Kärnten

«Kärnten» er en fortysking av «Karantania», som igjen stammer fra keltisk, enten carant (venn, slektning) eller karanto (stein, klippe). Den første betydningen kan stamme fra en illyrisk bronsealderstamme som bodde her. Den andre tolkningen bruker ordstammen kar-, som blant annet finnes i navnene «Karnburg» og «Karavankene».^[2]

Käntern består av et lavland rundt Klagenfurt, Wörthersee og Villach med en rekke fjellkjeder på alle sider. Ytterpunktene er Großglockner, som er 3 798 meter over havet, og Lavamünd, som er 248 meter over havet.^[3] 58 % av Kärnten ligger over 1 000 meter over havet.^[4]

Geologi

Kärntens mange fjellkjeder gir et spesielt geologisk mangfold. I Hohe Tauern er det blant annet store deler fyllitt og bergkrystall. Det er ellers store mengder gneis i midtdelen, mens det er en blanding av sedimentære og vulkanske steinarter lenger øst. Sørdelen av Kärntens alper, da Karavankene og Karnische Alpen, har dominant sedimentære bergarter fra ordovicium.^[5][6] Det er femten grunnvannskilder, tolv enkeltstående og tre i samling.^[7]

Fjell

De karniske alpene og Karavankene ligger i sør og markerer grensen til Italia og Slovenia. I vest er fjellkjeden Hohe Tauern, der Großglockner, Østerrikes høyeste fjell, ligger, og i nord Gurktalalpene. Til sammen 93 fjelltopper er høyere enn 3 000 meter.^[8] Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.^[9]

Klima

Kärntens klima er variert. Klimaet er påvirket av tre klimatiske soner med sterke kontraster. Nordvest er det et alpint klima med påvirkning fra havet, Klagenfurt-lavlandet har et markant lavlandsklima og Draudalen og andre daler har middelhavsklima.^[4] I alpeområdet er det lave temperaturer, mens i Klagenfurt-lavlandet er det langt varmere, og Kärnten har de varmeste innsjøene i Alpene.^[10] I gjennomsnitt er det åtte soltimer i døgnet i Kärnten.^[3] Hele 61 % av Kärnten er dekket av skog, bare Steiermark har en like høy prosentandel.^[11] Kärntens skog utgjør 14,3 % av Østerrikes totale skog (se ellers Økonomi).

Vassdrag

Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt Drau, med flere bielver, blant dem Gurk (selv med bielven Glan), Möll, Malta, Lavant og Gail. Drau begynner imidlertid i Italia, og går derfra til Østerrike via Tirol og Kärnten før den går til Slovenia, Kroatia, Ungarn og til slutt Kroatia igjen, der den renner ut i Donau. Av de 743 kilometer Drau er, befinner 231 kilometer seg i Østerrike. Drau er Østerrikes tredje mest vannførende elv etter Donau og Inn, delvis på grunn av de mange bielvene.^[12] Sideelven Gurk er den lengste elven som bare renner i Kärnten.^[13]

Innsjøen Wörthersee ved Klagenfurt er 19,39 km² stor, 16,6 kilometer lang og inntil 85 meter dyp.^[14] Den er den femte største innsjøen i Østerrike og den tredje største som ligger bare i Østerrike. Temperaturen i Wörthersee kan stige opp til 28 grader.^[15] Andre store sjøer er Ossiachersee, Millstättersee og Weißensee. Delstaten har også 2000 mindre sjøer (samlet areal 60 km²), 38 isbreer (80 km²) og 130 myrer (42 km²).^[4]

Isbreen Pasterze er 18,5 km², og er Østalpenes største.^[16] I tillegg finnes Eiskar (0,4 km²) og den nå svært tilbaketrukne Wurtenkees, som er blitt del av et skianlegg.^[17]

Plante- og dyreliv

Det varierende klimaet gir et sterkt variert dyre- og planteliv. Med stor tilgang på vann og mange ubebodde områder, er det et stort utvalg blomsterenger, med blant annet røsslyng, edelweiss og forskjellige utgaver av nellik.^[18] Det finnes også arter av maskeblomstfamilien. Det er også et stort antall kornslag, som bygg, rug, havre, hvete og mais som er viktige for landbruket. Skogene varierer mellom løv- og nåletrær som bjørk, eik og gran i lavlandet og furu, sembrafuru og lerketrær lenger nord.^[19]

Dyrelivet omfatter ca. 15 000 dyrearter. Kärnten var dekket av is under siste istid, og har derfor i lang tid vært dominert av nordiske og alpine dyrearter. Blant disse er gemse, alpemurmeldyr, hjort og hare. Blant fugler er det rapphøne, ørn og kaie.^[18] I tillegg har det kommet arter fra Sør- og Øst-Europa, inkludert kroatisk fjelløgle, steintrost og sandviper, en sørøsteuropeisk hoggorm. Vanlig hoggorm finnes også. Det er dessuten observert flere flaggermus-arter i delstaten.^[20]

Området har ingen rovdyrstamme, men det er blitt rapportert enkelte bjørner, ulver, otere og gauper.^[21] Det er gode fiskemuligheter i blant annet Drau.^[22]

Det finnes også endemiske dyr, da særlig snegler og skolopendere. Det er funnet enkelteksemplarer av eikehjort og neshornbille, og det er flere Parnassius phoebus i området.

I 2013 var befolkningen på 555 423 mennesker. Det er en nedgang på litt under 4 500 mennesker siden 2002. Den største gruppen statsborgere per 2013 er østerrikere, som utgjør 513 103. Av de resterende er det særlig EU-borgere (21 098) og europeere fra land utenfor EU (17 034) som er i majoritet, og av disse er folk med statsborgerskap fra et av de tidligere jugoslaviske landene (utenom Slovenia) størst med 14 646, mens det er 10 256 tyskere i Kärnten.^[1]

Gjennomsnittlig levealder i Kärnten er på 80,98 år, for kvinner 83,61 år og for menn 78,2 år. Gjennomsnittsalderen lå i 2012 på 43,48 år, og det er i snitt 943 menn per 1 000 kvinner. Dette passer med den østerrikske baby boomen, som nådde sitt høydepunkt i 1963.^[23] Det ble i 2012 født 8,2 mennesker per 1 000 innbyggere i snitt i Kärnten – litt lavere enn landsgjennomsnittet på 9,4. Det døde 10,3 per 1 000 innbyggere i samme år, noe som var litt over landsgjennomsnittet, også det på 9,4 %.^[24]

Slovenere i Kärnten

Kärnten har lenge hatt et høyt antall slovenere eller folk av slovensk avstamning. Imidlertid har antallet gått sterkt ned de siste årene. I 1951 var tallet slovensktalende 42 095, men på ti år ble tallet nesten halvert til 24 911. Deretter har det sunket stadig til det i 2001 var 12 586 mennesker som brukte slovensk som dagligspråk.^[25] Det er uklart om dette skyldes utvandring eller at færre snakker slovensk som dagligtale. Nedgangen på slovenere i Østerrike fra da Slovenia ble selvstendig i 1991 til 2001 var på fire tusen. Det totale antallet slovenere i Østerrike var i 2001 på omtrent 18 000, og dermed er over to tredjedeler av den slovensktalende befolkningen i Kärnten.^[26]

Slovenere fikk problemer med Jörg Haider og det de oppfattet som en anti-slovensk innstilling. Han avviste oppsetning av tospråklige skilt i områder i Kärnten med mer enn 10 % slovenere, selv om dette var forordninger fra den føderale regjeringen, og truet med å legge ned tospråklige barnehager dersom skiltreformen ble gjennomført.^[27] I 2009 var likevel de fleste slovenskspråklige mer komfortable med å bli ansett som «kärntnere» før «østerrikere», så «slovenere», «europeere», «slovenske kärntnere» og «windischere». Avstanden fra europeer til slovensk kärntner var markant.^[28]

