Viktor Orbán

ungarsk politiker

Viktor Orbán (født 1963) er en ungarsk politiker. Han er landets statsminister fra 2010 og var også statsminister fra 1998 til 2002.

Viktor Orbán
FødtOrbán Viktor Mihály
31. mai 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Székesfehérvár (Folkerepublikken Ungarn)
BeskjeftigelseJurist, fotballspiller, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ungarns statsministre (2010–)
  • Ungarns statsministre (1998–2002)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1990–1994 legislative term, 1994–1998 legislative term, 1998–2002 legislative term, 2002–2006 legislative term, 2006–2010 legislative term, 2010–2014 legislative term, 2014–2018 legislative term, 2018–2022 legislative term, mandatperioden 2022–2026, 1990–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeleki Blanka gymnas og ungdomsskole (19771981)
Eötvös Loránd-universitetet (19811987) (akademisk grad: Juris Doctor, studieretning: juss)
Pembroke College (19891990) (avslutningsårsak: Frafall i videregående opplæring, studieretning: filosofi)
EktefelleAnikó Lévai (1986–)
FarGyőző Bálint Orbán
MorErzsébet Sípos
SøskenGyőző Orbán
Áron Orbán
BarnRáhel Orbán
Gáspár Orbán
Sára Orbán
Róza Orbán
Flóra Orbán
PartiFidesz (1988–)
NasjonalitetUngarn
Utmerkelser
14 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden (2004)
Sankt Stefan-prisen (2002)
HazteOir.org-prisen
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2001)
Franz Josef Strauss-prisen (2001)
Sankt Savas orden (2022)[4]
Republikken Serbias orden (2022)[5]
Order 8-September (2013)[6]
Ungarns fortjenstorden
Sankt Gregor den stores orden
Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Dostyk-ordenen av første klasse
Ordenen fro heder og ære
Nettstedwww.miniszterelnok.hu Rediger på Wikidata
Signatur
Viktor Orbáns signatur

Liv og virke

Bakgrunn

Orbán ble født den 31. mai 1963 i Székesfehérvár og tilbragte barndommen i de nærliggende byene Alcsútdoboz og Felcsút. Han vokste opp i enkle kår på landsbygda i en lite intellektuelt eller kulturelt orientert familie.[7] I 1977 flyttet familien hans til Székesfehérvár. Han fullførte gymnasiet i 1981, og avtjente militærtjenesten mellom 1981 og 1982. Deretter studerte han jus ved Eötvös Loránduniversitetet i Budapest. Han tok juridisk embedseksamen i 1987 og skrev avsluttende oppgave om den polske fagforeningen Solidaritet.[7] I de følgende to årene bodde han i Szolnok, men pendlet til Budapest hvor han arbeidet i landbruks- og fødevareministeriet.

Han fikk stipend fra George Soros for å studere ved Oxford.[7]

Han var en begavet fotballspiller og han legger selv ikke skjul på at han som ung var en bølle og bråkmåker som gjerne brøt reglene. Han er gift med ungdomskjæresten og de har fem barn. Han er eller var eklært ateist.[7]

Politisk karriere

Orbán var en av grunnleggerne av det nasjonalkonservative partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund) som ble grunnlagt 30. mars 1988. Partiet skulle representere de unge og hadde den første tiden øvre aldersgrense 35 år. Den 16. juni 1989 talte Orbán, som da var studentleder, på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Han kritisterte de eldre talerne den dagen for å være for slappe. Talen var basert på manus som Orban leste opp fra. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.[8][7] Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse.

I 1990 ble han medlem av det ungarske parlamentet og fra 1993[9] leder av Fidesz. Partiet var opprinnelig del av venstreopposisjonen i parlamentet. Senere ble partiet omformet fra en radikal studentorganisasjon til et klart høyreorientert politisk parti under hans ledelse. Da sosialistene vant valget i 1994 angrep han regjeringen fra høyre.[7] I 1995 endret partiet navnet til Fidesz-MPP (unionen av unge demokrater / det ungarske borgerpartiet). Partiet vant parlamentsvalget i 1998 og Orbán ble statsminister. I mars 1999 underskrev han avtalen som gjorde Ungarn til medlem av NATO.[10]

Orbán var ved tiltredelsen, den yngste statsminister i Ungarns historie.

