Ohio

delstat i USA

Ohio er en av USAs delstater. Den er den 34. største og dekker et areal på 106 096 km². Delstaten hadde 11 536 504 innbyggere ifølge folketellingen i 2010[1] og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.

Ohio
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadColumbus
Største byColumbus
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

116 095,96 km²
106 055,82 km²
10 040,14 km²
Befolkning
- Tetthet
11 536 504 (2010)
99,37 innb./km²
Innlemmetnr: 17
år: 1803
ForkortelseOH
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørMike DeWine
Beliggenhet
Kart over Ohio
Ohio (rødt) i USA

Geografi

Ohio er regnet som den østligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.

Staten har 88 fylker (counties på engelsk).


Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i 1800–2019
ÅrFolkemengde
1800
  
45 365 - %
1810
  
230 760 408,7%
1820
  
581 434152,0%
1830
  
937 90361,3%
1840
  
1 519 46762,0%
1850
  
1 980 32930,3%
1860
  
2 339 51118,1%
1870
  
2 665 26013,9%
1880
  
3 198 06220,0%
1890
  
3 672 32914,8%
1900
  
4 157 54513,2%
1910
  
4 767 12114,7%
1920
  
5 759 39420,8%
1930
  
6 646 69715,4%
1940
  
6 907 6123,9%
1950
  
7 946 62715,0%
1960
  
9 706 39722,1%
1970
  
10 652 0179,7%
1980
  
10 797 6301,4%
1990
  
10 847 1150,5%
2000
  
11 353 1404,7%
2010
  
11 536 5041,6%
2019
  
11 689 1001,3%
Kilder: Kilde: 1910–2010[2]
2019 Estimate[3]

Økonomi

Ohio regnes som en tradisjonell industristat med stor stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Deler av Ohio rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet» med nedgang i befolkningstallet etterhvert som nedgangstider i tungindustrien tvang folk til å flytte sør- og vestover.

Mye av Ohio er fruktbart med et variert jordbruk som omfatter storfe-, fjærkre-, svine-, korn-, soya- og tomatproduksjon.

Ohio har 13 statsuniversiteter, hvorav Ohio State University er USAs tredjestørste universitet.

Økonomiske nøkkeltallverdi% av BNPÅr. kilde
BNP461,3 mrd US$2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet5,5%2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige12,2%2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb33.338 US$2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie

Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og erobret Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.

Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. delstaten.

Ohio er delstaten som i størst grad stemmer på samme presidentkandidat som USA i sin helhet. Siden 1964 har vinneren i Ohio også vunnet presidentvalget, med unntak av i 2020.[4]

Politikk

På føderalt plan representeres Ohio av to senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamlingen består av et senat med 33 medlemmer og et hus med 99 medlemmer.

I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret guvernørembetet ved valget i 2006, men republikanerne tok det tilbake i 2010. Republikanerne har et solid flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen. I Senatet er styrkeforholdet 24-9, i Huset 61-38.

På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 12 av de 16 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.

Kjente personer

Referanser

Eksterne lenker

Regional-geografien