Kärnten var i sentrum av Hallstattkulturen, og man kan anta at det har bodd folk der fra 3000 før Kristus. Hallstattkulturen var relativt velutviklet, og man har funnet tegn på at de handlet med grekere. Det er funnet tegn til fort og festninger, og også tegn etter flere smeder, sølvsmeder og gullsmeder. I Frög, rett vest for Wörthersee, er det blitt funnet en gravplass med blant annet en votivgave av en vogn, muligens trukket av tolv okser.^[29]

Området Kärnten var sannsynligvis befolket av keltiske stammer, sannsynligvis pannoianere, i slekt med illyrerne. Man antar at området rundt Magdalensberg, 20 kilometer nordøst for Klagenfurt, var et vesentlig keltisk tettsted. Etter hvert ble området kontrollert av taurisciene, som man antar stort sett var keltisk for «høylenderne», da «taur» betyr «fjell». Roten «taur» finner man i fjellkjeden «Hohe Tauern», og man antar at taurusci kom enten derfra eller fra Karavankene.^[30] Taurisci var et av flere folkeslag, der norici var mest dominerende. Det er fortsatt noe uklart om det var taurisciene eller noricierne som bodde i Kärnten.^[31] Plinius den eldre anså de to for å være samme folkeslag.^[32]

Romerriket (16–ca. 450)

Innbyggerne i Noricum, inkludert taurisciene, levde stort sett i fred med den romerske republikken, og var til og med en viktig alliert for Julius Cæsar i kampen mot Pompeius i 48 f.Kr.^[31] Det var aktiv handel mellom Romerriket og de keltiske stammene i området, og både Strabon og Polybios forteller om store gullverdier, Polybios til og med at det ble utvunnet så mye gull i området at verdien av gull gikk ned med en tredjedel.^[30] Dette medførte at Taurisci stengte alle italiere ute fra gullminene, og at det kom en straffeekspedisjon.

Horats forteller også om den høye kvaliteten på jern utvunnet der, og som ble brukt til fremstilling av våpen til den romerske hæren. Det viktigste senteret for jernutvinning i Kärnten i Sankt Veit an der Glan.^[33] Nordøst for nåværende Klagenfurt, på toppen av det nesten tusen meter høye Magdalensberg, lå i romersk tid en by basert på forarbeidelse og salg av jern.^[34] Byen fikk ekstra oppmerksomhet i 1502, da en ung gutt fant en kobberstatue av en ung mann fra romersk tid der. Statuen ble kalt «Ynglingen fra Helensberg», men skiftet senere navn fra Helensberg til Magdalensberg fordi fjellet skiftet navn. Jernet i Noricum var så etterspurt at en lokal myte i Kärnten vil ha det til at Jesus ble korsfestet med spiker av norisk jern.^[35]

I år 16 ble Noricum formelt en romersk provins etter at befolkningen hadde støttet et pannonisk angrep på Histria.^[36] Noricum ble imidlertid ikke organisert som en provins før under Claudius. Fram til da hadde de status som et kongedømme under romersk kontroll. Omorganiseringen til provins skal ha foregått uten motstand, og området ble ikke kjent som opprørsk før under Marcus Aurelius, som sendte legionen Legio II Italica til området for å bekjempe germanske angrep.^[37]

I romersk tid vokste det frem flere byer i området, og i Kärnten særlig to. Den første store var Virunum, nordøst for nåværende Klagenfurt.^[38] Den andre var Teurnia. Teurnia lå nærmere Hohe Tauern, ved Spittal an der Drau.

Selvstendighet, frankisk og tysk-romersk (ca. 450–1335)

Markomannerne gjorde stadige innhogg i store deler av Kärnten i det andre århundre, men ble etter hvert drevet tilbake. Deretter forfalt Kärnten i tråd med Romerriket. Først ble de invadert av hunere, som igjen ble avløst av østgotere fra omtrent 460 til 488. Deretter ble Kärnten et grenseområde mellom avarene og bavarene.^[39] Slaviske stammer, med avarenes støtte, vant et slag mot bavarene i 595, og deretter ble Kärnten selvstendig, omtalt med deler av Øst-Tirol som «Provincia Sclaborum», slavernes provins.^[40] Avarene ga formell beskyttelse til det nye området fram til ca. 620, da det ble ledet av Samo.^[41] Samo var en frankisk kjøpmann som utvidet områdets grenser til å inkludere deler av Bayern, Böhmen, Mähren, Slovakia og Niederösterreich. Samo lyktes å bekjempe frankere og Avarer, og sto fra 626 til Samos død i 658. Deretter forsvant riket, bortsett fra i Kärnten, hvor området Karantania ble et slavisk selvstendig område.^[42]

Karantania mistet sin selvstendighet i 743 som et resultat av at de først ble underlagt Bayern etter at Bayern hadde hjulpet dem å slå avarene. To år senere ble begge underlagt Frankerriket.^[43] Området gikk igjennom en misjonering ledet av Den hellige Virgilius av Salzburg.^[44] I 788 ble området del av Det tysk-romerske rike. I 819 var de slaviske adelsmennene med på et mislykket opprør mot frankerne ledet av Ljudevit Posavski.^[45]. De ble brutalt slått ned, de slaviske prinsene erstattet av bayerske, og området ble gjort om til et markgrevskap. Dette medførte også at tysk ble dominerende som språk.^[46] Etter hvert ble Arnulf av Kärnten kronet til hertug, og han tok selv tittelen konge av Øst-Frankerriket før han ble tysk-romersk keiser 896–899.^[47]

Det var imidlertid først under keiser Otto II at Kärnten ble et formelt skilt ut som eget fyrstedømme fra Bayern i 976 (området har vært omtalt som både Fürstentum og Herzogtum), som resultat av at Otto II kom i krangel med bayerske prinser, særlig Henrik II av Bayern, kalt Heinrich der Zänker (nærmest «Henrik den kranglevorne»).^[48] Flere av områdene løste seg i årenes løp fra Kärnten: Savinjadalen i 1025, markene Krain og Istria i 1040, markene Verona og Friaul i 1051 og Steiermark i 1056. I 1256 fikk Villach, Klagenfurt og Sankt Veit bystatus, Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan var grunnlagt av Bernhard von Spanheim.

Habsburg (1335–1918)

Da hertugslekten i Kärnten døde ut i 1335, sto Habsburg klar til å ta over Kärnten etter en hemmelig avtale med Wittelsbach.^[49] Kärnten forble en del av Østerrike siden, med unntak av et mellomspill som del av De illyriske provinser fra 1809 til 1816. Kärnten var, sammen med Tirol, Steiermark, Oberösterreich, Niederösterreich og Krain, del av de habsburgske arvelandene.^[50]

Kort etter at Kärnten ble del av Habsburg, ble området plaget av flere naturkatastrofer. I 1338 og 1339 kom gresshoppesvermer, og i 1339/40 en svært streng vinter. Sør-Kärnten ble også plaget av et jordskjelv med episenter i Friuli den 25. januar 1348 som gikk hardt utover Villach, og av påfølgende oversvømmelse og pest med utspring i Italia, sannsynligvis svartedauden. Likevel er det få tegn til at lokalbefolkningen tolket dette i annen retning enn at det var en rekke uheldige situasjoner.^[51]

Etter at Rudolf IV av Østerrike døde, ble hans land delt mellom hans to yngre brødre, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379 i Neubergtraktaten. Leopolds linje ble igjen delt mellom sønnene Ernst Jern og Fredrik, der Ernst Jern tok over Kärnten, Steiermark og Krain, mens Fredrik tok resten, i hovedsak Tirol. I 1457 døde den albertinske linje ut, og i 1490 ga erkehertug Sigismund over Tirol til linjen til Ernst Jern, nå styrt av hans sønn, Fredrik V.

