Isotop
Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem)[1][2] er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen. Alle isotoper til et grunnstoff har samme antall protoner i hvert atom. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper, siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer mens de sender ut stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.
Ordet isotoper er noen ganger feilaktig brukt i stedet for nuklider.[3] Begrepet nuklid refererer først og fremst til kjernefysiske egenskaper snarere enn kjemiske egenskaper, mens begrepet isotop primært refererer til kjemiske egenskaper snarere enn kjernefysiske egenskaper. Begeret isotop fikk sin betegnelse fra den skotske lege og skribent Margaret Todd i 1913 i et forslag til den britiske kjemikeren Frederick Soddy.[4]
Aldersbestemmelse
Se også Absolutt datering
- C14-metoden brukes i arkeologien til relativt nøyaktig bestemmelse av alder i historisk tid. Slik karbondatering gjøres på organisk materiale som trekull og planterester.
- Sr-isotopen
- Uran-bly-metoden kan benyttes på bergarter som er flere milliarder år gamle. På prekambriske bergarter benyttes denne uranseriedateringen gjerne på mineralene zirkon, titanitt og monazitt.
- Kalium-argondatering
- Dendrokronologi
Miljøforskning
- H2O i isbreer brukes som fingeravtrykk for vann fra den gang vannet frøs.
Se også
- Hydrogen – 3 kjente naturlige isotoper – det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper.
- Helium – 2 stabile, 6 ustabile isotoper
- Litium – 2 stabile, 8 kunstige ustabile isotoper
- Beryllium – 1 naturlig stabilt, 11 kunstige isotoper
- Bor – 2 stabile, 12 kunstige isotoper
- Karbon – 2 stabile isotoper
- Kobolt – 1 naturlig stabilt, 28 kunstige ustabile isotoper