Hvithalehjort

Hvithalejorten har utmerket hørsel, luktesans og syn, og kan lett finne ut om det finnes mennesker eller andre fiender rundt den. Selv når den spiser er den på vakt, og tar ofte småpauser i spisingen for å kikke seg rundt. Når en hvithalehjort oppdager at det er fare på ferde rundt den, løfter den hodet og stirrer i retning hvor faren befinner seg. Samtidig blir både hørselen og luktesansen skjerpet, for å fange opp alt som er mistenkelig.

Hvithalehjorten er for det meste et nattdyr, men man kan se den når som helst på dagen. De spiser for det meste tidlig om morgenen eller ved solnedgang. Om vinteren danner hvithalehjorten noen ganger enorme flokker på over hundre dyr.

Slik som andre hjortedyr beiter hvithalehjorten på gress og løvblader, samt frukter, urter og blomster. Maten varierer mye etter årstidene, og om vinteren da det er lite mat å finne, bruker den mer energi enn den klarer å finne. Dermed går hjorten ned i vekt. Slik som andre hjortetyper klarer hvithalehjorten å redusere fødeinntaket om vinteren for å unngå det store energitapet når den leter etter mat.

Hinden blir kjønnsmoden etter et år, mens bukken blir ikke kjønnsmoden før vanligvis rundt fire år og utover. Paringen skjer sent ut på høsten, og hinden har en drektighetsperiode på rundt 6 og en halv måned. Antall kalver som blir født øker ettersom hinden blir eldre; de yngste føder som regel kun én kalv, mens de eldre kan føde opptil tre.

Ungene til hvithalehjorten holder seg på et lite område med tett vegetasjon i de første ukene etter fødselen, selv om de kan både stå og gå. Kalven forblir ved sin mor i ett til to år.

Hvithalehjorten finnes vilt over store deler av Amerika. Hjorten finnes i hele USA og de sørlige deler av Canada, og helt ned til Peru og Brasil i Sør-Amerika. I senere tid har den også blitt innført på både New Zealand og i Finland.

Hvithalehjorten var i en periode nær utryddelse i Nord-Amerika, men etter regulering av jakt har tallet tatt seg opp igjen. Av naturlige fiender ligger pumaen øverst, og man regner med at hele 3/4 av kosten til pumaen består av hvithalehjort.

Arten er funnet: Belize, Brasil, Canada (Alberta, Britisk Columbia, Labrador, Manitoba, New Brunswick, Newfoundland, Nova Scotia, Ontario, Prince Edward Island, Québec, Saskatchewan), Colombia, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Finland, Fransk Guyana, Guatemala, Guyana, Honduras, Mexico, Nicaragua, New Zealand, Panama, Peru, Slovakia, Surinam, Tsjekkia, USA (Alabama, Arizona, Arkansas, Colorado, Connecticut, Delaware, District of Columbia, Florida, Georgia, Idaho, Illinois, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Louisiana, Maine, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Mississippi, Missouri, Montana, Nebraska, New Hampshire, New Jersey, New Mexico, New York, Nord-Carolina, Nord-Dakota, Ohio, Oklahoma, Oregon, Pennsylvania, Rhode Island, Sør-Carolina, Sør-Dakota, Tennessee, Texas, Vermont, Virginia, Washington, Vest-Virginia, Wisconsin, Wyoming) og Venezuela.^[2]

• (en) hvithalehjort i Encyclopedia of Life
• (en) hvithalehjort i Global Biodiversity Information Facility
• (no) hvithalehjort hos Artsdatabanken
• (sv) hvithalehjort hos Dyntaxa
• (en) hvithalehjort hos Fauna Europaea
• (en) hvithalehjort hos Fossilworks
• (en) hvithalehjort hos ITIS
• (en) hvithalehjort hos NCBI
• (en) Kategori:Odocoileus virginianus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Odocoileus virginianus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Odocoileus virginianus – detaljert informasjon på Wikispecies