Det osmanske rike ekspanderte på bekostning av Balkan, og fra 1469 til 1494 plyndret de jevnlig Kärnten og tilstøtende områder.^[52] Kirken og adelen hadde igangsatt intens og desperat forsterkning av passene mot Krain, som hadde falt til tyrkerne. Dette ble finansiert av en økt skatt som gjaldt alle, uavhengig av stand og alder. Bøndene mobiliserte en hær som i løpet av kort tid talte 3000 mann. Imidlertid flyktet flesteparten da de så de ridende tyrkerne, og de 600 som ble igjen ble fort bekjempet. Bondehæren hadde som delmål også å bekjempe adelen, som ikke hadde beskyttet dem, og i 1478 var det første store bondeopprøret i Kärnten.^[53] Bondeopprør fortsatte også etter at osmanene forlot Kärnten. Da Kärnten ble befridd fra av den ungarske kongen Matthias Corvinus i 1483, ble de underlagt ham sammen med Wien og Steiermark i 1485.^[54] Da Corvinus døde i 1490, ble Kärnten igjen overfalt av tyrkere og en gresshoppesverm. Bøndenes frustrasjon overfor den ineffektive adelen som krevde skatter, men ikke greide å beskytte dem, skapte flere opprør, som først ble bekjempet i 1526.^[55]

Under reformasjonen forble Nord-Østerrike katolsk, mens blant adelige i Kärnten og de andre landene i indre Østerrike var det flere som konverterte til protestantismen etter at Maximilian II tok over ansvaret for området. Kort tid kom likevel motreformasjonen, og Kärnten ble igjen katolsk.^[56] Protestantismen ble også hardt motarbeidet av erkehertug Ferdinand, som senere ble keiser Ferdinand II. Ferdinand II hadde sterk militærmakt, og mens tredveårskrigen ikke ble noen større suksess for Ferdinand II og hans etterfølgere i Det tysk-romerske rike, medførte det at erkehertugdømmet, som da Kärnten var del av, ble nær rensket for protestantisme og i større grad under erkehertugens kontroll.^[57]

Kärnten forble for det meste bare indirekte preget av krigene som fulgte i det 17. og 18. århundre. Mot slutten av 1700-tallet ble Klagenfurt imidlertid i begivenhetenes sentrum, da Napoléon Bonaparte marsjerte mot byen 27. mars 1797. Klagenfurt overga seg betingelsesløst den 17. april samme år til Napoleons general André Masséna.^[58] Østerrike kastet seg mer eller mindre provosert inn i flere kriger mot Frankrike, og tapte samtlige. Etter freden i Schönbrunn i 1809 ble Kärnten og omkringliggende områder del av De illyriske provinser, en provins i det franske keiserriket. De ble befridd i 1813 etter Napoleons nederlag i Russland, men ble da slått sammen med omkringliggende områder til Kongeriket Illyria, og ble først en selvstendig delstat i 1849.^[59]

Gjeninnføringen av Kärnten som delstat i 1849 kom som resultat av revolusjonene i 1848, som i Kärnten stort sett gikk stille for seg. Som del av moderniseringen av Østerrike ble Kärnten ikke bare en delstat med Klagenfurt som delstatshovedstad, men de fikk også et delstatsparlament. Kärntens gruvedrift, da med kull og jern, fikk et sterkt oppsving som følge av den industrielle revolusjonen, der særlig jernbanen trengte nettopp disse råstoffene i stor grad. Imidlertid greide ikke Kärntens gruvedrift å holde opp konkurransen, og etter hvert gikk flere gruver konkurs og måtte legges ned. Likevel var Kärnten ansvarlig for to tredjedeler av alt bly som ble hentet opp i Østerrike på begynnelsen av 1900-tallet.^[60] Jernbanen ga en ny industri til området, turisme. Turismen økte betraktelig i perioden utover 1900-tallet.

Under første verdenskrig ble soldater fra Kärnten, som da ikke hadde grense mot Italia, i utgangspunktet sendt til østfronten, men etter hvert kom en del også til å kjempe mot italienerne.

Mellomkrigstiden (1919–1939)

Etter første verdenskrig ble deler av Kärnten som følge av Saint-Germain-traktaten avstått til nabolandene: Kanaldalen kom til Italia og flere områder gikk til Jugoslavia. I tillegg ble hertugdømmet Kärnten avskaffet, og det ble holdt en avstemning i Sør-Kärnten om tilhørighet til Jugoslavia eller Østerrike. 59,04 %, av disse svært mange slovenere, stemte for fortsatt tilknytning til Østerrike.^[61] Det etniske ble lite spilt frem av begge sider, og det antas at det var religiøse fordommer overfor et ortodoks dynasti i Jugoslavia, positive innstillinger til det østerrikske sosiale systemet og den progressive retningen Østerrike tok som vant slovenerne over.^[62]

Kärntens folkeavstemning var en suksess, men resultatet av at første verdenskrig ble tapt og at flere land skar dem av som handelspartnere, ødela enda mer for den hardt prøvede gruveindustrien. Samtidig kom det nyvinninger, da radiosendinger begynte og Klagenfurt flyplass ble åpnet i 1925. Det ble en turistindustri som skapte både alpehytter og alpeforeninger for vinterturister, og badesteder langsmed Wöhrtersee for sommerturister.

Som følge av den store depresjonen gikk det nedover innen industri, og nok en gang ble stålindustrien hardt rammet, i tillegg til storfeindustri og skogsindustri. Det førte til økt arbeidsløshet, og frustrasjonen i Østerrike spredte seg også til Kärnten. Sosialister og kommunister på den ene siden og nasjonalsosialister og det paramilitære «Heimwehr» (Hjemmevernet) på den andre politiserte og polariserte også Kärnten. NSDAP gjorde et brakvalg i Kärnten i 1931–32, og ble delstatens nest største parti med 13,51 %.^[63] Da Engelbert Dollfuß forbød partiet i 1934, førte det ikke til noen minskning av den lokale støtten, og partiet sto sterkt også lokalt.^[64] I tillegg hadde Dollfuß greid å provosere sosialdemokratene også, og dette medførte mange opptøyer over hele Østerrike. Imidlertid var befolkningen i Kärnten svært passiv under oppstanden i februar 1934, som påvirket i hovedsak Wien, Steiermark og Oberösterreich. I Kärnten meldte flere medlemmer seg ut av det sosialdemokratiske partiet i protest mot oppstanden.^[65] Senere på året ble Engelbert Dollfuß drept av nasjonalsosialister i et mislykket kuppforsøk, Julikuppet.^[66] I dette kuppforsøket ble det flere dagers hard kamp i blant andre steder Kärnten.^[67] Både under Dollfuss og hans etterfølger var Kärnten med i en maktkamp mellom Italias Benito Mussolini, Det tredje rike og Kongeriket Jugoslavia, der trusselen om invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte. Mussolini ønsket riktignok innflytelse i Østerrike, men han var mest opptatt av å bevare landet slik det var.^[68]

Imidlertid ble press øvet fra nasjonalsosialistene, og i 1938 ga Arnold Sucher over makten over delstaten til nasjonalsosialistene. Kärnten var med på hyllingen av Hitler ved Anschluss.^[69] Ettersom nasjonalsosialistene hadde et negativt syn på slavere, ble et allerede noe anstrengt forhold mellom tyske og slovenske kärntnere større.^[70] Dette fikk etterdønninger til langt etter andre verdenskrig.

