Eurovision Song Contest 1972

I 1971 vant Monaco med «Un banc, une arbre, une rue», og dermed var det Monaco som skulle arrangere Eurovision Song Contest 1972. Etter seieren ønsket den monegaskiske kringkasteren TMC å arrangere 1972-konkurransen på en friluftsarena i juni. Kanalen prøvde også å fremskynde ferdigstillelsen av en ny innendørsarena i Monaco, uten å lykkes.^[1]

TMC søkte støtte fra den franske allmennkringkasteren ORTF. De to kringkasterne ble imidlertid ikke enige om konkurransen skulle holdes i Monaco eller Frankrike. Til slutt trådte Den europeiske kringkastingsunion inn og tilbød arrangementet til Spania og Tyskland som ble nummer to og tre i 1971, men begge takket nei.^[1] Til slutt fikk EBU overtalt BBC til å arrangere finalen i 1972, og dette var tredje gang BBC trådte inn som reserve-vert.^[2] Monaco er det eneste landet i konkurransen som har vunnet, men som ikke har arrangert en finale.

BBC la for første gang finalen utenfor London, til Edinburgh i Skottland. Det er også eneste gang BBC har arrangert konkurransen utenfor England. Finalen ble avholdt i konsertarenaen Usher Hall med Moira Shearer som programleder. Atten land – de samme som året før – stilte i konkurransen, og startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning. På samme måte som tidligere ble programmet kringkastet til mange land som ikke deltok, blant annet flere østeuropeiske land, Brasil og flere asiatiske land.^[4] Sendingen hadde et potensielt publikum på 400 millioner seere. Sendingen varte i 1 time og 45 minutter.^[5]

Stemmesystemet var det samme som året før. Hvert deltakerland hadde to lekdommere på plass i Edinburgh, og hver av dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. De 36 dommerne hørte og bedømte bidragene fra storsalen i Edinburgh Castle.

Etter en kort presentasjonvideo om Edinburgh ønsket programleder Moira Shearer velkommen på engelsk og fransk, før Tyskland gikk på scenen som første land. For første gang i konkurransens historie ble det brukt en videovegg som viste bilder av artistene, navn og sangtitler.^[4] Pausenummeret før avstemningen var en kortfilm fra Edinburgh Military Tattoo, filmet fire år tidligere.^[1]

Irlands bidrag ble for første, og hittil eneste, gang fremført på irsk. Den store favoritten dette året var vertsnasjonen som stilte med den populære popgruppen The New Seekers og låten «Beg, Steal or Borrow». Norge var det sjette bidraget på scenen, rett etter Storbritannia. Nest siste land ut var Luxembourg med Vicky Leandros og «Après toi». Leandros hadde også deltatt for Luxembourg fem år tidligere og gjort kommersiell suksess med «L'amour est bleu». I 1967 ble hun nummer fire, men denne gang gikk hun helt til topps – foran Storbritannia som fikk sin åttende andreplass i konkurransen. Yves Desca, som hadde skrevet vinnersangen, skrev også teksten til «Un banc, un arbre, une rue», som vant året før. Han ble dermed den første som vant konkurransen to ganger, den første som vant den for to ulike land, og den første som vant to år på rad.^[4]

Vinnerlåten «Après toi» ble en stor hit i hele Europa etter finalen. Den engelske versjonen, «Come What May», lå 16 uker på den britiske singellisten med en andreplass som høyeste notering.^[6] Den nådde også toppen i Nederland, Sveits og Belgia.^[7] I Norge ble imidlertid andreplassen «Beg, Steal or Borrow» en enda større hit. Det britiske bidraget toppet VG-lista åtte uker på rad, mens «Après toi» lå på andreplass på listen.^{[7][8][9][10]} Også fjerdeplassen, nederlandske «Als het om de liefde gaat», ble en stor hit i Norge. Grethe Kausland spilte den inn under tittelen «Sommeren er her»^[11], mens Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal spilte den inn i nytt arrangement under tittelen «Hva har vel du».^[12]

Finland, Sverige og Norge ble henholdsvis nummer 12, 13 og 14. Vinner fra året før, Monaco, ble nummer 16, mens Malta kom på sisteplass for andre år på rad.^[4]

