Eurovision Song Contest 1984

Etter seieren med «Si la vie est cadeau» året før, var det Luxembourg som sto vertskap for konkurransen. Dette var fjerde gang landet arrangerte en finale, og den luxembourgske kringkasteren RTL Télévision hadde problemer med å finne et passende lokale for den stadig voksende konkurransen.^[1] Til slutt falt valget på Grand Théâtre de Luxembourg, som på denne tiden het Théâtre Municipal. Teateret huset også finalen i 1973, da under navnet Nouveau Théâtre. Lokalet var så lite at kommentatorene måtte sitte på galleriet, mens publikumet kun besto av VIP-gjester, pressefolk og delegasjonsmedlemmer.^[1] Programleder var 19 år gamle Désirée Nosbusch, som hadde ledet barneprogrammer siden hun var 12 år.

Scenedekoren var laget av Roland de Groot, som også sto bak scenedekoren i konkurransene i 1970, 1976 og 1980.^[2][3] Dekoren fulgte et ligende konsept som de tre nevnte konkurransene, med ulike figurer og former som kunne heises, settes sammen og flyttes med tau.^[4] Dermed kunne scenedekoren endres tilpasses hvert bidrag.^[5] Orkesteret var plassert i en orkestergrav foran scenen og var derfor ikke synlig under selve sendingen.

Irland var tilbake etter fraværet året før. Hellas trakk seg fra konkurransen, og det samme gjorde Israel, siden finalen falt på samme dato som Jom hazikaron, Israels minnedag for falne soldater og ofre for krig.^[6] Island hadde konkrete planer om å debutere i konkurransen, men måtte trekke seg på grunn av kringkasteren RÚVs svake økonomiske situasjon.^[7] Til sammen stilte 19 land i konkurransen, ett land færre enn året før. Konkurransen ble kringkastet til 30 land med et potensielt publikum på 500 millioner seere.^[8]

Finalen startet med en film med bilder fra Luxembourg, akkompagnert av landets fem tidligere vinnermelodier i konkurransen. Deretter kom programleder Désirée Nosbusch på scenen. 19-åringen hadde en avslappet og tilbakelent stil, noe som var uvanlig på den tiden. Underveis ønsket hun velkommen på fem språk: fransk, tysk, italiensk, luxembourgsk og engelsk med amerikansk uttale.^[8]

Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning. Sverige startet, mens Portugal avsluttet. Norge hadde startnummer fem. Hvert land ble introdusert med en postkort-film med bilder og kjente elementer fra det aktuelle landet. Sendingen forløp uten problemer, men etter Storbritannias fremføring kunne en høre buing fra deler av publikum. Årsaken skal ha vært at engelske hooligans hadde skapt opptøyer og bråk i Luxembourg i november året før.^[9][10]

Bandet Herreys ledet Sverige til sin andre seier med sangen «Diggi-loo diggi-ley». Svenskene vant med bare åtte poeng mer enn irske Linda Martin og sangen «Terminal 3», skrevet av Johnny Logan. Danmark fikk sin beste plassering siden seieren i 1963, da gruppen Hot Eyes ble nummer fire med «Det' lige det».

Norges bidrag

Norge var representert av Dollie De Luxe, bestående av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov. Duoen vant en knepen seier med «Lenge leve livet» i den norske finalen i april.

I den internasjonale finalen var Norge det femte bidraget på scenen, og Dollie De Luxe fremførte «Lenge leve livet» med innlagt skiløper-koreografi. Med på scenen var Per Øystein Sørensen, Kari Gjærum, Hege Schøyen og Håkon Iversen som korister.^[11] Sigurd Jansen dirigerte for Norge for sjette og siste gang. Kommentator for NRK Fjernsynet var Roald Øyen, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK P1 for ellevte året på rad. Egil Teige leste de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo.^[12]

I avstemningen fikk Norge 29 poeng og endte som nummer 17 av 19.

Avstemningen

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Avstemningen ble jevn og spennende, og etter at fem land hadde stemt, lå Spania, Irland og Danmark i tet med 34 poeng hver. Bak fulgte Belgia med 29 og Sverige med 26. Da ti land hadde stemt, gikk Sverige opp i ledelsen med 76 poeng. Bak fulgte Danmark med 69, Irland med 67 og Spania med 61. I andre halvdel av avstemningen lå Sverige hele tiden et hode foran de andre, men Irland tok innpå. Da ett land sto igjen å stemme, ledet Sverige med 141 poeng, mens Irland hadde 135. Siste jury, Portugal, avgjorde den svenske seieren raskt, da de bare ga 2 poeng til Irland og 4 til Sverige. Dermed vant Sverige med 145 poeng – 8 poeng foran Irland.

Den svenske seieren kom overraskende på journalister og veddemålsbyråer som hadde Irland, Italia og Belgia som store favoritter.^[1] Til også med den svenske kommentatoren var overrasket, og utbrøt: «Dette er en førsteklasses overraskelse!» da seieren var klar.^[8]

Norge fikk halvparten av sine poeng fra de to første juryene og lå på topp ti, men deretter dabbet poengstrømmen av. Til sammen fikk Norge bare 29 poeng og ble nummer 17 av 19. Men det var jevnt på midten av resultatlisten, og Norge var bare 10 poeng unna tiendeplassen.

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[13] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Språk	Norsk oversettelse	Plass	Poeng
01	Sverige	Herreys	«Diggi-loo diggi-ley»	Svensk	–	1	145
02	Luxembourg	Sophie Carle	«100% d'amour»	Fransk	Hundre prosent kjærlighet	10	39
03	Frankrike	Annick Thoumazeau	«Autant d'amoureux que d'étoiles»	Fransk	Like mange elskere som stjerner	8	61
04	Spania	Bravo	«Lady, Lady»	Spansk	Dame, dame	3	106
05	Norge	Dollie de Luxe	«Lenge leve livet»	Norsk	–	17	29
06	Storbritannia	Belle and the Devotions	«Love Games»	Engelsk	Kjærlighets-spill	7	63
07	Kypros	Andy Paul	«Anna Maria Lena» (Άννα Μαρία Λένα)	Gresk	–	15	31
08	Belgia	Jacques Zegers	«Avanti la vie»	Fransk	Gå videre i livet	5	70
09	Irland	Linda Martin	«Terminal 3»	Engelsk	–	2	137
10	Danmark	Hot Eyes	«Det' lige det»	Dansk	Det er akkurat det	4	101
11	Nederland	Maribelle	«Ik hou van jou»	Nederlandsk	Jeg elsker deg	13	34
12	Jugoslavia	Vlado og Isolda	«Ciao, amore»	Serbisk	Farvel, elskede	18	26
13	Østerrike	Anita	«Einfach weg»	Tysk	Ganske enkelt bort	19	5
14	Tyskland	Mary Roos	«Aufrecht geh'n»	Tysk	Gå oppreist	13	34
15	Tyrkia	Beş yıl önce, on yıl sonra	«Halay»	Tyrkisk	Halay (tyrkisk dans)	12	37
16	Finland	Kirka	«Hengaillaan»	Finsk	La oss henge sammen	9	46
17	Sveits	Rainy Day	«Welche Farbe hat der Sonnenschein?»	Tysk	Hvilken farge har solskinnet?	16	30
18	Italia	Alice og Battiato	«I treni di Tozeur»	Italiensk	Togene i Tozeur	5	70
19	Portugal	Maria Guinot	«Silêncio e tanta gente»	Portugisisk	Stillhet og så mange folk	11	38

Tilbakevendende artister

Artist	Land	Deltok i	Merknader
Izolda Barudžija (del av Vlado og Isolda)	Jugoslavia	1982, 1983	Var i 1982 del av gruppen Aska, og i 1983 støttevokalist for Daniel
Kit Rolfe (del av Belle and the Devotions)	Storbritannia	1983	Var støttevokalist for Sweet Dreams
Mary Roos	Tyskland	1972
Gary Lux (støttevokalist for Anita)	Østerrike	1983	Som medlem av gruppen Westend

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.^[14]

Deltakerland	Poenggivende land																			Sum	Plass
Sverige		6	6	4	10	7	12	7	12	12	10	4	12	12	3	8	10	6	4	145	1
Luxembourg				7			7		5	5		8			4			3		39	10
Frankrike	2				2	6	3	10			12		8				4	7	7	61	8
Spania	10	8	10		6	4	6	3	7	7	2	2	6		12		3	8	12	106	3
Norge	8	7						1	3					2		6	2			29	17
Storbritannia	3	1		3	8		2	2	8	1	4	1	2	7	1	4		10	6	63	7
Kypros	4		1						4	10		12								31	15
Belgia		12	12	2	3						8		3	4	5	10		1	10	70	5
Irland	12	5	3	10	4	8	10	12		3	7		10	10	10	7	12	12	2	137	2
Danmark	5	3	8	6	12	12	5	8	10		3	6	4	5	2	5	1	5	1	101	4
Nederland		2	7	8		1			6			5					5			34	13
Jugoslavia			2			3	8							3	8	2				26	18
Østerrike									1	4										5	19
Tyskland			4		7	2		6		2	5		1					2	5	34	13
Tyrkia	6					5		4	2		1	10				3	6			37	12
Finland	7		5	1	5		4			6		3	5	1	6				3	46	9
Sveits	1					10	1	5		8						1		4		30	16
Italia		10		12	1								7	6	7	12	7		8	70	5
Portugal		4		5							6	7		8			8			38	11