Andre verdenskrig og tiden etterpå (1940−)

Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter, men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene.^[71] Før krigens formelle slutt hjalp nasjonalsosialistene til med å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater.

Etter Tysklands kapitulasjon gikk den jugoslaviske folkehæren (tidligere partisaner inn i Kärnten og proklamerte jugoslavisk militær kontroll. Britiske styrker gikk også inn, og fra 20. mai hadde britene militær kontroll. Jugoslavia gjorde formelt krav på Kärnten etter krigen, fram til 1948 med støtte av Sovjetunionen. Kravet ble endelig avvist ved konferansen i Paris i juni 1949.^[72]

Mange flyktninger fra Jugoslavia søkte tilflukt i Kärnten, blant dem soldater fra Kroatia og Slovenia som hadde kjempet mot partisanene og ønsket å overgi seg til britene. Britene avviste dem, og de ble overgitt til Jugoslavia eller på annen måte hjemsendt ved tvang. Dette førte til Bleiburg-massakren, hvor folkehæren summarisk henrettet et stort antall mennesker. Massakren har fått sitt navn etter grensebyen Bleiburg, hvor de fleste tvangsutsendelsene og de første henrettelsene fant sted.^[73][72]

Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten. I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970.

Høyrebølge og tilbakeslag

Det anstrengte forholdet mellom slovensktalende og tysktalende i Kärnten fra andre verdenskrig ble bedre, om enn det var en markant nedgang i antall slovensktalende mellom 1951 og 1961 (se demografi). I 1972 skjedde et systematisk hærverk på veiskilt i Kärnten, omtalt som «Ortstafelsturm», etter at det ble bestemt at alle informasjonsskilt skulle stå på tysk og slovensk, noe som var svært lite populært sør i Kärnten.^[74] I tillegg er organisasjonen Kärntner Heimatdienst blitt kritisert både for aktiv deltakelse i fjerning av disse skiltene, og generelt for antislovenske holdninger.^[75] FPÖ og ÖVP stemte imot forslaget om å innføre tospråklige skilt i den østerrikske riksdagen. Om forholdet mellom slovensktalende og tysktalende østerrikere er bedret, er det likevel slik at fremmedfiendtlighet ble regnet som en av grunnene til at Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært.^[76]

FPÖ markerte seg først i 1989, da i tredje året under ledelse av Jörg Haider. Ti år senere, i 1999, begynte Kärnten særlig med en sterk dominans av partier på ytre høyreside. FPÖ under Jörg Haiders populistiske politikk vant frem i et Kärnten som var økonomisk utdatert.^[77] Under det nasjonale valget i 1999 ble FPÖ så stort at de gikk inn i regjeringssamarbeid med ÖVP. Dette skapte store kontroverser i Europa, og året etter gikk Haider av for å blidgjøre kritikerne.^[78] Nettopp Haider fastholdt på at skilt ikke skulle stå på slovensk i tillegg til tysk, og enda den østerrikske høyesteretten anså det for i strid med grunnloven, fortsatte Haider å nekte slovenske skilt. FN anklaget i 2008 Kärnten for fremmedfrykt.^[79]

I 2004 konsentrerte Haider seg om politikk på delstatsnivå, og hjalp til med å få stor støtte av velgerne. I 2005 dannet Haider Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) som del av en splittelse i FPÖ.^[80] BZÖ rakk ikke å stille til delstatsvalget i 2005. I perioden frem til 2008 hadde Haider skaffet stor lokal oppmerksomhet rundt BZÖ, men han døde i en bilulykke 11. oktober samme år.

FPÖ mistet ved valget i 2009 svært mange stemmer til BZÖ. Imidlertid meldte alle representantene for BZÖ seg ut av partiet og dannet et eget parti, Die Freiheitlichen in Kärnten (opprinnelig delstatsavdelingen til FPÖ, inaktivt en stund), i desember 2009 som resultat av uenigheter med moderpartiet. De ville gå lenger til høyre, de mislikte den økonomiske politikken og skandalene som kom i kjølvannet av nasjonaliseringen av banken Hypo Alpe Adria.^[81]

Den lokale banken Hypo Alpe Adria hadde gjort en del investeringer på 1990-tallet og blitt stor. Imidlertid sank den kraftig på 2000-tallet, og det kom frem en del bemerkelsesverdige ting rundt bankens aktiviteter. Den var anklaget for å ha finansiert våpensalg under krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet, for å ha drevet med narkotikasmugling, og betalt Jörg Haider og andre politikere for å åpne dører for dem i Kroatia.^[82] På tross av investeringene var banken nær konkurs, og måtte nasjonaliseres i 2010, noe som kostet svært mange penger. Da banken først ble solgt til en bayersk bank, ble flere politikere anklaget for innsidehandel. Undersøkelser kom frem som anså at Haider hadde brukt banken som en egen sparegris.^[83] Dette var ikke den eneste av skandalene som dukket opp rundt slutten av Haiders liv, men det var den mest dominerende.^[83]

FPK valgte nærere bånd med FPÖ. Slik ble FPÖ, via FPK, igjen det mest innflytelsesrike partiet i Kärnten. Dette medførte store krangler mellom BZÖ og FPÖ foran valget i 2013.^[84]

I juni 2013 formaliserte FPK sammenslåingen med FPÖ.^[85] Da hadde imidlertid SPÖ vunnet valget og tatt over styringen i landet i samarbeid med ÖVP og Die Grüne.

ÖVP, som tidligere dannet regjering med FPÖ, selv er et konservativt høyre-sentrum-parti, men valgte å samarbeide med sosialdemokratene. ÖVP ble selv også berørt av skandalene rundt Hypo Alpe Adria.^[84] Blant annet ble en av deres ledere fengslet for korrupsjon.^[77] Likevel gikk det ikke like hardt utover dem.

Det er tegn til forandring hva gjelder fremmedfrykt, ettersom lederen for delstatsregjeringen uttalte den 13. desember 2011 at han håpet å følge Steiermarks eksempel og tillate ikke-østerrikske statsborgere inn i brannvesenet.^[86] I august 2011 ble også skiltene i enkelte byer tospråklige.^[87]

Den lovgivende forsamling i delstaten Kärnten er Landdagen Kärnten. Det er et ettkammer-ting med 36 medlemmer, valgt for fem år. Landdagen ledes av en av de tre valgte landstingspresidenter.

Det er også en delstatsregjering som består av 7 medlemmer. I tillegg til regjeringslederen, «Landeshauptmann», er to viseledere og fire rådmenn med. I delstatsregjeringen er alle partier som er store nok til å kapre minst én av de 7 postene, representert i en proporsjonal skala.

