Ilja Metsjnikov
Ilja Iljitsj Metsjnikov (russisk Илья Ильич Мечников; født 3. maijul./ 15. mai 1845greg.[13] i Ivanovka, død 2. julijul./ 15. juli 1916greg. i Paris) var en russisk mikrobiolog som var kjent for sin pionerforskning med immunsystemet. Metsjnikov fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908 for sitt arbeid med fagocytter.[14][15][16][17] Ilja Metsjnikov er også kjent for å ha gitt den bulgarske surmelken navnet yoghurt.[18] Han inspirerte også Minoru Shirota til å forske på forholdet mellom bakterier og god fordøyelseshelse, hvilket ledet til salg av kefir, yoghurt og andre meieriprodukter som er utviklet ved hjelp av (gode) bakterier.[19][20]
| Ilja Metsjnikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1845[1][2] Ivanivka[1][3][4] Kharkiv[5] | ||
| Død | 2. juli 1916[1] (71 år) Paris[1][3][6] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, immunolog, zoolog, kjemiker, oppfinner, lege, fysiolog, mikrobiolog, entomolog, botaniker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad i naturvitenskap doktorgrad (Det russiske keiserdømmet) | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Fakultet for fysikk og matematikk fra det keiserlige Kharkiv-universitet | ||
| Doktorgrads- veileder | Leon Cienkowski Louis Pasteur | ||
| Ektefelle | Olga Belokopytova | ||
| Far | Ilya Ivanovich Mechnikov | ||
| Mor | Emilia Barto Mechnikov | ||
| Søsken | Ivan Ilyich Mechnikov Léon Metchnikoff | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Frankrike | ||
| Gravlagt | Paris | ||
| Medlem av | Royal Society Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Accademia delle Scienze di Torino (1910–)[5] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1908) (sammen med: Paul Ehrlich)[7][8] Copleymedaljen (1906)[9] Karl Ernst von Baer medal (1891) Albert-medaljen (1916)[10] Utenlandsk medlem av Royal Society (1895)[11] | ||
| Arbeidssted | Metsjnikovuniversitetet Det keiserlige universitet i St. Petersburg Institut Pasteur Imperatorskyj Novorosijskyj universytet | ||
| Fagfelt | Immunologi, mikrobiologi,[12] gerontologi, patologi, embryologi, immunforsvar[12] | ||
| Doktorgrads- studenter | 6 oppføringer Jules Jean Baptiste Vincent Bordet Waldemar Haffkine Alexandre Besredka Eugène Wollman Józef Nusbaum-Hilarowicz Lev Tarassevitch | ||
| Kjent for | Fagocytos | ||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908 |
Liv og virke
Bakgrunn
Metsjnikov ble født i en landsby kalt Ivanovka ikke så langt unna Kharkov i Ukraina. Han var den yngste av fem barn av Ilja Ivanovitsj Metsjnikov, som var en offiser i den russisk keiserlige garden.[21] Moren hans, Emilia Lvovna, var datter av den jødiske forfatteren Leo Nevakhovitsj, hvilket hadde stor innflytelse Metsjnikovs utdannelse, spesielt innenfor vitenskap.[22][23] Etternavnet Metsjnikov er en direkte oversetting fra rumensk, siden Metsjnikovs far var en etterkommer av kansleren Jurij Stefanovitsj, Nikolai Spatharis barnebarn. Ordet metsj er en russisk oversetting av det rumenske ordet spadă (på norsk: sverd). Metsjnikovs eldre bror, Lev, ble en geograf og sosiolog.[24]
Utdannelse
Han begynte på det tilsvarende av videregående skole i Kharkov i 1856 hvor han ble interessert i biologi. Han ble overtalt av sin mor å studere naturvitenskap istedenfor medisin, i 1862 prøvde han å studere biologi ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, men det tyske semesteret ville ikke starte før slutten av året. Så han begynte ved universitetet i Kharkov istedenfor, hvor han studerte naturvitenskap. Han fikk fireårsgraden sin etter to år der.
Forskning
I 1864 dro han til Tyskland for å studere sjødyr på øyen Helgoland. Han fikk råd av botanisten Ferdinand Cohn om å jobbe med Rudolf Leuckart ved universitetet i Giessen. Det var i Leuckarts laboratorium at han gorde sin første vitenskapelige oppdagelse, alternering i generasjoner hos både seksuelle og aseksuelle rundormer. I 1867 dro han tilbake til Russland for å få doktorgraden sin med Alexandr Kovalevskij fra universitetet i St. Petersburg. I 1870 fro han til Odessa for i bli professor i zoologi og komparativ anatomi.[21][22]
Metsjnikov døde i 1916 i Paris på grunn av hjerteinfarkt.[25]
Referanser
Litteratur
- R. E. Petrov, T. I. Ulyankina: The genius of E. E. Metchnikoff — Discoveries over the centuries, Bioscience Reports, 16:189–205, 1996
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908 hos Nobelprize.org
- (en) Ilja Metsjnikov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908
- Biografi i Biblioteka Mosjkova
- Biografi i Universalnaja entsiklopedija[død lenke]
- Académie des sciences: In memoriam. Les Membres de l'Académie des sciences depuis sa création.