Norges bidrag

For første gang representerte en duo Norge. Grethe Kausland og Benny Borg vant den norske finalen med «Småting», skrevet av Kåre Grøttum og Ivar Børsum. Benny Borg er svensk og dette var også første gang Norge ble representert av en utenlandsk artist. Med til Edinburgh var Carsten Klouman for første gang med som norsk dirigent.^[13] Roald Øyen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio, og de to norske jurymedlemmene var Sonja Abusdahl og Rachel Nord.^[14]

Kausland sa i et radiointervju fem år senere at hun og Borg ikke hadde særlig støtteopplegg under uken i Edinburgh.^[15] Mens de fleste andre artistene hadde managere og proft støtteapparat og PR-opplegg rundt seg, var det lite slikt for Norges duo: «Vi hadde et stensilert A4-ark fra NRK, hvor det sto hvem som var med og så videre. Mens alle de andre hadde reklame i fire trykk, pluss presanger og plater», sa Kausland.^[15]

«Småting» fikk til sammen 73 poeng fra de internasjonale dommerne og ble nummer 14 av 18. Dette var likevel bedre enn Norges to foregående plasseringer: sisteplass i 1969 og nest sisteplass i 1971.

Avstemningen

EBU brukte det samme avstemningssystemet som året før. Hvert deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Edingburgh. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom de to dommerne. Hver dommer bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. Et land kunne dermed få minimum 34 poeng, og maksimalt 170 poeng. Clifford Brown var EBUs konkurransesjef og ansvarlig for avstemningen.^[5]

Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra storsalen i Edinburgh Castle. Hvert jurymedlem avga poengene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene for de seks dommerne fra tre land ble deretter summert og plottet inn i den elektroniske poengtavlen.

Luxembourg tok ledelsen fra start, med Nederland og Storbritannia like bak. Luxembourg og Nederland holdt følge et stykke uti avstemningen, men så begynte Luxembourg å dra ifra. På slutten av avstemningen gikk også Storbritannia og Tyskland forbi Nederland.^[1]

Til slutt vant Luxembourg med 128 poeng, 14 poeng foran Storbritannia på andreplass. Dette var Luxembourgs tredje seier i konkurransen, og Storbritannias åttende andreplass. De norske dommerne ga 8 poeng til Luxembourg og full pott til Storbritannia.

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[16] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Språk[17]	Norsk oversettelse	Plass	Poeng
01	Tyskland	Mary Roos	«Nur die Liebe läßt uns leben»	Tysk	Bare kjærligheten lar oss leve	3	107
02	Frankrike	Betty Mars	«Comé-comédie»	Fransk	Komisk komedie	11	81
03	Irland	Sandie Jones	«Ceol an Ghrá»	Irsk	Musikken av kjærlighet	15	72
04	Spania	Jaime Morey	«Amanece»	Spansk	Det gryr	10	83
05	Storbritannia	The New Seekers	«Beg, Steal or Borrow»	Engelsk	Tigge, stjele eller låne	2	114
06	Norge	Grethe Kausland og Benny Borg	«Småting»	Norsk	–	14	73
07	Portugal	Carlos Mendes	«A festa da vida»	Portugisisk	Livets fest	7	90
08	Sveits	Véronique Müller	«C'est la chanson de mon amour»	Fransk	Det er sangen om min kjærlighet	8	88
09	Malta	Helen og Joseph	«L-imħabba»	Maltesisk	Kjærlighet	18	48
10	Finland	Päivi Paunu og Kim Floor	«Muistathan»	Finsk	Husker du?	12	78
11	Østerrike	Milestones	«Falter im Wind»	Tysk	Sommerfugl i vinden	5	100
12	Italia	Nicola di Bari	«I giorni dell'arcobaleno»	Italiensk	Regnbuens dager	6	92
13	Jugoslavia	Tereza Kesovija	«Muzika i ti»	Serbokroatisk	Musikk og deg	9	87
14	Sverige	Family Four	«Härliga sommardag»	Svensk	Herlige sommerdag	13	75
15	Monaco	Anne-Marie Godart og Peter MacLane	«Comme on s'aime»	Fransk	Som vi elsker hverandre	16	65
16	Belgia	Serge og Christine Ghisoland	«À la folie ou pas du tout»	Fransk	Med lidenskap eller ikke i det hele tatt	17	55
17	Luxembourg	Vicky Leandros	«Après toi»	Fransk	Etter deg	1	128
18	Nederland	Sandra og Andres	«Als het om de liefde gaat»	Nederlandsk	Alt som dreier seg om kjærlighet	4	106

Tilbakevendende artister

Artist	Land	Deltok	Merknader
Tereza Kesovija	Jugoslavia	1966	Deltok for Monaco
Vicky Leandros	Luxembourg	1967
Carlos Mendes	Portugal	1968
Family Four	Sverige	1971

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.^[18]

Deltakerland	Poenggivende land																		Sum	Plass
Tyskland		8	6	9	5	6	6	5	4	5	5	7	5	8	8	7	7	6	107	3
Frankrike	5		5	2	9	7	2	3	5	4	2	3	5	2	6	7	8	6	81	11
Irland	4	3		4	4	6	4	3	6	3	4	3	3	5	5	4	6	5	72	15
Spania	7	5	5		3	8	6	3	4	4	5	3	2	7	8	3	5	5	83	10
Storbritannia	8	9	6	2		10	4	8	2	7	7	7	9	6	9	4	8	8	114	2
Norge	4	3	6	5	4		5	2	5	7	3	2	5	4	4	4	6	4	73	14
Portugal	3	4	7	7	4	2		6	5	2	4	9	4	7	4	7	10	5	90	7
Sveits	4	5	6	5	4	7	2		4	7	8	5	5	4	6	4	7	5	88	8
Malta	3	2	4	2	6	2	2	2		5	2	2	2	3	3	2	2	4	48	18
Finland	4	3	3	6	5	6	4	3	3		3	3	4	4	5	8	6	8	78	12
Østerrike	6	6	6	6	3	5	5	7	5	4		6	8	10	5	4	5	9	100	5
Italia	4	5	3	2	3	6	7	9	6	6	6		4	8	6	6	6	5	92	6
Jugoslavia	7	4	5	8	5	4	5	2	4	3	3	2		4	9	8	8	6	87	9
Sverige	5	3	5	3	3	5	4	2	4	5	4	3	7		5	7	5	5	75	13
Monaco	4	3	4	3	5	6	2	2	5	5	3	3	4	3		4	4	5	65	16
Belgia	2	3	4	2	5	2	3	3	5	4	2	3	2	2	4		6	3	55	17
Luxembourg	9	8	9	2	10	8	7	6	4	6	8	9	10	8	7	8		9	128	1
Nederland	6	6	8	8	9	8	5	6	3	9	6	3	9	6	5	2	7		106	4

Toppoeng

Hvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall	Mottakerland	Land som ga 10 poeng:
2	Luxembourg	Storbritannia, Jugoslavia
1	Østerrike	Sverige
	Portugal	Luxembourg
	Storbritannia	Norge

Jurymedlemmer

Hvert deltakerland stilte med to jurymedlemmer som var på plass i Luxembourg. Det ene jurymedlemmet måtte være under 25 år, mens den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem.

Land	Under 25 år	Over 25 år	Kilde
Tyskland	Ikke kjent
Frankrike	Ikke kjent
Irland	Ikke kjent
Spania	Emma Cohen	Luis María Ansón	[19]
Storbritannia	Doreen Samuel	Robert Bruce Walker	[20]
Norge	Rachel Nord	Signe Abusdahl	[14]
Portugal	Pedro Sousa Macedo	Maria João Aguiar	[21]
Sveits	Ikke kjent
Malta	Mary Rose Mallia	Joe Zerafa	[22]
Finland	Merita Merikoski	Åke Granholm	[23]
Østerrike	Ikke kjent
Italia	Ikke kjent
Jugoslavia	Vera Zloković	Veljko Bakasun	[24]
Sverige	Titti Sjöblom	Arne Domnérus	[25]
Monaco	Ikke kjent
Belgia	Ikke kjent
Luxembourg	Nicole Wassermann	Paul Weitz	[26]
Nederland	Jennifer Baljet	Hendrik Cornelis Wagter	[27]

Mens Malcolm Lockyer var sjefdirigent, hadde de fleste land med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.^[28]