Politisk dominerer nå Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) etter valget den 3. mars 2013.^[88] Partiet gikk frem 8,4 % siden forrige landdagsvalg, og fikk 14 mandater i Landdagen, en økning på tre. Det nest største partiet er Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ), et ytre høyre-parti, med 16,9 % og 6 seter. Deretter kommer sentrum-høyre-partiet Österreichische Volkspartei (ÖVP) med 14,4 % og 5 seter, en nedgang på en plass. Die Grünen – Die grüne Alternative fikk 5 mandater, opp 3, det liberalistiske og euroskeptiske Team Stronach fikk 4 seter, opp 4, og det høyreorienterte Bündnis Zukunft Österreich fikk 2 seter.^[89]

Majoriteten i Landdagen består av SPÖ, ÖVP og Die Grünen, som tilsammen har 24 av de 36 mandatene. Av de 7 plassene i delstatsregjeringen gikk 3 til SPÖ, 1 til FPÖ, 1 til ÖVP, 1 til Die Grüne og 1 til Team Stronach. SPÖ-ÖVP-Grüne-koalisjonen gir dermed et overtak på 5 mot 2 stemmer.^[90] Landeshauptmann fra 2013 er Dr. Peter Kaiser.^[91] Som den første regjeringssjef i Kärnten snakket han et par ord slovensk i sin innsettingstale.^[92]

Allerede 29. september 2013 var det parlamentsvalg, og sammenlignet med landdagsvalget i mars tapte SPÖ og Team Stronach mest med omtrent 5 % hver, mens BZÖ gikk mest frem.^[93]Tendensen fram til 2013 har vært at høyrepopulistiske partier (BZÖ og FPÖ) har dominert de siste femten årene, mens det tidligere var de kristendemokratiske ÖVP og sosialdemokratiske (SPÖ) som dominerte. Valget i 1989 var et overgangsvalg der FPÖ var i ferd med å ta over for ÖVP. Det var lavere deltakelse i valget i 2013 (75,15 %) enn i 2009 (81,78 %).^[88]

Administrativ inndeling

Kärnten er 9 535,97 km² stor, og består av 132 kommuner (Gemeinden) i åtte distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og to bydistrikter (Statutarstädte):^[94]

• Feldkirchen (ca. 30 000 innbyggere)
• Hermagor (ca. 18 000)
• Klagenfurt (bydistrikt) (ca. 95 000)
• Klagenfurt-Land (ca. 58 500)
• Sankt Veit an der Glan (ca. 55 500)
• Spittal an der Drau (ca. 77 300)
• Villach (bydistrikt) (ca. 59 600)
• Villach-Land (ca. 64 300)
• Völkermarkt (ca. 42 000)
• Wolfsberg (ca. 53 700)

I valg er disse områdene delt inn i fire valgkretser: Valgkrets 1 er Klagenfurt og Klagenfurt-Land (9 mandater). Valgkrets 2 er St. Veit an der Glan, Völkermacht og Wolfsberg (10 mandater), Valgkrets 3 er Villach og Villach-Land (8 mandater) og valgkrets 4 er Feldkirchen, Hermagor, Spittal an der Drau (9 mandater).^[95]

Kärtnen ligger noe over EU-gjennomsnittet hva gjelder kjøpekraft.^[96] Industri spiller en svært viktig rolle i senere tid i Kärnten.^[97] Philips har et senter i Klagenfurt ved navn Philips Consumer Lifestyle Klagenfurt, og er en av elleve utviklingssteder. Senteret har eksistert i Klagenfurt siden 1962, og fokuserer særlig på barbermaskiner og velværeprodukter.^[98] Siemens har et av fire akuttmedisinsentre i Klagenfurt (de andre tre er i Wien, Graz og Kalwang).^[99] Det finnes også en teknologipark i Villach.^[100]

Det produseres også fornybar energi i Kärnten. Malta-Reisseck vannkraftverk holder til i Hohe Tauern. Dette vannkraftverket er Østerrikes høyeste dam. Vannkraftverket har en samlet kapasitet på 1029 MW. Alpen Adria Energie, som spesialiserer i energi fra solceller, vannkraftverk og solcellepaneler, holder til sør i Kärnten.^[101]

Av lokal industri har de også ølbryggeriene Hirter og de forente ølbryggeriene i Kärnten, der Villacher bier dominerer.^[102] Preblauer er et mineralvannmerke som holder til i Kärnten.^[103] I tillegg er Wietersdorfer und Peggauer Zementwerke et sementverk med stor produksjon. Det er også flere banker i Kärnten. Hirsch i Klagenfurt lager armbånd og armbåndsur. Kärnten har tidligere hatt stor gruvedriftsindustri, især kull og stål, men fra slutten av 1800-tallet og fremover har det blitt stadig mer redusert. Det utvinnes fortsatt noe antimon og talk.^[104]

Jordbruk

Kärnten har stor aktivitet i skog og jordbruk. Kärnten har omtrent 10 000 ansatte innen skogbruk, enten hugging eller foredling.^[105] Kärntens totale skog utgjør 14,3 % av Østerrikes skog, mens de har 15 % av den lønnsomme skogen i Østerrike. Bare Niederösterreich og Steiermark har mer skog.^[106] I 2009 produserte 34 662 kyr 208 348 tonn melk i Kärnten. I sammenheng med resten av Østerrike er Kärnten blant de minstproduserende delstatene, foran Burgenland og Vorarlberg, men godt bak de andre delstatene. Imidlertid har deres ysterier og meierier økt fra ett til to i 2010.^[107] Dessuten er meieriproduksjonen økt over de siste 50 år.^[108] Innen jordbruk lages også store mengder grønn mais, som brukes som silofôr til dyr. I tillegg er det dyrking av rug, bygg, hvete, mais, poteter og noe frukt i Wöhrterseebassenget.^[109]

Turisme

Kärnten lever imidlertid i stor grad også av turisme. Delstaten er godt bak Tirol og Salzburg, men er ellers på tredjeplass blant delstatene i turisme per 2012.^[110] Sommeren er den mest aktive turistsesongen i Kärnten. Særlig er beliggenheten rundt sjøene, da særlig de fire store sjøene Wörthersee, Millstätter See, Ossiacher See og Weißensee, populære. Wörthersee har Europas lengste badestrand og holder temperaturer over 25 grader.^[111]

De fleste turistene er tyske (41 % i 2008), østerrikske (37 %) og nederlandske (9 %). Omtrent 20 % av de som overnattet i 2008 brukte en av de 128 campingplassene. Turisttettheten er størst i de små landsbyene vest for Klagenfurt, blant annet Maria Wörth.^[112] Kärnten har mange godt merkede turstier, især rundt grensen til Italia. Siden 1981 har den bittelille byen Refnitz ved Wörtersee vært vertskap for et stort bilshow arrangert av Audi og Volkswagen.^[113] Ved Faak har Harley Davidson-entusiaster et fast arrangement, European Bike Week.^[114]

Kärnten er tynt befolket. Klagenfurt og Villach er de markant største byene, og deretter er det få byer med over 25 000 innbyggere (per 2011). Transport går særlig mellom de tettest befolkede byene, med Klagenfurt og Villach som viktige knutepunkt. Befolkningen har en skilsmisserate, arbeidsledighetsrate og kriminalrate noe under gjennomsnittet i Østerrike. Kärnten er også sterkt katolsk, men har også et høyere antall protestanter enn landsgjennomsnittet.

Byer og urbanisering

Kärnten er med i overkant av 59 mennesker per kvadratmeter den nest tynnest befolkede delstaten i Østerrike etter Tirol. Klagenfurt er delstatshovedstad og den største byen i området med ca. 95 000 innbyggere. I tillegg til Klagenfurt er også Villach en relativt stor by med omtrent 60 000 innbyggere. De to byene har mye kommersiell kontakt. Den tredje største byen er Wolfsberg med 25 000 innbyggere. Det finnes også flere andre byer, som Völkermarkt, Friesach, Feldkirchen, Hermagor-Pressegger See, Maria Saal, Sankt Veit an der Glan, Spittal an der Drau, Gmünd og Neuhaus.

Bare åtte byer har over 10 000 innbyggere, og disse hadde i 2013 tilsammen 243 721 av Kärntens 555 473 innbyggere.^[115] Byenes folketall øker forsiktig eller avtar i noen grad i Kärnten, så man kan ikke snakke om noen større urbaniseringstrend.^[115] Opererer man med byområde, blir imidlertid urbaniseringen større; Klagenfurt har da 150 742 innbyggere (42 232 i yttersonen), mens Villach har 98 649 innbyggere (39 903 i yttersonen), Wolfsberg 38 862 (11 173) og Spittal an der Drau 36 065 innbyggere (14 318).^[116] Med denne forståelsen av byområder, har Kärnten en urbaniseringsprosent som er omtrent på linje med resten av Østerrike, som var på 67,67 % av befolkningen i 2011.^[117]

Samferdsel

Seks av de åtte byene med innbyggertall (per 2011) over 10 000 er bundet sammen av europavei E66, de to andre er Sankt Veit an der Glan og Feldkirchen in Kärnten. Sankt Veit er knyttet til E66 gjennom en annen motorvei, Klagenfurter Schnellstrasse, som går direkte til Klagenfurt.

Kärnten har en egen flyplass ved Klagenfurt, Flughafen Klagenfurt. Dette er en liten flyplass som i hovedsak har trafikk til og fra Berlin, Köln og Wien, men unntaksvis også andre steder. I tillegg er det jernbane i Kärnten, særlig gjennom Klagenfurt Hauptbahnhof i Klagenfurt.^[118]

Media

Radiosendinger begynte i Østerrike i 1924, og i 1927 kom et eget radiotårn i Klagenfurt. Etter andre verdenskrig ble Kärnten, som del av britisk okkupasjonssone, del av britenes radiosendinger i alpene. På 1950-tallet ble radiosendingene markant forbedret og flere radiotårn kom.^[119] Østerrike avviklet radiomonopolet i 1994, men først i 2004 ble private radiokanaler allment godkjent. Den siste tiden hadde imidlertid mange i Kärnten hørt på italiensk nærradio eller østerriksk nærradio som sendte fra Italia.^[119] ORF har en egen avdeling for Kärnten, og det finnes også en privatkanal, KT1, som fokuserer på Kärnten.^[120]

Den første avisen var Wöchentliche Intelligenzblatt, som etter kort tid skiftet navn til Klagenfurter Zeitung.^[121] Denne avisen opphørte i 1951, med et opphold under Anschluss. Av nåværende aviser er Kleine Zeitung den dominerende avisen. Avisen er opprinnelig fra Steiermark, men har lokalvarianter for både Kärnten og Øst-Tirol. Den hadde konkurranse av Kärntner Tageszeitung, men den ble innstilt 28. februar 2014.^[122] Meinbezirk har en Kärnten-del.^[123] Kronen Zeitung har en lokalavis for Kärnten som heter Kärntner Krone^[124] Det finnes også en slovenskspråklig avis, Novice.^[125]

Det finnes flere forlag i Kärnten, som Wieser Verlag og kunst- og kulturforlaget Ritter Verlag. Det er flere to- eller flerkulturelle forlag, som forlaget til Hermagoras Verein og Drava Verlag, som trykker både på tysk og slovensk, og Kitab Verlag, som fokuserer på både tysk-slovenske bøker og på Midtøsten.

Familiemønstre

I 2012 var det 998 ekteskapsbrudd.^[126] Skilsmisseraten ligger på 39,5 %, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 42,5 %.^[24] Prosenttallet er representativt for de siste 16 årene; i 1996 passerte prosenten skilsmisser 35 %, og har med unntak av de to påfølgende årene holdt seg over med toppåret i 2008, da 43,61 % skilte seg.^[127]

Etter at Østerrike godkjente partnerskap i 2010, har 71 partnerskap blitt inngått i Kärnten per mai 2014. På landsbasis er tallet 1892.^[128] Dette betyr at Kärnten har 3,75 % av alle inngåtte partnerskap; sett i forhold til at de har 6,5 % av Østerrikes befolkning.

Arbeidsledighet og kriminalitet

Kärnten hadde en arbeidsledighet i tredje kvartal 2013 på 4,5 %.^[130][131]I hele Østerrike var andelen arbeidsledige i tredje kvartal 2013 på 4,8 %, altså litt høyere.^[132]

Innen kriminalitet var antall anmeldte saker gått ned med 5,1 % fra første halvår 2012 (13 581 saker) til første halvår 2013 (12 887 saker) i Kärnten. Fra første halvår 2004 (14 573) hadde antall anmeldte saker gått ned med 11,57 %. På landsbasis hadde antall rapporterte saker i 2013 (265 533) gått opp 0,3 % fra 2012, men ned 15,58 % fra 2004^[133]Kärnten har dermed en anmeldelsesrate på 23,2 per 1 000 innbyggere. Østerrike som helhet har en anmeldelsesrate på 26,63.

Religion

Kärnten er, som resten av Østerrike, katolsk. Tall fra 2001 (se tabell) viser at andelen katolikker og protestanter er høyere enn i Østerrike for øvrig.^[129] Josef og Hemma von Gurk er Kärntens skytshelgener.^[134][135] Kärnten tilhører Gurk bispedømme, men hovedsetet ble flyttet i 1787 til Klagenfurt.^[136]

Kärntens høye andel av protestanter er den nest høyeste i Østerrike, etter Burgenland.^[129] Dette skyldtes delvis at reformasjonen spredte seg raskt både blant adelen og blant tredjestanden, blant annet gjennom tyske gruvearbeidere og håndverkere. Motreformasjonen var delvis overfladisk i Klagenfurt og Villach.^[137]

Til gjengjeld er antall muslimer, ortodokse og folk uten bekjennelse markant lavere. Kärnten har den laveste andel jøder i prosent av landets delstater; antall jøder i Kärnten vært lavt de siste 200 årene.^[138] Delstaten har en høyere prosentandel muslimer enn Burgenland og Steiermark.^[129] Muslimene kommer i hovedsak fra Bosnia-Hercegovina.

Utdannelse og forskning

Alpen-Adria-Universität Klagenfurt, universitetet i Klagenfurt, har fire fakulteter: Humaniora og samfunnsvitenskap, ledelse og økonomi, interdisiplinære studier og tekniske studier. Universitetet ble dannet i 1970.^[139][140] Kärnten har også en faghøyskole, dannet i 1995, som finnes i Feldkirchen, Spittal an der Drau, Klagenfurt og Villach.^[141]

Det vitenskapelige tidsskriftet Carinthia er utgitt siden 1811.^[142] Det er det tredje eldste tyskspråklige tidsskriftet, og det eldste nålevende i Østerrike.^[143] Bladet har separate serier for humaniora og naturvitenskap.

Innenfor forskning har man blant annet Carinthian Tech Research, som fokuserer på industriorientert forskning.^[144]Firmaet Micronas forsker på hardwareløsninger.^[145]

I Klagenfurt finnes det en egen slovenskspråklig videregående skole.^[146]

Kärntens flagg og våpenskjold skiller seg noe ut fra tilsvarende delstaters. De har også en delstatshymne. Innen sport har vinteridretten satt sitt preg på landskapet, med greiner som hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping og alpint. Det er særlig innen disse idrettene, med skihopping og alpint spesielt, som de mest kjente idrettsstjernene fra Kärnten har markert seg. Kärnten har to topplag i ishockey, og ett i fotball.

Kärnten har en rekke museer, både kunstneriske, historisk-arkeologiske og spesialiserte, i tillegg til flere gallerier. De har hatt kunstnere fra både renessansen og nyere tid. Innen musikk har de markert seg i mindre grad, men de har flere festivaler og konserthus. Det er også flere teatre i Kärnten. Kärnten har flere kjente forfattere.

Det finnes også en rekke arrangementer og festivaler som foregår i delstaten rundt året.

Flagg, våpen og hymne

Kärntens flagg består av et horisontalt tredelt flagg i synkende rekkefølge med gult, rødt og hvitt. Statsflagget inneholder også våpenskjoldet til Kärnten.^[147] Dette er det eneste østerrikske delstatsflagget som har tre farger, og det eneste som er tredelt, for den saks skyld er flagget det eneste som ikke er todelt. Formatet er 2:3, det vil si at høyden er to tredjedeler av lengden.^[148] Fargene er hentet fra Kärntens våpenskjold. Flagget er fra 1946, og er dermed det tredje eldste delstatsflagget etter Salzburg og Tirol. Det ble imidlertid også brukt så tidlig som 1800-tallet.^[149]

Våpenskjoldet er U-formet og delt vertikalt på midten. Den høyre del består av et sølvbånd på rød bakgrunn, noe som gir effekten at det ser ut som det østerrikske nasjonalflagget. Det venstre er i gull med tre sorte gående løver med røde klør under hverandre. Der de to øverste løvene er rette, følger den nederste kurven på våpenskjoldet, og har dermed en stigende holdning. Våpenskjoldet stammer fra 1200-tallet.^[150] Over våpenskjoldet er det en hornet hjelm med rød og gul hjelmklede. Hjelmtegnet er en krone og to store horn som stiger godt opp over tronen, og de har fem vannrette festeanordninger under hverandre, hver med tre hjerter. Til høyre (altså over sølvbåndet) er hjertene røde, mens over de tre sorte løvene er hjertene sorte. Kärnten er den eneste tyske delstaten med hjelm på våpenskjoldet, men Steiermark og Salzburg har begge en krone, og Niederösterreich har en borg.

Den slovenske minoriteten har et eget våpenskjold bestående av toppen av en romersk-jonisk kanellert søyle på toppen av en blå avrunding med rød bakgrunn, en stilisert versjon av kroningsstenen i slovensk Karantania.^[151]

Kärnten har også en delstatshymne, «Kärntner Heimatlied». Sangen er komponert av Josef Rainer von Harbach. De første tre versene er diktet av Johann Thaurer von Gallenstein, det fjerde av Agnes Millonig.^[152] Gallenstein skrev sitt bidrag i 1822, mens Millonig skrev sitt i 1928 eller 1930.^[153][154]

Sport

Kärntens store temperaturforskjeller, gjør området godt tilrettelagt for mange idretter, både sommerstid og vinterstid. Innen lagidrett har Kärnten beskjedne resultater å vise til utover ishockey, mens de har hatt idrettsutøvere i verdensklasse, i hovedsak vinteridrett, innen enkeltutøvere.

Vinteridrett

Kärnten har mange utøvere og flere aktiviteter innen vinteridrett. Klagenfurt søkte om å arrangere Vinter-OL 2006 i samarbeid med Slovenia og tilgrensende områder i Italia. Arrangementet la vekt på samarbeid over landegrensene. IOC anså forslaget som spennende, men så for seg en rekke organisatoriske problemer.^[155]

Kärnten har flere kjente skistjerner, blant annet hopperne Thomas Morgenstern, Martin Koch og Heinz Kuttin, skøyteløperen Roland Brunner, skisytteren Daniel Mesotitsch, snøbrettkjøreren Anna Gasser og alpinistene Christian Mayer, Franz Klammer, Rainer Schönfelder og Sabine Egger. Villacher Alpenarena er en arena for nordiske skigrener.

Klagenfurt dominerer stort i ishockey, der EC KAC er Østerrikes mestvinnende hockeylag med god margin. Også EC VSV, fra Villach, er et topplag i østerriksk ishockey. Under 2010/2011-sesongen møttes de to i semifinalen, en semifinale EC KAC gikk seirende ut av.

Det finnes også skøyteforeninger, for eksempel i Klagenfurt, som satser på hurtigløp og kunstløp på skøyter. Det blir også arrangert andre skøyteaktiviteter, som det «Alternative Elfstedentocht» på Weissensee i januar hvert år, der i overkant av 6000 nederlendere kommer ned for å stå på skøyter.^[156]

Sommeridrett

Innen sommeridrett er det særlig roing, fotball, sandvolleyball og noe håndball som praktiseres.

Klagenfurt har arrangert mange internasjonale arrangementer i sandvolleyball, og de ble i 2. november 2012 valgt ut som arrangør av VM i sandvolleyball 2013.^[157] På tross av disse tradisjonene har ikke Kärnten så mange spillere på toppnivå, og hittil har ingen derfra representert Østerrike i OL.

Innen roing har Kärntenmarkert seg, og i 2014-sesongen er «Rose vom Wörthersee» ved Klagenfurt det eneste østerrikske arrangementet i roing.^[158][159] Det finnes flere roklubber i Kärnten.^[160] I motsetning til sandvolleyball, har det kommet flere roere fra Kärnten, inkludert innendørsverdensmesteren i roing 2014.^[161]

Klagenfurt har et topplag i amerikansk fotball («Carinthia Black Lions») og basketball («Kelag Wörthersee Piraten»). I Villach arrangeres der flere sykkelritt. Det arrangeres også Ironman-konkurranser på kontinuerlig basis i Klagenfurt-området.^[162]

Kärnten har ikke utmerket seg sportslig i håndball den seneste tiden. Innen håndball har Kärnten ikke markert seg på kvinnesiden, mens de på herresiden ligger på nivå to, rett under toppen.

Fotball

Det mest meritterte fotballaget per 2014 er Wolfsberger AC. Det rykket opp til Bundesliga i 2012, og i sin første sesong endte de på femteplass.

Tidligere eksisterte det flere versjoner av et fotballag i Klagenfurt. Først het laget SK Austria Klagenfurt fra stiftelsesåret 1920. I 1999 skiftet de navn til FC Kärnten fordi Jörg Haider, som ble manager, ønsket et all-kärntensk lag. Det vant cupen og var høyt oppe i serien på tidlig 2000-tall, men laget rykket ned to divisjoner, og ble i 2009 oppløst. I mellomtiden hadde et rivaliserende lag, SK Austria Kärnten, dukket opp, også de fra Klagenfurt. Dette laget lyktes ikke sportslig, og dessuten gikk det konkurs i 2010.^[163] Parat sto det nye laget SK Austria Klagenfurt, som hadde blitt dannet i 2007, men som begynte å spille først i 2010. De begynte imidlertid i lavere divisjoner, men fikk likevel økonomiske problemer i 2012. Det er blitt antydet at disse konkursene skyldtes uheldig pengebruk av Jörg Haider og deretter tvil om lønnsomheten i fotballag fra området.^[164] Thomas Frigård spilte for FC Kärnten en periode.^[165]

Hjemmebanen til samtlige lag fra Klagenfurt har vært Wörthersee Stadion, tidligere kjent som Hypo Group Arena helt til hovedsponsoren fikk finansielle problemer og trakk seg ut (se Historie). Banen ble åpnet i 2007, og ble beregnet til, og brukt under EM i fotball 2008. Den er hjemmebanen til Austria Klagenfurt, og blir i tillegg brukt fra tid til annen som finalearena i den østerrikske cupen, blant annet den 18. mai 2014, og før det i 2010. Cupfinalen 2010 hadde 28 000 tilskuere, som, delt med cupfinalen i 2005, var med god margin det beste publikumstallet siden 1948.