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall	Mottakerland	12 poeng fra
5	Sverige	Østerrike, Kypros, Danmark, Tyskland, Irland
4	Irland	Belgia, Italia, Sverige, Sveits
2	Belgia	Frankrike, Luxembourg
	Danmark	Norge, Storbritannia
	Italia	Spania, Finland
	Spania	Portugal, Tyrkia
1	Kypros	Jugoslavia
	Frankrike	Nederland

Mens Piere Cao var sjefdirigent, hadde de fleste deltakerlandene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.^[15]

Land	Dirigent
Sverige	Curt-Eric Holmquist
Luxembourg	Pascal Stive
Frankrike	François Rauber
Spania	Eddy Guerin
Norge	Sigurd Jansen
Storbritannia	John Coleman
Kypros	Pierre Cao
Belgia	Jo Carlier
Irland	Noel Kelehan
Danmark	Henrik Krogsgaard
Nederland	Rogier van Otterloo
Jugoslavia	Mato Dosen
Østerrike	Richard Österreicher
Tyskland	Pierre Cao
Tyrkia	Selçuk Basar
Finland	Ossi Runne
Sveits	Mario Robbiani
Italia	Giusto Pio
Portugal	Pedro Osório

Poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.^[16] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen:

Kommentatorer og sendinger

Finalen ble overført til 30 land. De fleste landene hadde egne kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1984:^[22]

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Belgia	BRT	BRT TV1	Nederlandsk: Luc Appermont	[23][24][25]
	RTBF	RTBF1	Fransk: Jacques Mercier	[26]
Danmark	Danmarks Radio	DR TV	Jørgen de Mylius	[27]
Finland	Yle	TV1	Heikki Seppälä	[28][29]
		Rinnakkaisohjelma	Jaakko Salonoja
Frankrike	France Télévision	Antenne 2	Léon Zitrone	[26][30][31]
Irland	RTÉ	RTÉ 1	Gay Byrne	[32]
		RTÉ Radio 1	Larry Gogan	[33][34]
Italia	Rai	Rai Due	Antonio De Robertis, sendt i opptak samme kveld fra 22.10	[35][36]
Jugoslavia	JRT	TV Beograd 1	Mladen Popović	[37]
		TV Koper-Capodistria	Ukjent	[35]
		TV Ljubljana 1	Tomaž Terček	[38]
		TV Zagreb 1	Oliver Mlakar	[39]
Kypros	RIK	RIK TV	Pavlos Pavlou	[40][41]
Luxembourg	CLT	RTL Télévision	Fransk: Jacques Navadic og Valérie Sarn	[26]
		RTL plus	Tysk: Ukjent	[25]
Nederland	NOS	Nederland 1	Ivo Niehe	[24][42]
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	Roald Øyen	[43]
		NRK P1	Erik Heyerdahl, sendt i opptak fra 22.50
Portugal	RTP	RTP1	Fialho Gouveia	[44][45]
		Antena 1	Ukjent	[46]
Spania	TVE	TVE 2	José-Miguel Ullán	[47][48][49]
Storbritannia	BBC	BBC1	Terry Wogan	[50]
	BFBS	BFBS Radio	Richard Nankivell	[51]
Sveits	SRG SSR	DRS	Tysk: Bernard Thurnheer	[52]
		TSR	Fransk: Serge Moisson	[30]
		TSI	Italiensk: Ezio Guidi
Sverige	SVT	TV1	Fredrik Belfrage	[8][17]
Tyrkia	TRT	TRT Televizyon	Başak Doğru	[53]
Tyskland	ARD	Deutsches Fernsehen	Ado Schlier	[54][55]
Østerrike	ORF	FS2	Ernst Grissemann	[56][57][58][59]

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Australia	SBS	Network 0–28	Brukte BBC-kommentaren til Terry Wogan. Vist i opptak dagen etter	[60]
Island	RÚV	Sjónvarpið	Ukjent	[61]
Israel	IBA	Israelsk fjernsyn	Ingen kommentator, vist i opptak
Polen	TP	TP1	Ukjent, vist i opptak 26. mai 1984	[62]
Sovjetunionen	CT USSR	Ukjent	Ukjent	[63]
Tsjekkoslovakia	ČST	ČST2	Ukjent, vist i opptak 3. juni 1984	[64]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Eurovision Song Contest 1984 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eurovision Song Contest 1984 på Internet Movie Database
• (en) Offisiell nettside for Eurovision Song Contest