Gammeljapansk

En nøyaktig bestemmelse av språkets tidsrom kan være vanskelig. Den øvre grensen for dette tidsrommet er 794, da Japans hovedstad ble flyttet fra Heijō-kyō til Heian-kyō. Den nedre grensen er mer uklar. Det har blitt funnet trepaneler med skrift på, men den første oppdagede teksten av en viss lengde er Kojiki fra 712. Uten å behøve å utelukke disse mindre tekststykkene regnes 712 av praktiske grunner for å være den nedre grensen, som passer godt inn i Naraperioden (710–794). Gammeljapansk ble til slutt erstattet av klassisk japansk.^[2]

De eldste skriftlige kildene er Kojiki (712), Fudoki (720), Nihonshoki (720) og Man’yōshū (etter 771).^[2]

De tidligste tekstene som har blitt funnet i Japan er skrevet på klassisk kinesisk, selv om de etterhvert ble lest på japansk ved hjelp av kanbun-metoden. Enkelte av disse tekstene beviser at gammeljapansk har påvirket moderne japansk grammatikk, f.eks. ved at verbet kommer etter objektet («SOV-språk»). I disse «hybride» tekstene ble kinesiske tegn av og til brukt som fonetiske erstatningtegn for de japanske artiklene. Etterhvert ble denne fonetiske anvendelsen av de kinesiske tegnene stadig vanligere, inntil man fikk tegnsystemet man'yōgana. Dette systemet hadde allerede blitt brukt i de ikke-prosaiske delene av Kojiki, før det ble brukt i en ferdigutviklet form kalt man'yōshū.

Forskningen på den gammeljapanske fonologien baserer seg på komparative studier av den kinesiske uttalen til samme tid, ryukyuspråkene og den omvendte analysen av den diakroniske endringen i den japanske uttalen. Selv om brorparten av nedskrevne dokumenter fra Naraperioden er skrevet på Nara-hoffets språk, er enkelte dikt skrevet med skriftsystemet Man'yōshū på andre dialekter fra Syd- og Øst-Japan. Enkelte av disse dialektforskjellene kan man fremdeles oppdage. Gammeljapansk er fonetisk forskjellig fra senere japanske språktrinn. En analyse av Man'yōgana kastet lys på et særegent system, kjent som Jōdai Tokushu Kanazukai.

Den moderne japanske stavelsen [tsu] avledes fra affrikasjonen av [t] før [u] i det gammeljapanske [tu] og det moderne [zu] avledes tilsvarende fra det tidlig-moderne [dzu] og gamle [du]. Enkelte moderne dialekter beholder denne forskjellen mellom [z] og [dz], f.eks. [midzu] for mizu (vann) i Nagoya-dialekten. En lignende palataliseringsprosess finnes i det moderne [tɕi] og det gamle [ti]. Det kan imidlertid ikke bli oppdaget når /ti/ ble palatalisert.

Andre egenskaper som skiller gammel fra moderne japansk er:

• ingen lange vokaler eller diftonger;
• Ord begynner ikke med /r/ eller stemte plosiver;
• ingen konsonanter i slutten av en stavelse.

Enkelte språkforskere viser til en forbindelse mellom gammeljapansk og utdødde koreanske språk, slik som goguryeo-språket. Et slektskap mellom japansk og et annet ryukuyuspråk har ennå ikke blitt funnet.

Fonemer

Opprinnelig antok man at gammeljapansk hadde 68 stavelser. Gjennom senere undersøkelser ble tilslutt 88 stavelser funnet:

CV₁-stavelsene blir betegnet som type-A-stavelser (甲類, Kō-rui), mens CV₂-stavelser blir betegnet som type-B-stavelser (乙類, Otsu-rui).

Kort etter Kojikis publisering forsvant fort forskjellen mellom mo₁ og mo₂, hvilket reduserte antall stavelser til 87.

Flere hypoteser har blitt foreslått for å forklare gammeljapanskens stavelsesfordoblinger, blant andre:

• et 8-vokalssystem
• palatalisering av de forutgående konsonantene
• et 6-vokalssystem.

Transkripsjon

Det finnes flere ulike transkripsjonssystemer for gammeljapansk. I enkelte systemer blir kun type b-stavelser markert med trema over vokalen: ï, ë, ö for i₂, e₂ og o₂ og i, e og o for i₁, e₁ og o₁. Det finnes flere problemer med disse systemene:

• En særegen uttale av vokalen blir indirekte implisert
• Ulikheten mellom ord hvor forskjellen mellom 1 og 2 er uklar, som /to/ i /toru/ eller /kaditori/ forsømmes.

For å unngå dette bruker man sirkumfleksversjonene î, ê og ô for i₁, e₁ og o₁.

Fonologiske regler

Vokaltypene i de enkelte morfemene dokumenterer bestemte fonologiske begrensninger:

• -o₁ og -o₂ finnes ikke sammen med hverandre,
• -u og -o₂ finnes stort sett ikke sammen og
• -a og -o₂ finnes stort sett ikke sammen.

Disse reglene fører videre til to vokalgrupper: /-a, -u, -o₁/ og /o₂/. Vokaler fra en gruppe blander seg ikke med vokalene fra de andre gruppene; -i₁ og -i₂ kan forekomme i begge grupper. Enkelte har tydet dette fenomenet som en referanse til en vokalharmoni i gammeljapansken.

Konsonanter

/k, g/

[k, g]

/s, z/

Teorier for /s, z/ inkluderer [s, z], [ts, dz] og [ʃ, ʒ]. Uttalen kan som i moderne japansk avhenge av den påfølgende vokalen (rendaku).

/t, d/

[t, d]

/n/

[n]

/h/

/h/ blir fonetisk realisert som [ɸ]. Denne antakelsen ble gjennom følgende fonologiske analyser spådd:

• Den moderne /h/ forårsaker en uoverensstemmelse i sammensettelsen av ustemte konsonanter. Ved /k, g/, /s, z/, /t, d/ og til slutt /h, b/ passer ikke paret /h, b/, siden den ustemte varianten av /b/ er /p/.
• Sammenlignet med ryukyuspråkene viser [p] hvor [h] ble uttalt i japansk. I og med at de to språkene må ha skilt lag på et visst punkt i fortiden, kan dette bli vurdert som bevis på at den japanske [h] en gang ble uttalt som den ryukyuske [p].
• Et blikk på den moderne /h/ viser at den blir uttalt som [ɸ], når eden blir etterfulgt av en /u/. Et videre blikk bakover viser at portugisiske misjonære, som dro til Japan på starten av 1600-tallet, skrev hele kana-rekken /h/- som «fa, fi, fu, fe, fo». Koreanere i Japan i samme århundre brukte gjerne en stemmeløs labial frikativ, f.eks. [ɸ].
• Det tidligste henvisning til konsonanter er fra det 9. århundret. I 842 beskriver munken Ennin i Zaitōki at Sanskrit-p er mer labial en den tilsvarende japanske.

Den vanlige oppfatningen er at mellom det 9. og det 17. århundret ble /h/ uttalt som [ɸ]. Dialekt og spredning kan tyde på at det til et bestemt tidspunkt kan ha eksistert en [p].

/m/

[m]

/y/

[j]

/r/

[r]

/w/

[w]

Tradisjonelt ble forskjellen mellom type A- og type-B-stavelser vurdert ved vokalkvaliteten, og dermed antok man at man hadde åtte ulike vokalfonemer, med ulike teorier om uttale. Stavelsesstruktur er dermed CV (Konsonant-Vokal).

Den første C kunne være tom. En ren vokal kunne bare opptre i begynnelsen av et ord. Stemte konsonanter og /r/ fantes ikke i starten av et ord, med unntak av de to fremmedordene /rikizimahi₁/ og /rokuro/.

Vokalelisjoner ble brukt for å unngå vokalopphopninger:

• Åpningsvokalen forsvant: /ara/ + /umi₁/ → /arumi₁/,
• Den påfølgende vokalen forsvant: /hanare/ + /iso₁/ → /hanareso₁/,
• To påfølgende vokaler smeltet sammen til én ny: i₁ + a → e₁, a + i₁ → e₂, o₂ + i₁ → i₂ oder
• /s/ blir smettet inn mellom to vokaler: /haru/ + /ame₂/ → /harusame₂/. Det er mulig at /ame₂/ tidligere var */same₂/.

Pronomen

Funksjonen til de korte og lange pronomene er ikke kjent. En partikkel brukes imidlertid alltid ved det korte pronomenet. Med få unntak blir de lange pronomene aldri brukt med genitivpartikler eller nominalkonstruksjoner.^[3]

1. I tillegg til de personlige pronomene fantes det også flere tiltaleformer for 2. person, som delvis i motsetning til pronomen kunne bli utstyrt med et flertallsuffiks:
   • imasi, masi, mimasi: jf. imasu («være, eksistere»)
   • kimi: «De (min herre)»
   • namuti: fra det personlige pronomenet na og æressuffikset muti
   • namutati: «dere»; fra namuti og flertallsuffikset tati
   • wake, ore: nedsettende
   • i: nedsettende, men bare i forbindelse med genitiv, som i-ga
2. nare dukker bare sjelden opp, ono₂re bare to ganger i Man’yōshū, og so₂re overhodet ikke.
3. Frellesvig påpeker at gammeljapansk kare bare finnes én gang i Man’yōshū, og ka maks. to ganger.

