Felttoget i Nord-Afrika (første verdenskrig)

Felttoget i Nord-Afrika under første verdenskrig betegner hovedsakelig kamper mellom Sanussiya, som støttet Det osmanske rike, mot Det britiske imperiet og Kongedømmet Italia.

14. november 1914 erklærte den osmanske sultan jihad og søkte slik å skape en motstandkamp for å få de britiske styrkene ut fra kampområdet i Sinai og Palestina. Italienerne ønsket å sikre det de hadde vunnet under den italiensk-tyrkiske krig i 1911. Kampene mot Sanussiya varte i tidsrommet 23. november 1915 til februar 1917.

Sommeren 1915 overtalte Det osmanske rike stor-senussi Ahmed Sharif as-Senussi til å angripe det britiskokkuperte Egypt fra vest, reise jihad og oppmuntre til en oppstand som støtte til den osmanske offensiven mot Suezkanalen fra øst. Sanussiya krysset den egyptisk-libyske grensen langs kysten i november 1915. Styrker fra det britiske imperiet trakk seg først tilbake, og slo deretter Sanussiya i en rekke kamper, blant dem slaget om Agagia. Britene gjenerobret området langs kysten i mars 1916.

Lengre vest utnyttet befolkningen i de deler som nylig hadde blitt erobret eller overtatt av europeiske makter, anledningen som krigen i Europa hadde skapt, til å sikre kontrollen og gjøre opprør mot de europeiske maktene. Opprør fant sted i Marokko og Niger mot det franske kolonistyrket, og deler av disse opprørene varte etter at første verdenskrig hadde tatt slutt. I Sudan brøt det ut opprør mot sultanen av Darfur, som skulle ha forberedt en invasjon av Egypt fra sør, koordinert med Sanussiyas angrep fra vest.

De britiske styrkene i området var få, men de var utstyrt med kjøretøyer, fly og trådløst samband, noe som gjorde dem svært effektive sammenlignet med motstanderne og overrasket disse med hurtige forflytninger.