Folkeaksjonen mot fri abort
Folkeaksjonen mot fri abort (også omtalt som Folkeaksjonen mot selvbestemt abort[1]) var en organisasjon/aksjonsgruppe som arbeidet for å forhindre en liberalisering av abort i Norge. Aksjonsgruppa ble startet i 1974 av legen Erling Sagedal[2] og var en reaksjon mot en planlagt liberalisering av abortloven. Andre sentrale personer i aksjonsgruppa var KrF-politikeren Hans Olav Tungesvik (formann i 1974-75)[3][4] og presten Anbjørn Neerland.[5] Anne Enger Lahnstein var sekretariatsleder for organisasjonen 1978-79.[6]
Organisasjonen opphørte på begynnelsen av 1980-tallet.
Underskriftskampanjen i 1974
Høsten 1974 samlet aksjonsgruppa inn 610 000 underskrifter mot et nytt lovforslag som ville medføre en betydelig liberalisering av den eksisterende abortloven. Dette var den største underskriftsaksjonen i Norge etter krigen, og var mer omfattende en den underskriftkampanjen fra 1949 som var imot at det skulle utdeles prevensjonsmidler til norske soldater i Tysklandsbrigaden.[4] Underskriftslista ble overlevet stortingspresident Guttorm Hansen den 30. oktober 1974. En samtidig gruppe som aksjonerte for en liberalisering av abortloven, Opplysningsutvalget for fri abort, samlet inn 50 000 underskrifter.[4]
Motstanden mot selvbestemt abort var på den tiden høyest i Aust-Agder (64 %), Vest-Agder (50,5 %) og Møre og Romsdal (48,5 %). Minst var motstanden i Oslo (10,3 %), Hedmark (10,5 %) og Akershus (13,9 %).[4]
Etter liberaliseringen av abortloven
I 1980 var Sven Magnus Løvik styreformann for organisasjonen mens Kjell-Henrik Hendrichs var daglig leder.[7] Vegard Omdal var også formann i en periode i 1980.[8]
Organisasjonen kom i store økonomiske problemer i 1980[7] og året etter hadde den økonomiske situasjonen ytterligere forverret seg da de måtte skaffe 130 000 kroner for å betale gjeld. Organisasjonen ble reddet fra konkurs i siste liten sommeren 1981 etter å ha mottatt en rekke pengegaver fra flere sympatisører.[9]
Organisasjonen gav i en periode ut meldingsbladet «Vern om livet».[9]
