Innvoller
Innvoller, innmat eller mårr (latin vicera) er de organene og organsystemene som ligger mer eller mindre løse i kroppens store hulrom. Hos virveldyr er dette organene i buk- og brysthulen.
Organer
Hos alle dyr med løstliggende organer finnes det et tarmsystem og indre deler av kjønnsorganer som ligger løst og utgjør innvollene. Hos leddyr, bløtdyr og chordater er det også et kretsløpssystem med et hjerte som kan tas ut.[1] Blant de firfotede dyrene ligger i tillegg lunger, deler av urinveiene og enkelte endokrine systemer blant de løstliggende organene.
Innmat
Innmaten er de spiselige delene av et dyrs innvoller, for eksempel tunge, lever, hjerte og nyre.[2] Innmaten omfatter ikke muskelvevet rundt knokler og bein. Hvilke typer innvoller som brukes, varierer fra kultur til kultur, og geografiske områder. I Norge brukes for eksempel svinelever til leverpostei, mens i Frankrike brukes fet ande- og gåselever til delikatessen foie gras.
Innvoller i kulturen
Innvollene, særlig tarmen, har høyt væskeinnhold og er ofte fulle av bakterier, slik at forråtnelsen starter der.[3] Ved slakting eller når fisk sløyes er den viktigste del av prosessen nettopp å fjerne innvollene. Noen innvoller anses som delikatesser, slik som hjertet, men majoriteten kastes eller brukes som fyll i for eksempel pølser, men det finnes også egne rettes laget av innvoller, som lungemos, mårrpølse og haggis.[4]
Ved mumifiserining i det gamle Egypt ble også innvollene fjernet for å unngå forråtnelse, og hvert organ ble oppbevart i en egen kanopisk krukke.[5]