| Friedrich Hirzebruch | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Friedrich Ernst Peter Hirzebruch 17. okt. 1927[1][2][3][4]  Hamm (Weimarrepublikken)[5] | ||
| Død | 27. mai 2012[1][6][2][3] (84 år) Bonn (Tyskland)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, matematikkprofessor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Münster (1945–1950)[8] Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1949–1950)[8] | ||
| Doktorgrads- veileder | Heinrich Behnke (first doctoral advisor)[9] Heinz Hopf (second doctoral advisor)[10] | ||
| Far | Fritz Hirzebruch[8] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Poppelsdorfer Friedhof[11] | ||
| Medlem av | 19 oppføringer Royal Society (1994) Akademie der Wissenschaften der DDR Det saksiske vitenskapsakademiet (1993–) (korresponderende medlem) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det østerrikske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1986–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1966–) (korresponderende medlem)[12] Mainz vitenskaps- og litteraturakademi Göttingens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section Mathematics)[13] Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–)[14] Det polske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1993) Lomonosov-gullmedaljen (1996)[15] Alfried-Krupp-Wissenschaftspreis (2000) Helmholtz-medaljen (2002) Wolf Prize in Mathematics (1988)[8] Den hellige skatts orden Cothenius-Medaille (1997) Cantor medal (2004)[16] Lobatsjevskij-prisen (1989)[17] Albert Einstein-medaljen (1999) Utenlandsk medlem av Royal Society (1994)[18] Æresdoktor ved University of Notre Dame (1989) Æresdoktor ved University of Warwick (1980) Æresdoktor ved Bergische Universität Wuppertal (1987) Honorary doctor of the University of Göttingen (1982) Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1984) Æresdoktor ved Trinity College, Dublin (1992) Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (1993) Æresdoktor ved Universität Augsburg Æresdoktor ved Universität Potsdam | ||
| Arbeidssted | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1956–1993)[8] Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (1951–1952)[8] Institute for Advanced Study (1952–1954)[19] Universitetet i Münster (1954–1955)[8] Princeton University (1955–1956)[8] | ||
| Fagfelt | Matematikk,[20] topologi,[20] komplekst mangfold,[20] algebraisk geometri,[20] tallteori[20] | ||
| Doktorgrads- studenter | 52 oppføringer Detlef Gromoll (1964)[21] Don Zagier (1972)[21] Egbert Brieskorn (1963)[21] Walter Neumann (1969)[21] Klaus Jänich (1964)[21] Eduardo Mendoza (1980)[21] Matthias Kreck (1972)[21] Friedhelm Waldhausen (1966)[21] Lothar Göttsche (1992)[21] Wolfgang Meyer (1965)[21] Bernhelm Booß-Bavnbek (1972)[21] Ernst August Weiß jun. (1968)[21] Klaus Lamotke (1961)[21] Winfried Scharlau (1967)[21] Wilhelm Schwarz (1972)[21] Ulrich Karras (1973)[21] Alois Scharf (1973)[21] Karl Heinz Mayer (1964)[21] Friedrich Hegenbarth (1974)[21] Karl-Günter Zelle (1964)[21] Franz Josef Koll (1975)[21] Dietmar Arlt (1962)[21] Helmut Arend Hamm (1969)[21] Hans-Georg Franke (1977)[21] Boudewijn Moonen (1977)[21] Reinhard Olivier (1964)[21] Erich Ossa (1969)[21] Bruce Hunt (1986)[21] Werner Meyer (1971)[21] Wilfried Hausmann (1979)[21] Rabe von Randow (1962)[21] Jürgen Brandenburg (1964)[21] Dieter Heinz Erle (1968)[21] Thomas Hofer (1985)[21] Dieter Bassendowski (1985)[21] Michael Gläser (1982)[21] Kang Zuo (1988)[21] Rolf Mulczinski (1978)[21] Jürgen Koehl (1987)[21] Jürgen Werner (1987)[21] Renate Vogt (1978)[21] Hanns Zeltinger (1981)[21] Hans Scheerer (1968)[21] Manfred Armbrust (1964)[21] Dimitrios I. Dais (1995)[21] Gerald Höhn (1995)[21] Karl-Heinz Knapp (1975)[21] Gerd Mitschke (1970)[21] Peter Flaschel (1970)[21] Klaus Truöl (1968)[21] Thomas Höfer (1987)[21] Michael Herttrich (1976)[21] | ||
| Kjent for | 6 oppføringer Hirzebruch signature theorem Hirzebruch–Riemann–Roch theorem Hirzebruch surface Atiyah–Hirzebruch spectral sequence Grothendieck–Hirzebruch–Riemann–Roch theorem Inoue–Hirzebruch surface | ||
Friedrich Hirzebruch (født 17. oktober 1927 i Westfalen, Tyskland, død 27. mai 2012) var en tysk matematiker som arbeidet med topologi, komplekse manifolder og algebraisk geometri, og en ledende matematker i hans generasjon.
Hirzebruch studerte ved universitetet i Münster fra 1945 til 1950 og senere tilbrakte han ett år ved ETH Zürich. Han hadde en stilling ved Erlangen, etterfulgt av årene 1952 til 1954 ved Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Etter ett år ved Princeton University fra 1955 til 1956, ble han professor ved universitetet i Bonn, der han forble, blir direktør for Max-Planck-Institut für Mathematik i 1981.
Mer enn 300 personer deltok på arrangementet i seremonien av hans 80-årsdag i Bonn i 2007. Hirzebruch var utenlandsk medlem av en rekke akademier og samfunn, inkludert National Academy of Sciences i USA, det russiske og det franske Academy of Sciences. Blant mange andre æresbevisninger, ble Hirzebruch tildelt Wolf-prisen i matematikk i 1988 og regjeringen i Japan tildelte ham utmerkelsen Order of the Sacred Treasure i 1996. Hirzebruch ble tildelt Albert Einstein-medaljen i 1999.
1978: Gelfand / Siegel | 1979: Leray / Weil | 1980: Cartan / Kolmogorov | 1981: Ahlfors / Zariski | 1982: Whitney / Krein | 1983/4 : Chern / Erdős | 1984/5 : Kodaira / Lewy | 1986: Eilenberg / Selberg | 1987: Itō / Lax | 1988: Hirzebruch / Hörmander | 1989: Calderón / Milnor | 1990: de Giorgi / Piatetski-Shapiro | 1992: Carleson / Thompson | 1993: Gromov / Tits | 1994/5: Moser | 1995/6: Langlands / Wiles | 1996/7: Keller / Sinaj | 1999: Lovász / Stein | 2000: Bott / Serre | 2001: Arnold / Shelah | 2002/3: Sato / Tate | 2005: Margulis / Novikov | 2006/7: Smale / Furstenberg | 2008: Deligne / Griffiths / Mumford | 2010: Sullivan / Yau | 2012: Aschbacher / Caffarelli | 2013: Mostow / Artin | 2014: Sarnak | 2015: J. G. Arthur | 2017: Schoen / Fefferman | 2018: Beilinson / Drinfeld | 2019: Le Gall / Lawler | 2020: Donaldson / Eliashberg | 2022: Lusztig | |
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Prabook · MacTutor · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · MGP · NLA · NKC · BNE · CiNii |
|---|