I 2018 sørget han for å flytte statuen av Imre Nagy fra et sentral sted foran parlamentet i Budapest, til et mindre sentralt sted. Kritikere hevder at dette er et ledd i en historieomskriving og for å pleie forholdet til Vladimir Putin.[11][12]

Central European University, etablert av George Soros i 1991, flyttet i 2019 størstedelen av virksomheten fra Budapest til Wien på grunn av press fra Orban.[13] Myndighetene i Ungarn krevde blant annet alle institusjoner med utenlandsk akkreditering også måtte drive tilsvarende utdanning i opphavslandet. Kritikerne hevdet at kravet var politisk motivert.[14] I august 2018 la CEU ned programmet i kjønnsforskning etter at Orbans regjering la ned forbud mot denne studieretningen.[15] I 2018 flyttet Soros sin Open Society Foundation til Berlin etter press fra regjeringen.[16]

Sommeren 2019 omorganiserte Orbán «1956-instituttet», et forskningssenter for oppstanden i 1956, slik at det kom under regjeringens kontroll. Alle de ti forskerne ved senteret sa opp.[17]

The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.[18]

På gangveien foran parlamentsbygget i Budapest sørget Orbán i 2020 for å liste opp navn på stedene avgitt ved Trianon-traktaten av 4. juni 1920. I Ungarn er det en utbredt følelse av dette er en historisk urett og er en følelse Orbán har holdt liv i og appellert til. Ungarske myndigheter har kritisert rumenske myndigheter for å det de mener er diskriminering av etniske ungarere i Romania. Fidesz, Orbans parti, heiste i 2013 Transilvania-ungarernes flagg på parlamentsbygget, flagget er forbudt i Romania.[19]

Ved valget våren 2022 fikk Fidesz 54 % oppslutning og fordi valgordningen favoriserer vinneren fikk partiet to tredjedeler av plassene i parlamentet.[7]

Koronavirusepidemien

I forbindelse med Koronaviruspandemien i 2019–2020 innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gir statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av dekreter uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven gjelder på ubestemt tid og gir statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere mener Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur. Washington Post kaller det et stille statskupp.[20][21][22] The Economist beskriver på bakgrunn av dette situasjonen i Ungarn som nært diktatur.[23] The Telegraph beskriver Orbans regime som EUs første diktatur.[24] Foreign Policy skriver at Orbans unntakslov kan bli vanskelig å reversere.[25] Organisasjonen Freedom House mener at Ungarn er i en gråsone mellom demokrati og diktatur.[26] Anne Applebaum skriver kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt.[27]

Andre verdenskrig og holocaust

I 1999 satte Orban i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen i Auschwitz. De foreslåtte endringene av paviljongen ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Randolph L. Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken.[28] Endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester.[29] Før andre verdenskrig hadde Budapest et av de største jødiske samfunn i Europa. Per 2010 hadde byen omkring 100.000 jødiske innbyggere, knapt 10% av jødene i Europa.[30][31]

I 2014 sørget han for å sette opp et monument sentralt i Budapest over «ofre for den tyske invasjonen i 1944». Kritikerne sier at Orban forsøker å fremstille Ungarn som uskyldig og dermed tilsløre myndighetenes medvirkning til Holocaust der 437 000 av landets borgere ble deportert og drept. Holocaust-museet i Budapest blir også kritisert for å nedtone myndighetenes rolle.[32][33] Ágnes Heller, som overlevde Holocaust, men mistet store deler av familien, har vært en av Orbans tydeligste kritikere.[34] Heller mente at han bruker antisemittisme for å oppnå politisk gevinst og at han bygger ned demokratiet i Ungarn for å sikre sin egen makt.[35][36]

Miklós Horthys levninger ble i 1993 flyttet fra Portugal til Horthys fødeby i Ungarn, med støtte fra daværende statsminister József Antall. Viktor Orbáns parti Fidesz og det liberale partiet SzDSz var motstandere av seremonien ved gjenbegravelsen av Horthy. I 2017 sa Orbán at Horthy var en eksepsjonell statsmann.[37]

