Lektorium
Et lektorium (av latin: léctora, leser) er en oppbygging i middelalderens kirker som skiller skip og kor. Lektorium ble brukt til tekstlesing, preken og andre kirkelige handlinger. Det dannet også et tydelig skille mellom prestenes og allmuens område i kirken.
Historie
Lektoriet var opprinnelig en lesepult beregnet til opplesing av Bibelen og det skjedde vanligvis ved den skranken som i oldkristelige basilikaer skilte kor og skip. Senere i middelalderen ble navnet overført til den talerstolen eller det galleriet som ble satt foran koret og som dessuten tjente som scene for sangere. Dette var særlig populært i romansk og gotisk epoke, og lektorier med forseggjort utsmykning ble anbragt på søyler av tre eller sten. Det kunne også være et gitterverk og dører på siden. Lektorium er særlig bevart i tyske og franske storkirker. I Danmark er lektorier kjent fra blant annet Aarhus domkirke der lektoriet ble revet på 1700-tallet.[1]
Lektorium ble utviklet på 1100- og 1200-tallet, og er i Norge mest kjent fra domkirkene i Stavanger og Trondheim, samt fra enkelte sognekirker.[2] Kinn kirke (Flora) har det eneste intakte lektorium i Norge.[3] Lektoriet i Tingvoll kirke ble revet i 1878. I Tingvoll kirke var lektoriet forbundet med ganger og trapper skjult i de tykke murveggene.[4] Rygge kirke og Aurland kirke har trolig hatt lektorier.[5] Torpo stavkirke har spor av lektorium mellom skip og kor, baldakinen over lektoriet er bevart.[6] Uvdal stavkirke fikk på 1200-tallet trolig en gallerioppbygning i korskillet.[7] Trondenes kirke fikk lektorium omkring 1775 og dette ble revet igjen i 1899.[8] Trondenes kirke skal ha fått et lektorium etter en ombygging i 1440.[9] I Bergen ble Mariakirkens lektorium revet på 1500-tallet i tråd med protestantismen idealer for kirkerommet.[10] Ås kirke (revet 1866) og Bamble kirke (ruin fra 1845) hadde trolig lektorier. Gamle Veøy kirke kan også ha hatt lektorium basert inntil modernisering på 1600-tallet.[11]
Referanser
Litteratur
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
