Hardt vann

I hardt vann er det mye kalsium og magnesium som gir et gråhvitt belegg på glass, kjeler, i kaffetraktere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Belegget kalles kjelstein og består av kalsiumkarbonat (CaCO₃). Slike avleiringer kan føre til energitap og skade på elektriske varmeelementer. Ved vasking vil man dessuten oppleve at såpe skummer dårlig og man vil normalt forsøke å kompensere med å bruke mer såpe.^[3] I bløtt vann er det mindre kalsium og magnesium. Såpe og rengjøringsmidler skummer bedre og blir også mer effektivt.

Kalsium

I drikkevannsforskriften^[4] er det ikke satt krav til innholdet av kalsium, da det ikke er registrert negative helseeffekter av kalsium i drikkevannet. Epidemiologiske undersøkelser fra flere land indikerer tvert i mot en positiv sammenheng mellom vannets hardhetsgrad og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Undersøkelser kan tyde på at i områder med hardt vann er befolkningen mindre utsatt for slike sykdommer enn i områder med bløtt vann. Man har ikke kjennskap til hvilke stoffer som i realiteten virker inn. Kalsium har videre positiv effekt da kalsiumholdig vann er mindre korrosivt, og mange vannverk tilsetter kalk til drikkevannet for bl.a. å redusere korrosjon på ledningsnettet.^[5] Bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l^[6] og problemene øker ettersom hardheten øker. Høy hardhet forårsaker redusert vaskeeffekt på grunn av utfelling av uløselig kalksåpe. Videre kan det ved oppvarming av vannet skje utfelling av kjelstein (kalsiumkarbonat, CaCO3). Dette vil igjen kunne forårsake skade på elektriske varmeelementer. Problemer med manglende såpeskumming vil oppstå ved lavere hardhet i Norge enn i en rekke andre europeiske land. Det skyldes at kalsium i Norge er «bundet til» karbonat, mens i de andre landene er kalsium hovedsakelig «bundet til» klorid og sulfat.^[7] Et optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg Ca/l. I dette området vil ikke de bruksmessige problemene være vesentlige, samtidig som andre hensyn, som å begrense korrosjonsproblemer blir ivaretatt^[8]

Magnesium

I drikkevannsforskriften^[9] er det heller ikke satt krav til innholdet av magnesium i drikkevann, da magnesiuminnholdet i norsk drikkevann sjelden når over 10 mg/l og ikke er forbundet med negative helsemessige problemer.^[10] Når Vannverkene oppgir milligram kalsium per liter (mg Ca/l) er milligram magnesium per liter (mg Mg/l) inkludert i verdien^[11]

Vannverkene oppgir tyske hardhetsgrader, milligram kalsium^[11] per liter (mg Ca/l) eller om vannet er «bløtt», «middels hardt» etc.

Vær oppmerksom på at bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l.^[7] Det er innenfor definisjonen av bløtt vann. Tyske hardhetsgrader, °dH som er forkortelse for grad deutscher Härte.Enkelte ganger forkortet til bare °d eller internasjonalt dGH (Degrees of General Hardness). Engelske hardhetsgrader er forkortet til °e eller °eH og franske til TH eller °f.

SI-systemet måler milli mol per liter (mmol/l) jordalkalie-ioner. Denne enheten blir nå brukt av flere internasjonalt og vil trolig på sikt erstatte alle de andre enhetene.

Verdier for andre land er tatt fra Wikipedia. Engelsk kan representere flere land. Oppvaskmaskin viser inndelingen for en tilfeldig valgt maskin. Se din egen bruksanvisning. Vaskemaskiner følger den nye tyske inndelingen fra 2007. Tiltaksgrenser: Det grønne området viser optimal hardhet. Her er det positive effekter for folkehelsen samtidig med at det er ingen negative effekter på elektrisk- og vannbehandlingsutstyr.