George Soros og antisemittisme

Orbán blir beskyldt for å utnytte antisemittisme for å oppnå politisk gevinst.[38] I 2017-2018 drev Orbán en omfattende kampanje mot George Soros, en mangemillionær av jødisk herkomst og født i Ungarn hvor han overlevde holocaust. Kampanjen besto blant annet av en rekke plakater med slagord mot Soros[39][40] og beskrives som antisemittisk.[41][42][43] Ifølge New York Times skal bildene av Soros brukt i kampanjen ha blitt manipulert slik at nesen fremsto lengre.[44] Soros betalte for den unge, da mer liberale Orbans utdanning ved Oxford i 1989[45][46] og støttet Orbans regjering økonomisk for å rydde opp i forurensing i landet.[47] Regjeringen finansierte i 2015 et monument over den antisemittiske politikeren Bálint Hóman.[48] I 2010 leide Orban inn de amerikanske PR-rådgiverne George Birnbaum og Arthur Finkelstein for å lage en kampanje særlig mot Soros. Birnbaum og Finkelstein, som hadde arbeidet for Richard Nixon og Ronald Reagan, er selv av jødisk herkomst. Orbans kjente angrep på Soros baserer seg på klassiske antisemittiske forestillinger om listige og mektige internasjonale jødekapitalister. Slik anti-Soros retorikk gjenbrukes av antisemitter og høyreradikale i mange land. Orban har tatt i bruk betegnelser om etniske grupper brukt av nazistene, noe som skapte mye bråk i Ungarn og førte til at Orbans jødiske medarbeidere trakk seg.[7]

Politiske standpunkter

Under forhandlingene om EUs østutvidelse forlangte Orbán i en tale i EU-parlamentet i 2002 at Tsjekkia og Slovakia måtte erklære Beneš-dekretene, som var grunnlaget for den etniske rensningen av etniske tyskere og etniske ungarere (madjarer) fra disse landene, for ugyldige, før de kunne bli innvilget EU-medlemskap.[49][50][51] EU etterkom ikke kravet.

I en tale i den rumenske byen Baile Tusnad i juli 2022 uttalte Orban at han ikke ønsket å bli et land av blandet rase, land der slikt skjer er ikke lenger nasjoner ifølge Orban. Uttalelsen ble skarpt kritisert og hans langvarige medarbeider Zsuzsa Hegedüs gikk av i protest. Hegedüs kalte talen nazist-prat som var Joseph Goebbels verdig. Romanias utenriksminister Bogdan Aurescu kalte uttalelsene uakseptable og Luxembourgs utenriksminister fordømte uttalelsene på det sterkeste.[52][53][54]

Den østerrikske statsviteren Hans-Georg Heinrich mener at Orbán ikke er tilhenger av noen fast ideologi og at han ikke formidler noe klart bilde av hvordan Ungarn bør være i fremtiden. Ifølge Heinrich er ideologi bare Orbán et middel til å beholde makten. På 2010-tallet var Orbáns holdning preget av: Orden med klare hierarkier i samfunnet; maskuline verdier; stabilitet; nasjonal uavhengighet; etno-nasjonalisme; sterkt lederskap og styrte markeder. Orbán omfavnet liberalisme da han var studentleder i opposisjon til kommunistregimet og ble i 1992 valgt til nestleder i Den liberale internasjonale. Etter valgnederlaget i 1994 trakk Orbán partiet Fidesz i en nasjonalistisk retning. Fra 2010 har Orbán fremmet det han kaller «illiberalt demokrati» som innebærer at de liberale ikke vinner valg: For Orbán gir demokrati mening bare når de «riktige» vinner frem, det vil si konservative politikere. Han har selv avvist påstander om at regimet er autoritært og at det kan være fungerende demokrati selv om liberale ikke vinner.[37]

Han har fremstilt Ungarn som det kristne Europas forsvarer mot en forestilt islamsk trussel. Sosiologen Gyula Tellér har underbygget Fidesz' og Orbáns antakelse at de siste restene av Janos Kádárs regime fortsatt finnes og må rives opp med roten for å skape fremskritt i Ungarn. Dette innebærer blant annet forestilling om at de tidligere kommunistene har invitert utenlandske investorer som landet har blitt avhengig av. Med «investor» siktes det i hovedsak til George Soros.[37]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2023 avsto han fra å kritisere Russland. Han motsatte seg våpenhjelp til forsvar av Ukraina og hevdet av slik hjelp ville gjøre 3. verdenskrig mer sannsynlig.[55]

Æresbevisninger

Han har fått Freedom Award av American Enterprise Institute og New Atlantic Initiative (2001), storkorset av den nasjonale fortjenstorden i Ungarn (2001), Förderpreis Soziale Marktwirtschaft (2002) og Mérite Européen-prisen (2004).

Referanser

Eksterne lenker