Fiat-penger

Fiat-penger er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere myntene og sedlene som penger, som gir dem status som betalingsmiddel. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje».

Det offentlige har makt til å endre lover og skattlegge sine innbyggere. I så måte avhenger ikke verdien av pengene utstedt av en nasjons sentralbank av gullreservene, men det offentliges makt til å skattlegge, ilegge avgifter, eller for eksempel konfiskere eller inndra andre verdier for eksempel i form av edelt metall.

Historisk sett har også privatbanker kunnet utstede papirpenger. Dette er en praksis som ikke lenger er i vanlig bruk, men de skaper fortsatt digital fiat gjennom lån.^{[trenger referanse]} De fleste valutaer i verden er fiat-penger, deriblant amerikansk dollar, euro og norsk krone.

Motsetningen til fiat-penger er penger som har en iboende verdi, for eksempel mynter i kraft av sin egen metallverdi eller en garanti om at pengens verdi vil bli vekslet inn i en realverdi, slik som gull eller sølv. Mynter som inneholder edelmetaller, men hvis pålydende overstiger metallverdien, er imidlertid fortsatt for fiat-penger å regne.^[1]

Begrepet er ikke vanlig brukt i økonomistudier, men forekommer ofte hos libertarianere og i frimanns-miljøer^[2] der man gjerne hevder at det nåværende økonomiske systemet ikke er bærekraftig over tid.