Hertugdømmet Østerrike

Hertugdømmet Østerrike (tysk: Herzogtum Österreich) var et middelaldersk riksfyrstedømme i Det tysk-romerske rike. Hertugdømmet ble grunnlagt i 1156 gjennom utstedelsen av Privilegium Minus, hvorgjennom Markgrevskapet Østerrike (Ostarrîchi) ble skilt fra Bayern og opphøyet til eget hertugdømme. Etter at det regjerende hertugdynastiet Huset Babenberg døde ut tok den tyske kong Rudolf 1. over domenet som den første habsburgske monark i 1276.^[1] Deretter ble Østerrike et hjemland for dynastiet, og utgjorde kjernen av Habsburgmonarkiet. I 1453 ble erkehertugtittelen til de østerrikske monarkene, oppfunnet av Rudolf 4. i det forfalskede Privilegium Maius (1359), offisielt anerkjent av habsburgkeiseren Fredrik 3.

Herzogtum Österreich Hertugdømmet Østerrike
Del av det tysk-romerske rike
← 1156–1453 →
Våpen
Kart over det østerrikske hertugdømme på 1200-tallet: Selve Østerrike vist i helrød, Hertugdømmet Steiermark, en østerriksk besittelse fra 1192, i skravert rød. Det lyse markerte området tilsvarer anakronistisk omtrent med den østerrikske rikskrets (etablert 1512), og er utelukkende for å gi kontekst. Resten av Det tysk-romerske rike er i lyseoransje.
Hovedstad	Wien
Språk	Østerriksk-bayersk tysk (tysk)
Religion	Romersk-katolsk kristendom
Styreform	Hertugdømme
Hertug av Østerrike
- 1141–1177	Henrik 2. (første hertug, fra 1156)
- 1230–1246	Fredrik 2. (siste babenbergerhertug)
- 1251–1276	Ottokar 2. (Přemyslid-dynastiet)
- 1282–1291	Albrecht 1. (første Habsburg-hertug)
- 1440–1457	Ladislaus Postumus (siste hertug, erkehertug fra 1453)
Historisk periode	Middelalderen
- Privilegium Minus	17. september 1156
- Georgenberg-håndfestningen	17. august 1186
- Slaget ved Dürnkrut og Jedenspeigenon	26. august 1278
- Privilegium Maius	1358–59
- Neuberg-avtalen	25. september 1379
- Erkehertugdømme anerkjent	1453
I dag en del av	Østerrike