Oppvaskmaskin

Vann med hardhet mindre enn 4 °dH (28,6 mg Ca/l)

Kalkbindere benyttes for å forhindre at visse mineraler som finnes i hardt vann skal forstyrre vaskeeffekten. To vanlige kalkbindere er fosfat og zeolitt. Bruker du for mye blir skitt og kalk igjen og kan skade vaskemaskinen, det vil også skumme mye og det blir vanskeligere for maskinen å skylle vasken skikkelig. De fleste i Norge har meget bløtt vann. Dette øker effekten av vaskemidlet. Produsentene av vaskemidler oppgir gjerne middelverdier på pakkene. Prøv med det halve av anbefalingen på pakken ved normalvask. Når du har funnet riktig dosering kan du øke noe ved meget skitten vask. Vær nøye med å dosere riktig. Hvis du har feil dosering blir vasken ikke ren.^[15][16] På et vaskemiddel^[17] står det: Anbefalt dosering for bløtt vann er 16 ml. Fra tabellen er bløtt vann mellom 2,1 og 4,9 °dH, middelverdien er 3,5 °dH. Hvis ditt vannverk leverer vann med hardhet opp til 1,7 °dH kan dosering halveres til 8 ml. Prøv deg fram til du finner riktig dosering!

Vann med hardhet mer enn 4 °dH (28,6 mg Ca/l)

Det hjelper ikke å øke mengde med rengjøringsmiddel. Oppvaskvannet må først få lavere hardhet. Dette gjøres ved å tilsette regenereringssalt i kalkfilteret. Dette står det i en tilfeldig valgt bruksanvisning:For å oppnå gode oppvaskresultater, trenger oppvaskmaskinen bløtt (kalkfattig) vann. Hvis vannet er hardt setter det seg et hvitt belegg på serviset og veggene i oppvaskmaskinen. Vann med en hardhet fra 4 °d må derfor avkalkes. Det skjer automatisk i det innebygde kalkfilteret.

• Kalkfilteret trenger regenereringssalt. Fyll også på salt ved bruk av kombinasjonsoppvaskmidler, for å oppnå best mulig oppvaskresultat.
• Oppvaskmaskinen må programmeres nøyaktig til vannets hardhet.
• Det lokale vannverket gir opplysning om nøyaktig hardhetsgrad for vannet.

Hvis vannets hardhet varierer (f.eks. 8 – 16 °d), programmer alltid den høyeste verdien (i dette eksempelet 16 °d).
Det er jernvare- og hvitevarebutikker som selger regenereringssalt. Hvis din maskin ikke har kalkfilter må du tilsette disse midlene separat.

Vaskemaskin

De samme prinsippene gjelder for vaskemaskiner. Det er litt annen kjemi å vaske tøy enn kopper og kar, derfor er hardhetsområdene forskjellige:

I hardhetsområde II og III må du tilsette et avkalkingsmiddel, for å gjøre vaskemiddelet mer effektivt. Riktig dosering står på pakken. Tilsett først vaskemiddel, deretter avkalkingsmiddel. Da kan vaskemiddelet doseres som for hardhetsområde I.For lite vaskemiddel medfører:

• Tøyet blir ikke rent og blir med tiden grått og hardt.
• Fettlus på tøyet.
• Kalkavleiringer på varmeelementene.

For mye vaskemiddel medfører:

• Det dannes for mye skum, og dermed oppnås dårlig vaskemekanikk og dårlig vaske-, skylle- og sentrifugeringsresultat.

Vaskemidler som er kjøpt i land med høy vannhardhet kan inneholde mange hardhetsdempende midler som vi ikke har bruk for i Norge.

Generelle råd ved kalkbelegg

Hyppigere rens av vannkokere, oppvaskmaskiner etc. kan anbefales. Blanke glass: Bruk skyllemiddel i oppvaskmaskin (gjelder ikke servering av skummende øl). Oppvasksalt til oppvaskmaskiner kjøpes i elektriske forretninger og jernvarebutikker. Dette oppvasksaltet inneholder jod som løser opp kalkbelegg effektivt og rengjør maskinen og systemet. Bruk to spiseskjeer oppvasksalt i vaskepulverbeholderen kun en gang i måneden. Dette gjelder nye og eldre modeller. For at kalkbelegg i maskiner skal forsvinne, kan man benytte seg av litt lavere vanntemperatur, eller kjøre maskiner med tabletter som løser opp kalk en gang i blant. Kalkbelegg i kjeler og gryter kan fjernes ved å tilsette eddiksyre eller sitronsyre som løser opp kalken. Skyll deretter med vann og tørk for at flekkene skal forsvinne.^[18]

Akvarielitteraturen inneholder et virvar av forkortelser og forklaringer.

Disse betegnelsene er identiske. (Akvaristene bruker også Carbonate hardness (KH), særlig i forbindelse med saltvannsakvarier, men det er også en faktor for plantevekst i ferskvann).For bløtt vann medfører noen problemer for akvarieeiere. Kalsiumkarbonat i hardt vann virker som en naturlig buffer og forhindrer at pH-verdien svinger dramatisk. Ustabil pH-verdi kan føre til skade på det liv som er i akvariet. 1/2 teskje med kalsiumkarbonat (CaCO₃) per 100 liter vann vil øke vannhardheten med 1-2 °dH.^[19][20]I et vanlig selskaps-akvarium passer det med en hardhet på ca. 5 °dH - en verdi som de fleste fisker og planter kan trives med.^[21] Søramerikanske fisk krever vanligvis bløtere vann, mens de fleste vestafrikanske og enkelte asiatiske fisk krever relativt hardt vann.

Verdier er hentet fra kommunens hjemmesider 2010. Det er ganske sparsomt med informasjon. Ring og spør, da legger de kanskje ut mer informasjon. Vær oppmerksom på at enkelte vannverk tilsetter kalk i perioder. Det gjør vannet hardere.

Tyske hardhetsgrader er definert:^[34]

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {Ca~{\frac {mg}{l}}}{7,13}}+{\frac {Mg~{\frac {mg}{l}}}{4,33}}=}$  

Summen av grunnstoffene kalsium (Ca) og magnesium (Mg) dividert med forskjellige konstanter. Alle grunnstoffene måles i milligram per liter (mg/l)

Verdier fra Røysjø drikkevannskilde:^[35][36]

Verdiene ovenfor settes inn i formelen:

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {14~{\frac {mg}{l}}}{7,13}}+{\frac {0,35~{\frac {mg}{l}}}{4,33}}=1,9635+0,0808=2,0443~^{o}dH=2,0~^{o}dH}$

Svaret blir 2,0 °dH (tyske hardhetsgrader).

Norske vannverk oppgir ofte vannhardhet i milligram kalsium per liter (mg Ca/l) da er også magnesium (Mg) medregnet. Omregningsfaktor er: 1 °dH = 7,14^[37] mg Ca/l.^[11] Summen av kalsium og magnesium er: 14 + 0,35 = 14,35 mg/l.

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {Ca~{\frac {mg}{l}}}{7,14}}=}$  

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {14,35~{\frac {mg}{l}}}{7,14}}=2,0098~^{o}dH=2,0~^{o}dH}$

Omregning til de andre betegnelsene:

• Alkalitet
• Salinitet

• Krause, Hanns-J. (1993). Handbuch Aquarienwasser (tysk). Kollnburg: bede-Verlag. ISBN 3-927997-00-5. 
• Kölle, Walter (2003). Wasseranalysen – richtig beurteilt (tysk) (2. Auflage utg.). Weinheim: Wiley-VCH Verlag. ISBN 3-527-30661-7. 
• Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. «Spørsmål og svar om drikkevann» (norsk). Besøkt 5. april 2010. 
• Norsk Vann. «Hva er hardt vann?» (norsk). Besøkt 5. april 2010. ^{[død lenke]}
• Glitrevannverket. «Hardheten på vann fra Røysjø» (PDF) (norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2015. Besøkt 5. april 2010. 
• Folkehelseinstituttet. «Vannforsyningens ABC, kapittel B - Vannkvalitet» (PDF) (norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2015. Besøkt 5. april 2010. 
• Folkehelseinstituttet. «Vannforsyningens ABC, kapittel D - Vannbehandling» (PDF) (norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 2. november 2013. Besøkt 5. april 2010. 
• Tromsø kommune. «Tromsø kommune FAQ vann og avløp» (norsk). Arkivert fra originalen 9. august 2014.