Verb

Gammeljapansk hadde åtte ulike verbbøyninger: firetrinns (四段 yondan), øvre ettrinns (上一段 kami ichidan), øvre totrinns (上二段 kami nidan), nedre totrinns (下二段 shimo nidan), K-uregelmessege (カ変 ka-hen), s-uregelmessige (サ変 sa-hen), N-unregelmessige (ナ変 na-hen) og R-uregelmessige (ラ変 ra-hen). Nedre ettrinns verb (下一段 shimo ichidan) har man ennå ikke funnet.

Bøyning

Mizenkei (irrealis) og Izenkei (realis) er kontrastpar med partikkelen ba: med Mizenkei + ba kan man uttrykke en hypotese, ev. en kondisjonalis og med Izenkei + ba en reel betingelse.

Tematisk og atematisk rot

Verb som hadde stamme som sluttet med en konsonant ble beskrevet som «atematisk». Disse fulgte enten en firetrinns, totrinns, eller en S-/R-/K-/N-uregelmessig bøyning.

Verb som hadde vokal i utlyd, ble kalt «tematisk». Disse brukte en ettrinnsbøyning.

Uregelmessige verb

Det fantes verb med uregelmessig bøyning.

• K-uregelmessig: k- «komme»
• S-uregelmessig: s- «gjøre»
• N-uregelmessig: sin- «dø», in- «gå, dø»
• R-uregelmessig: ar- «være», wor- «være»

Disse konjugasjonsklassene ble oppkalt etter den siste stamkonsonanten.

Adjektiver

Det fantes to typer adjektiv: regelmessige og substantiviske.

De regelmessige adjektivene ble delt på ny inn i to typer: de som innenfor Renyōkei sluttet på -ku, og de som sluttet på -siku. Dermed fantes det to bøyningsformer:

Endelsene kalt -kar- og -sikar- var avledet av ar- («være»). Renyōkei-bøyningen (-ku eller -siku) får ar- som suffiks. Denne bøyningen brukte den R-uregelmessige konjugasjonen. I og med at gammeljapansk ikke kjente til vokalgrupper, gikk -ua- over til -a-.

De adjektiviske substantivene hadde kun én bøyning

Partikler (joshi)

Kaku joshi (格助詞)

Kaku joshi er partikler, som viser kasus for substantiv.^[4]

• Ablativ: Ablativpartikler var yo₁ri, yo₁, yuri og yu. Substantivet kara begynte å bli brukt som ablativpartikkel.
• Akkusativ: wo (endrer seg etter temapartikkel ha til wo-ba)
• Allativ: Substantive the₁ («Side, retning») begynte å bli brukt som allativpartikel.
• Dativ: ni
• Genitiv: Hovedsakelig ble ga og no₂ brukt for genitiv. De er stort sett like, allikevel ble ved personalpronomen kun ga (f.eks. wa-ga, «min»; na-ga, «din»; si-ga, «sin», ta-ga, «hvis») anvendt, og ved påpekende pronomen kun no₂ (ko₂-no₂, «dettes»; so₂-no₂, «dennes»). I bisetninger ble begge brukt for å markere subjektet. Genitivpartiklen tu begynte å bli unvanlig i gammeljapansk, iom. at den hovedsakelig dukket opp før stedsangivelser.
  Allerede foreldede genitivpartikler var ro₁, ro₂, na og da, som på sin side var en foreldet variant av na. Den fantes f.eks. i de følgene uttrykkene: kamu-ro₁-ki («Åndsvesen [genitiv] mannlig»), kamu-ro₁-mi («Åndsvesen [Genitiv] kvinnelig»), o₁-ro₂-ti («stort [genitiv] vild, mektig vesen»), ma-na-ko₁ («Øye [Genitiv] ?sten; øyeple»), ke-da-mono («Hennes [genitiv] vesen»).
• Komitativ: to₂
• Nominativ: Nominativpartiklen i var allerede foreldet under gammeljapanskens tid, og senere totalt forkastet.

Kakari joshi (係助詞)

• Tema: ha ble brukt for å annonsere, og mo ble brukt for trykk.
• Bekreftelse: namo (namu), so (zo), koso
• 'Hv-spørsmål: 'ka
• Ja/Nei-spørsmål: ya

Fuku joshi (副助詞)

Fuku joshi danner adverbialer.

