Leonid Kravtsjuk
Leonid Makarovytsj Kravtsjuk (ukrainsk: Леонід Макарович Кравчук; født 10. januar 1934 i Żytyń Wielki i Wołyń vojvodskap i Polen, død 10. mai 2022 i Kyiv i Ukraina[17][18][19]) var en ukrainsk økonom og politiker som var Ukrainas første president etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen. Han var med ved Sovjetunionens oppløsning, opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater, og gikk inn for avtalen som avviklet Ukraina som atomvåpenmakt, og åpnet landet mot Vesten. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994. Han tapte for Leonid Kutsjma (statsminister 1991-1993) ved valget i 1994.[20][21]
| Leonid Kravtsjuk Леонід Макарович Кравчук | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 10. jan. 1934[1][2][3][4] Velykyj Zjytyn | ||
| Død | 10. mai 2022[5] (88 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
| Akademisk grad | Kandidat nauk i økonomi (1970) (studieretning: politisk økonomi) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Kyiv (–1958) Academy of Social Sciences of the Central Committee of CPSU (–1970) | ||
| Ektefelle | Antonina Kravchuk | ||
| Barn | Oleksander Leonidovitsj Kravtsjuk | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1958–1991) Social Democratic Party of Ukraine (united) (1994–2009) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1944–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Ukraina (1991–2022) (avslutningsårsak: død) Polen (1934–1939) | ||
| Gravlagt | Baikowe-gravlunden | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet State Council of the Soviet Union Verkhovna Rada | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer