Kabylsk

Kabylsk er stedegen til Kabylia som ble administrativt delt av det uavhengige Algerie, derfor befinner det kabylske språket seg i 7 fylker.

Folket fra fylkene Tizi Ouzou (Tizi Wezzu), Béjaïa (Bgayet) og Bouira (Tubiret) er helt kabylsktalende. Det kabylske språket finnes også i en stor del av Bordj Bou Arréridj fylke, Sétif fylke og i områder av Boumerdès og Jijel. I fylkene Boumerdes, Jijel, Sétif, Bordj Bou Arreridj og Bouira, lever det kabylske språket ved siden av arabisk.

Kabylene er den største berbiske gruppen i Algerie, men utgjør likevel ikke et flertall.^[3] Bortimot en tredjedel av algerierne er berbisktalende, hovedsakelig i og i nærheten av hovedstaden Alger. Språket snakkes også av kabyler utenfor Algerie, og det er beregnet at rundt halvparten av alle kabyler bor i utlandet, hovedsakelig i Frankrike.

Offisiell status

Berbiske språk med alle dets algeriske dialekter og varianter er anerkjent siden midten av 2000-årene i den algeriske lovgivningen som et nasjonalt språk, men ikke som et offisielt språk. Arabisk språk er fortsatt det eneste offisielle språket i landet. Fransk er ikke anerkjent i noe juridisk dokument, men har likevel en faktisk posisjon som et offisielt språk ved at det benyttes av hver eneste algerisk offisiell administrasjon eller institusjon på alle nivåer hos myndighetene, tidvis mer utstrakt enn arabisk.

Berbiske språk har en lite gunstig miljø til tross for en offentlig radiokanal (Channel II) som går tilbake til Algeriekrigen, foruten også en offentlig TV-kanal (Channel IV eller Tamazight TV). Ettersom private eiere av TV-kanaler er ulovlig, har kabyler lansert en privat kabylsktalende TV-kanal, Berbère Television, som sender fra franske Montreuil i Seine-Saint-Denis.

I 1994 boikottet kabylsktalende elever og studenter algeriske skoler et år for å kreve at berbisk skulle bli offisielt anerkjent og førte til den symbolske opprettelsen av «Haut Commissariat à l'Amazighité» (HCA) i 1995.^[4] Berbisk ble derpå undervist som et ikke obligatorisk språk i berbisktalende områder. Da undervisningen var valgfri var det få som deltok.

President Abdelaziz Bouteflika har jevnlig uttalt at «amazigh (berbisk språk) vil aldri bli et offisielt språk, og om det skal bli et offisielt språk må det bli underlagt folkeavstemning.»^[5] I 2005 uttalte presidenten at «det er ikke noe land i verden som har to offisielle språk» (sic) og «det vil aldri bli tilfelle med Algerie».^[6] Uansett, etter fire tiår med passiv motstand, opprør, streiker, og sosial mobilisering, inkludert den berbiske våren med opprør og streiker i Kabylia i 1980, og den svarte våren i 2001, har president Bouteflika og hans regjering fått en mildere holdning og anerkjent amazigh (berbisk) som «et nasjonalt språk» uten folkeavstemming.

Vokaler

Kabylsk språket har 4 vokaler (bokstaven «e» er ikke betraktet som en ekte vokal, den er der kun for å gjøre det enklere for en som leser).

• /a/ (som i «mann») [æ]
• /e/ (som i «hvilken») [ə]
• /i/ (som i «ski») [ɪ]
• /u/ (som i «mor») [ʊ]

Konsonanter

Den eldste berberskrift ble skrevet i den lybico-berberske skrift (Tifinagh). Det samme skrift ble funnet i Kabylia og oppdages fortsatt av arkeologer.

I middelalderen ble religiøs litteratur i Kabylia skrevet på arabisk, hovedsakelig som notater. Fullstendig tekster ble ikke skrevet på denne tiden.

Den første franske-kabylske ordboka skrevet av en fransk etnolog på 1700-tallet. Den var skrevet med det latinske alfabetet. Fra 1900 ble kabylsk skrevet med latinsk skrift og «tamacahutt n wuccen» av Brahim Zellal var et eksempel for den trenden.

Mouloud Mammeri kodifierte en ny ortografi for å slippe å bruke de franske aksentene. Den nye skriften ble godkjent av alle berbiske lingvister, og INALCO (Marokko) og HCA (Algerie).

Diakritiske tegn

• Det berbiske latinske alfabetet
• Det latinske alfabetet

NB: Før brukte man «ṛ», «ț», «ʐ», men ikke nå lenger (Kamal naït zerrad, tajerrumt tatrart n teqbaylit).

• «Berberspråkets stilling» av Karin Holter, Språkrådet

• Kabylpedia
• Kabylia Observer
• North of Africa
• Afrique du Nord
• Imyura