• bakari: «cirka, omtrent» (fra hakar-, «messen; planen»)
• dani: «minst»
• made (ni): «fremtil»
• nomi₂: «bare, allene, frittstående, helhetlig, fullstendig»
• sahe: «også, ytterligere, sågar, i det minste» (jf. moderne sae)
• si: «også, sågar»
• simo: «sågar»
• sura: «sågar, minst»

Setsuzoku joshi (接続助詞)

Setsuzoku joshi følger finitte verbformer for å danne bisetninger.

• gane: «slik at»
• gani: «som om»
• mono wo: «til tross for»
• mono kara (ni), mono yuwe (ni): «mens»
• ni: «som, fordi»
• to:
  • Innrømmelse («Selv om, til tross for»), som regel fulgt av mo → tomo
  • «dermed, for å»
• wo: «i og med, fordi»
• yuwe (ni): fordi (etter substantiv også «på grunn av»)

Shūjoshi (終助詞)

Shūjoshi er partikler som dukker opp på slutten av setninger.

• gane: Optativ
• kamo: Interrogativ; eksklamasjon
• moga: Desiderativ
• miyu: «det virker som». Miyu stammer fra sluttformen av miye-, passivform av verbet mi- («se»).
• na: Verbet («ikke»); eksklamasjon
• so, koso, ka, ya:

Kantō joshi (間投助詞)

Kantō joshi danner interjeksjoner.

• ro: fantes bare veldig sjelden i den sentrale dialekten, men hyppigere i den østlige.
• we, wo, ya, yo

Suffiksene for Meireikei kommer antakeligvis fra interjeksjonene yo (sentral dialekt) og ro (østlig dialekt).

Hjelpeverb

De ubøyelig ble også ansett som partikler.

Forbindelse med Mizenkei

1. Dannet transitive og kausative verb og ble også brukt som lett høflighetsform.
2. Senere bruk som høflighetsform er ennå ikke funnet.

Forbidelse med Renyōkei

1. Utviklet seg til det senere maz-.

Forbindelse med Shūshikei

Forbindelse med Rentaikei

Forbindelse Izenkei

• ba: markerer en betingelse eller en årsak (se også Mizenkei-ba; ubøyelig)
• do: innrømmende (ubøyelig)

Forbindelse med Meireikei

4-vokalssystem

Man har kunnet finne disse forkortelsene:

• *ia > /e₁/
• *ai₁ > /e₂/
• *ui₁ > /i₂/
• *o₂i₁ > /i₂/
• *au > /o₁/
• *ua > /o₁/

Med dette blir proto-vokalsystemet rekonstruert som /*a, *i, *u, *o₂/.

/h/ < *[p]

Mens den gammeljapanske /h/ ble uttalt som [ɸ], var den i protojapansk mest sannsynlig uttalt *[p].

Co₁ som Cwo

Med stor sannsynlighet må det en gang ha fantes *ho₁, *ho₂ og *bo₁, bo₂ Skjelningen mellom /mo₁/ og /mo₂/ fantes kun i Kojiki og forsvant deretter. Hvis dette er sant, ville Co₁ og Co₂ skjelne for alle kombinasjoner med unntak av /wo/. For enkelte blir dette sett på som et argument for at Co₁ sto for Cwo.

• Bentley, John R. 2001. A Descriptive Grammar of Early Old Japanese Prose. Brill. ISBN 90-04-12308-3
• Omodaka, Hisataka. 1967. Jidaibetsu Kokugo Daijiten: Jōdaihen. Sanseidō (澤瀉 久孝: 時代別国語大辞典:上代編. 三省堂). ISBN 4-385-13237-2.
• Martin, Samuel E. 1987. The Japanese Language Through Time. Yale University. ISBN 0-300-03729-5.
• Miyake, Marc Hideo. 2000. Old Japanese. A Phonetic Reconstruction. RoutledgeCurzon. ISBN 0-415-30575-6.
• Ōno, Susumu. 2000. Nihongo no Keisei. Iwanami Shoten (大野 晋: 日本語の形成. 岩波書店). ISBN 4-00-001758-6.
• Shibatani, Masayoshi. 2000. The Languages of Japan. Cambridge University Press. ISBN 0-521-36918-5.
• Yamaguchi, Akiho; Suzuki, Hideo; Sakanashi, Ryūzō og Tsukimoto, Masayuki. 1997. Nihongo no Rekishi. Tōkyō Daigaku Shuppankai (山口 明穂, 鈴木英夫, 坂梨隆三, 月本幸: 日本語の歴史. 東京大学出版会). ISBN 4-13-082004-4.