Grunnrente

inntekt fra naturressurser

Grunnrente er avkastning av naturressurser. Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori innført av Adam Smith,[1] som også beskrev skatt på grunnrente som en skatt på en monopolinntekt.[2] Verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess, kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen.

I Norge har vannkraftverk og petroleumsutvinning hatt grunnrenteskatt i mange år, og fra 2023 skattlegges også grunnrente fra havbruk og vindkraftverk.

Bakgrunn

Når olje utvinnes i Nordsjøen, er for eksempel en stor del av verdien av denne prosessen ikke direkte knyttet til verdien av selve utvinningsprosessen. Det er verdien av olje i bakken, «urørt av hender», som representerer den største verdien. Slike verdier kan da regnes som fellesskapet eiendom, og grunnrenteskatt er en metode for å sikre at verdiene kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter.

Et annet eksempel på dette er grunnrentebeskatningen av vannkraftsressurser og petroleumvirksomhet i Norge, som har følgende skattenivåer:

  • Vannkraftverk: 25 % bedriftsskatt + 33 % grunnrenteskatt = 58 % totalskatt.[3]
  • Petroleumsvirksomhet: 25 % bedriftsskatt + 51 % særskatt (2014) = 78 % totalskatt.[4]

Ulike norske næringsorganisasjoners forsøkte å redusere grunnrenteskatt for oljesektoren, og å unngå innføring av grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen i 2019.[5] En offentlige utredning i 2019, NOU 2019:18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» (Havbruksskatteutvalget), foreslo å innføre grunnrentebeskatning på fiskeoppdrett, da hadde allerede Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt nei til grunnrentebeskatning av havbruk.[6]

Høsten 2022 foreslo Jonas Gahr Støres regjering å innføre grunnrentebeskatning fra havbruk og vindkraftverk.[7] Dette medførte store protester fra havbruksnæringen, bl.a. fra Sjømat Norge. Detaljene i beskatningen var på høring og ble fremmet i et lovforslag 28. mars 2023.[8][9]

Se også

Referanser

Kilder