På kvinnesiden har laget Carinthians Soccer Women kommet i den øverste divisjonen i fotball. De ligger per mai 2014 nest sist. Carinthians har vært assosiert med både Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan, men spiller nå i det lille tettstedet Glanegg.^[166]

Kunstnere, forfattere og musikere

Malerkunsten har stått sterkt i Kärnten. I renessansen var det aktiv maling i Villach, med særlig vekt på sakralmalerier. Tidlig på 1900-tallet oppstå Nötscherkretsen med en gruppe malere som kom fra Nötsch im Gailtal, med blant andre Franz Wiegele. Maleren Wolfgang Hollegha er også kjent i Østerrike. Hans abstrakte stil, påvirket av amerikansk etterkrigskunst, fokuserer på liv og natur.^[167]

Blant de viktigste kulturpersonlighetene er forfatteren Robert Musil, hvis hovedverk «Mannen uten egenskaper» var en viktig del av modernismen innen litteratur. Av andre forfattere kan nevnes Peter Handke, Ingeborg Bachmann, Josef Winkler og Heinrich Harrer («Syv år i Tibet»).

Musikeren Udo Jürgens, fra Klagenfurt, har hatt stor suksess i Østerrike og også noe internasjonal suksess under sine 50 aktive år. Han slo gjennom mest indirekte ved at sangere som Shirley Bassey sang sangene hans, men han vant også Eurovision Song Contest 1966 med Merci, Chérie.^[168] Frem til Eurovision Song Contest 2014 var han også Østerrikes eneste vinner av sangkonkurransen.

Museer og gallerier

Kärnten har flere museer av forskjellig type, flesteparten i Klagenfurt eller Maria Saal. Rudolfinum har en rekke utstillinger av både historiske gjenstander og naturgjenstander. Dette er det største av de seks delene av Landesmuseum Kärnten. To andre deler er to museer fra romersk tid. Det første, Römermuseum Teurnia, er restene etter en romersk byvilla, og holder til ikke langt fra Spittal an der Drau.^[169] Den andre er Archäologischer Park Magdalensberg, nord-nordøst for Maria Saal.^[170] Våpensalen i Landhaus Klagenfurt har renessansearkitektur og barokkmalerier.^[171] Institutt for kärntensk folkloristikk og møbelmuseum ligger også i Maria Saal.^[172] Det sjette medlemmet av Kandesmuseum Kärnten er det botaniske senteret i Klagenfurt.

Det finnes også et friluftsmuseum i Maria Saal med gamle østerrikske hus. Museet ble påtenkt på 1930-tallet, men åpnet først offisielt i 1972 som Østerrikes første friluftsmuseum.^[173] I tillegg kan man se gipsgjenstander fra 1200-tallet ved benediktinerklosteret i Millstatt eller oppleve Museet for folkekultur i Spittal an der Drau. I Klagenfurt er det også et bergverkmuseum. I tillegg er det flere arkeologiske museer i Kärnten.

Blant de mer originale museene er Eboardmuseum, egentlig «Museum für Vintage Keyboards», en samling av keyboard og synthesizere i Klagenfurt. Eboardmuseet ble grunnlagt i 1987, og er 1700 m² stort.^[174] I tillegg finnes et kinomuseum i Klagenfurt. I Villach finnes et soppmuseum og et dukkemuseum. Ved Ferlach ligger et biemuseum.^[175]

Av gallerier finnes det flere. Bymuseet i Klagenfurt har malerier av en rekke kjente malere, som Gustav Klimt, Egon Schiele, Kokoschka, Lyonel Feininger, Man Ray, Jean-Michel Basquiat, Paul Klee, Meret Oppenheim og Max Ernst. Bymuseet i Villach har for det meste lokale malerier, særlig sakralkunst fra Renessansen av Thomas av Villach. Det finnes også et galleri for moderne kunst i Klagenfurt.^[176] Den mest iøynefallende bygningen for moderne kunst er kanskje likevel det moderne museet Museum Liaunig i Neuhaus.

Film, teater og musikk

Film ble vist i Kärnten for første gang den 29. november 1896, og tre år senere kom den første filmen laget delvis i Kärnten. Det dukket raskt opp visninger og kinoer, og lydfilmen kom til Kärnten i 1930.^[177] Det første filmselskapet i Kärnten var Carinthia-Filmkunst (1952-1959), som laget for det meste dokumentarer og var med som medprodusent på to tyske filmer.^[178]

I senere tid har også kärntenske filmskapere bidratt til den østerrikske filmbølgen, blant annet i kortfilmer.^[179] Fjernsynsfilmen «Das Wunder von Kärnten», et tysk-østerriksk samarbeidsprosjekt spilt inn i Kärnten, vant en Emmy i 2013.^[180] Wiener Filmmusikpreis gikk til Florian Leitner fra St. Veit an der Glan.^[181]

Klassisk musikk har en sterk posisjon i Kärnten. Klagenfurt har et konserthus sentralt i byen og et kammerkor. I Ossiach arrangeres det også årlig Caranthischer Sommer, også det med fokus på klassisk musikk.^[182] I Villach er det også en jazzfestival, «Jazz over Villach». I tillegg arrangeres det ofte musikk av varierende sjanger i borgscenen ved Burg Finkenstein.^[183]

Klagenfurts byteaters orkester er et av de ledende orkestre i delstaten, og kalles også Klagenfurt symfoniorkester (KSO).^[184] I tillegg finnes Camerata Carinthia, et kor og orkester som gikk ut av KSO i 2010.^[185] Det finnes også et orkester i Klagenfurt som er en sammenslåing av talenter fra Slovenia, Friuli og Kärnten (SFK).^[186] Villach har et eget kammerorkester.^[187] Det er også et ensemble i Klagenfurt.^[188] Jeunesse, en ideell organisasjon for ungdom og musikk, har en av deling i Klagenfurt.

Innen teater er det særlig byteateret i Klagenfurt som dominerer. Teateret var opprinnelig en ballsal, men måtte rives i 1908, og settes opp igjen i 1910. Det brukes av nasjonalt anerkjente skuespillere. Det er flere andre teatre i både Klagenfurt og Villach. Villach har også et teater med bare åtte sitteplasser, Kremlhoftheater, som er verdens minste profesjonelle teater.^[189]

ARBOS, selskapet for musikk og teater, har en avdeling i Klagenfurt (de andre er i Wien og Salzburg). ARBOS er et selskap som jobber med nye former for musikkteater. Det er også en fast teaterfestival i Friesach.^[190] Det arrangeres også spesielt komedier ved Schloss Porcia i Spittal an der Drau-distriktet, i tillegg til en rekke andre kulturarrangementer, som jazzkjeller og folkekunstmuseum.^[191]

Mat

Kärntens kjøkken er en blanding mellom østerriksk, slovensk og italiensk kjøkken. Blant deres retter er kasnudel, en nudelrett som kan minne om ravioli. Riedling, som er en marmorkake, er svært populær til festlige anledninger. Most, en eplevin, er populær å drikke til.^[192]

Andre festivaler og severdigheter

I tillegg til disse festivalene, finnes det flere andre festivaler av interesse. «Spectaculum» er en middelalderfestival i Friesach.^[193] I Bad Eisenkappel er det i februar en tradisjon at barn lager papirkirker og sender dem ned på elven med lys inni.^[194] I Jauntal har man «Striezelwerfen», der man kaster bakverket Striezel til publikum.^[195] I Villach er det et stort karnevalopptog i februar.^[196]

Rundt påsketider settes det opp et pasjonsspill, altså en oppsetning om Jesu lidelser, i Tresdorf.^[197]

I tillegg til Audi- og Volkswagenfestivalen ved Wörthersee (se turisme), er det også interesse for eldre biler i området, med Porsche-museet i Gmünd og veteranbiltreff blant annet i Hermagor.^[198]

Rundt juletider er det Advents- und Christkindlmärkte i hele Kärnten.^[199]

Burg Sommeregg er en borg som er en kombinert restaurant og historisk museum med torturutstillinger. Det arrangeres også ridderturneringer der.^[200]

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Carinthia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kärnten - Koróška – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (tysk)