1945.^[5]

Etter frigjøringen i 1945 fortsatte Gervin som redaktør for Norsk Ukeblad frem til 1952. Fra 1952 til 1964 var han redaktør for Hjemmet. Fra 1965 til 1976 arbeidet han videre for mediabedriften Gutenbergshus, som i tillegg til Hjemmet også ga ut Alt for Damene, Donald Duck & Co. og Det Beste.^[6] Gervin var redaktør for Donald Duck & Co. fra 1965 til 1976.^[7]

Frivillig arbeid

Ved siden av arbeidet i ukepressen engasjerte Gervin seg i Norges Røde Kors, og som leder for Røde Kors' aktiviseringsgruppe på 1960-tallet deltok han aktivt i arbeidet med å motivere flere til å ta aktivt del i organisasjonens hjelpearbeid i inn- og utland. På den tiden var en av Røde Kors' viktige saker å samle inn penger til støtte for ofrene for hungersnøden i Biafra i 1968/1969.^{[8][9][10][11]} Gervin fortsatte i sentrale verv i Norges Røde Kors også på 1970-tallet.^[12]

Han var dessuten aktiv i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk P.E.N., der han i flere perioder satt i foreningens styre.^[13][14]

Gervin var også frimurer, og var Ordførende Mester i Frimurerlosjen fra 29. januar 1973 til 14. november 1977.

Utmerkelser og hedersbevisninger

I 1966 ble Ernst Gervin tildelt Norges Røde Kors Fortjenstmedalje for sitt virke for organisasjonen.^[15]

• Ernst Gervin (1954). Oslo. Mittet.  [63 sider]
• Ernst Gervin og Vivi Aagard, red. (1969). Disneyland: Fra Walt Disneys vidunderlige verden. Hjemmet.  [Flere bind (Dyrenes eventyrlige verden, Eventyrland, Fortellinger fra Vesten, Fra mange land og riker)]
• Ernst Gervin, June Heggenhougen, J.Møller Warmedal, red. (1971). Moro å vite for hele familien. Hjemmet. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) [Fire bind (Merkelige ting i naturen, Dyrenes verden, 1000 spørsmål - 1000 svar, Teknikkens undere]
• Ernst Gervin (1971). A/S Hjemmet 1911-1971. Hjemmet. 
• Ernst Gervin, red. (1973). A/S Follum Fabrikker: Et hundre år 1873-1973. Follum Fabrikker, Oslo.  [Illustrert av Arne Knudsen]
• Ernst Gervin, red. (1975). Tinfos-selskapet: Et hundre år 1875-1975. Tinfos, Notodden.  [Illustrert av Arne Knudsen]