Den italiensk-tyrkiske krig
Den italiensk-tyrkiske krig (tyrkisk: Trablusgarp Savaşı, «den tripolitanske krig»;[1] italiensk: Guerra di Libia, «den libyske krig») ble utkjempet mellom kongedømmet Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912. Krigen endte med at Italia fikk kontroll over de osmanske provinsene Tripolitania Vilayet (Fezzan, Tripolitania og Kyrenaika), som til sammen kom til å utgjøre Italienske Libya. Ettersom italiensk tropper også okkuperte Dodekanesene, de gresktalende øyene vest i Egeerhavet ved Anatolia, inkludert Rhodos. Italia gikk med å gi tilbake Dodekanesene til det osmanske riket ved traktaten i Lausanne i 1912.[2] Imidlertid førte den vage avtaleteksten til at det forble en provisorisk italiensk administrasjon på de greske øyene, og Tyrkia (som ble etablert etter det osmanske rike) ga avkall på alle krav på disse øyene i artikkel 15 ved den neste Lausannetraktaten i 1923.[3]
| Den italiensk-tyrkiske krig | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Italia |  Det osmanske riket | ||||||
| Styrker | |||||||
| 100 000 | 25 000 | ||||||
| Tap | |||||||
| 3 380 drepte, 4 220 sårede | 14 000 drepte, 5 370 sårede | ||||||
| Kappløpet om Afrika |
|---|
| Tunisisk felttog – Mahdistopprøret – Første mandingokrig – Slaget ved Dogali – Første fransk-dahomeyske krig – Pionerkolonne-ekspedisjonen – Andre fransk-dahomeyske krig – Første matabelekrig – Andre mandingokrig – Fjerde Anglo-ashanti krig – Første italiensk-abessinske krig – Andre matabelekrig – Beninekspedisjonen – Tredje mandingokrig – Sentralafrikanske felttoget – Fashoda-konflikten – Andre boerkrig – Herero-oppstanden – Første marokkanske krise – Bambatha-opprøret – Wadaikrigen – Andre marokkanske krise Andre fransk-marokkanske krig – Den italiensk-tyrkiske krig – Maritzopprøret |
Selv om denne krigen var en mindre konflikt, hadde den stor betydning i forspillet til den første verdenskrig. Da de så hvor lett Italia hadde beseiret det svekkede osmanske riket benyttet Balkanforbundet anledningen og angrep osmanerne, noe som startet den første balkankrig (1912-1913) før krigen med Italia var ferdig.
Den italiensk-tyrkiske krig så flere teknologiske fremskritt i krigføring, fremst blant de var bruk av fly. Den 23. oktober 1911 fløy en italiensk pilot, kaptein Carlo Piazza, rekognosering over tyrkiske linjer og den 1. november ble det første luftbombeangrep fra fly gjennomført mot tyrkiske tropper i Libya med en tidlig utgave av det tyske flyet Rumpler Taube.[4] Osmanerne, som manglet antiluftvåpen, var de første som skjøt ned et krigsfly med geværer.[5]
Referanser
Litteratur
- Askew, William C. (1942): Europe and Italy's Acquisition of Libya, 1911–1912 Arkivert 8. oktober 2020 hos Wayback Machine., Durham, North Carolina: Duke University Press
- Beehler, William Henry (1913): The history of the Italian-Turkish War, September 29, 1911, to October 18, 1912. Opptrykk: Harvard University Press, 2008
Eksterne lenker
- (en) Italo-Turkish War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