Land	Dirigent
Tyskland	Paul Kuhn
Frankrike	Franck Pourcel
Irland	Colman Pearce
Spania	Augusto Algueró
Storbritannia	David Mackay
Norge	Carsten Klouman
Portugal	Richard Hill
Sveits	Jean-Pierre Festi
Malta	Charles Camilleri
Finland	Ossi Runne
Østerrike	Erich Kleinschuster
Italia	Gianfranco Reverberi
Jugoslavia	Nikica Kalogjera
Sverige	Mats Olsson
Monaco	Raymond Bernard
Belgia	Francis Bay
Luxembourg	Henri Segers
Nederland	Harry van Hoof

Finalen ble kringkastet til 28 land: direkte til alle de 18 deltakerlandene, i tillegg til ti ikke-deltakende land. De fleste kringkasterne hadde kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1972:^[29]

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Belgia	BRT	BRT	Nederlandsk: Herman Verelst	[30][31]
	RTB	RTB	Fransk: Arlette Vincent	[31][32]
Finland	Yle	TV-ohjelma 1	Finsk: Heikki Seppälä	[33][34]
		Yleisohjelma	Finsk: Matti Paalosmaa
		Ruotsinkielinen ohjelma	Svensk: Åke Grandell
Frankrike	ORTF	Première Chaîne	Pierre Tchernia	[32][35][36]
Irland	RTÉ	RTÉ	Mike Murphy	[37][38]
		RTÉ Radio	Liam Devally	[39][40]
Italia	Rai	Programma Nazionale	Renato Tagliani	[41][42]
		Secondo Programma
Jugoslavia	JRT	TV Beograd 1	Serbisk: Milovan Ilić	[43]
		TV Ljublijana 1	Slovensk: Tomaž Terček	[44][45]
		TV Zagreb 1	Kroatisk: Oliver Mlakar	[43][46]
Luxembourg	CLT	Télé-Luxembourg	Jacques Navadic	[32]
Malta	MTPBS	MTS, National Network	Norman Hamilton	[47][48]
Monaco	Télé Monte-Carlo		Brukte Frankrikes kommentator	[49]
Nederland	NOS	Nederland 1	Pim Jacobs	[31][50]
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	Roald Øyen	[14]
		NRK Radio	Roald Øyen, sendt i opptak fra 22.30
Portugal	RTP	I Programa	Henrique Mendes	[51]
Spania	TVE	TVE 1	Julio Rico	[52][53]
	RNE	Radio Nacional	Ukjent	[53]
Storbritannia	BBC	BBC1	Terry Wogan	[20][54]
		BBC Radio 1, BBC Radio 2	Pete Murray	[20][55][56]
	BFBS	BFBS Radio	Terry James	[20]
Sveits	SRG SSR	TV DRS	Tysk: Theodor Haller	[57][58]
		DRS 1	Tysk: Ukjent, sendt i opptak 27. mars 1972	[59]
		TSR	Fransk: Georges Hardy	[36]
		RSR 2	Fransk: Robert Burnier	[60]
		TSI	Italiensk: Giovanni Bertini	[61][62]
Sverige	Sveriges Radio	TV1	Bo Billtén	[14][25][33]
		SR P3	Björn Bjelfvenstam
Tyskland	ARD	Deutsches Fernsehen	Hanns Verres	[32][57][63][64]
Østerrike	ORF	FS2	Ernst Grissemann	[57][65]

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Ifølge arrangøren ble konkurransen overført enten direkte eller i opptak til ti ikke-deltakende land. For første gang ble konkurransen overført til asiatiske land som Japan, Taiwan, Thailand, Filippinene og Hongkong. Brasil, Hellas og Israel sendte også konkurransen, mens Island og Ungarn sendte den i opptak måneden etter.^[4] Under er bekreftede sendinger:

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Island	RÚV	Sjónvarpið	Björn Matthíasson, sendt i opptak 17. april 1972	[66]
Hellas	EIRT	EIRT	Mako Georgiadou	[67][68]
Ungarn	MTV	Magyar Televízió	Ukjent, sendt i opptak 5. april 1972	[69]

• Offisielt nettsted
• (en) Eurovision Song Contest 1972 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons