Gunnar Dahl-Olsen
Gunnar Dahl-Olsen (1899–1978) var en færøysk sysselmann og kommunepolitiker.
Gunnar Dahl-Olsen | |||
---|---|---|---|
Født | 31. aug. 1899 Vágur | ||
Død | 13. feb. 1978 (78 år) Vestmanna | ||
Beskjeftigelse | Sysselmann, politiker, lyriker | ||
Parti | Fólkaflokkurin | ||
Nasjonalitet | Færøyene | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen Ridder av St. Olavs Orden |
Han vokste opp i Vágur på Suðuroy som sønn av sognefogd og postekspeditør Anders Ole Olsen fra Nysted og Julianne Pauline Dahl fra Vágur.[1][2] Moren var søster av prost Jákup Dahl.[3][4] Han giftet seg i 1923 med Johanne Dahl, datter av lagtingsmann og kjøpmann Jógvan Dahl.[1][2] Gunnar og Johanne Dahl-Olsens datter Astrid ble mor til lagtings- og folketingsmann Óli Breckmann.[5]
Dahl-Olsen begynte som fullmektig hos sysselmann Oliver Effersøe på Tvøroyri, senere hos sin far i Vágur og overtok dennes stillinger. Han var sysselmann på Streymoy med bosted i Vestmanna fra 1929 til han gikk av med pensjon i 1969. Han var også konstituert sysselmann på Vágar fra 1932 til 1934 og på Norðoyar fra 1956 til 1959.[1][2]
Dahl-Olsen hadde en rekke offentlige verv, blant annet forlikskommissær på Norðurstreymoy fra 1929 til 1959, formann i menighetsrådet i Vestmanna fra 1945, formann i sognestyret (kommunestyret) i Vestmanna fra 1939 til 1965 og styreformann i det interkommunale kraftselskapet SEV fra 1946 til 1975.[1][2] Han var medlem av Fólkaflokkurin.[2]
Han skrev dikt, som ifølge Ólavur Michelsen uttrykte dikterens «natur- og fedrelandskjærlighet».[6]
Dahl-Olsen var ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen og ridder av St. Olavs Orden.[1][2]