Folkedrakt

Folkedrakt er et begrep som fra begynnelsen av 1900-tallet er brukt om en klesdrakt som er særegen for folk innenfor et bestemt geografisk område. Disse plaggene er klær med lokale kjennetegn som er en del av en stedsbundet folkelig draktskikk med egne normer for utforming og bruk av klærne og som skiller seg fra den moderne samtidsmoten. Folkedraktene er de tradisjonelt vanlige klær med graderinger fra høytidsklær til hverdagsklær innenfor det området de tradisjonelt har vært brukt, eller det området hvor kildene som drakten er rekonstuert på grunnlag av, kommer fra.

I nasjonalromantikken i Tyskland oppstod en interesse blant overklassen for folkelig kleskultur og andre folkelige kulturuttrykk, fordi man så det som uttrykk for noe opprinnelig og nasjonalt. Denne interessen spredte seg også til bl.a. Skandinavia og særlig Norge. Klesmoter er likevel de fleste steder påvirket av eller uttrykk større moter, og mange av hovedtrekkene ved dagens folkedrakter kan sies å være felleseuropeiske moter fra 17–1800-tallet.

Dagens folkedrakter har utgangspunkt i eldre drakttradisjoner, både arbeidsplagg og fintøy. Klesplagg på landet og den rådende klesmoten i byene har ellers påvirket hverandre gjensidig opp gjennom historien. Den norske bunaden, et begrep som brukes om moderne rekonstruerte festplagg, regnes vanligvis ikke som en folkedrakt i normal forstand, ettersom den klart skiller seg fra brukernes normale klesdrakt og kun benyttes i spesielle anledninger. Noen ganger kan bestemte folkedrakter omtales som «nasjonaldrakt».