Fidesz

Fidesz ble grunnlagt den 30. mars 1988 som en ungdomsbevegelse mot kommunistregimet. Navnet Fidesz er en forkortelse for Fiatal Demokraták Szövetsége, «Alliansen av unge demokrater». Møtene måtte skje i hemmelighet.

Noen av lederne var Viktor Orbán, László Kövér og János Áder, som alle har hatt sentrale posisjoner i ungarsk politikk siden da. Frem til landsmøtet i 1993 hadde partiet en øvre aldersgrense på 35 år og en kollektiv ledelse. I 1993 ble Orbán partileder.

I 1989 ble Fidesz tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris for sitt arbeid for menneskerettigheter. Opposisjonsgruppen ble representert av Péter Molnár, som senere ble parlamentsmedlem i Ungarn.

Ved det første frie parlamentsvalget i 1990 fikk partiet nesten 9 % av stemmene. I 1992 ble Fidesz medlem av Den liberale internasjonale. Et skuffende valgresultat på 7 % i 1994 var hovedårsak til at partiet antok en mer konservativ profil.^[3][4] I 1995 ble Magyar Polgári Párt, «Ungarsk borgerparti», lagt til i partinavnet, og i 2003 antok man det nåværende navnet. Partiet ble i 2000 innmeldt i Den internasjonale demokratiske union, og meldte seg samtidig ut av Den liberale internasjonale. Den konservative dreiningen splittet partiet, og politikere som Péter Molnár, Gábor Fodor og Klára Ungár meldte seg ut. Den største avskallingen gikk til Alliansen av frie demokrater.

Valget i 1998 kan anses som Fidesz' store gjennombrudd, da partiet fikk 28 % av stemmene og dannet regjering med Uavhengige småbrukere, jordbrukere og borgere og Ungarns demokratiske forum. Det påfølgende valget i 2002 ble svært jevnt, og betydde en stor fremgang for Fidesz med 41 % av stemmene. Med sine 42 % gjenvant Det ungarske sosialistpartiet regjeringsmakten sammen med Alliansen av frie demokrater. Fidesz fikk ny fremgang i 2006, da partiet stilte felleslister med Ungarns demokratiske forum og fikk 42 % av stemmene, men regjeringen ble gjenvalgt.

I 2010 fikk Fidesz 52,7 % av stemmene og 227 av 386 mandater i parlamentet. Før valget hadde Fidesz kommet med tildels populistiske løfter om lov og orden.^[5] Valget var et stort nederlag for Det ungarske sosialistpartiet, som halverte sin oppslutning. Samtidig fikk det høyreekstreme partiet Jobbik massiv fremgang og endte som landets tredje største parti. Fidesz' parlamentariske leder, Antal Rogán, har beskrevet Jobbik som «ondt».^[6] Viktor Orbán dannet på ny regjering, denne gang i realiteten en ettpartiregjering, men formelt med valgalliansepartneren Det kristendemokratiske folkepartiet. Dette partiet anses oftest som et haleheng til Fidesz, som det har stilt felleslister med siden 2006.

Etter at partiet vant sitt grunnlovsflertall i parlamentet, har partiet fått vedtatt over 200 lover og en ny grunnlov, sistnevnte endret nesten 2 000 ganger i ettertid. Den nye grunnloven har blitt sterkt kritisert nasjonalt og internasjonalt for å begunstige regjeringspartiet og begrense demokratiske rettigheter.^[7]

I mars 2019 ble partiet suspendert fra Det europeiske folkeparti.^[8]

• (hu) Offisielt nettsted
• (en) Fidesz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons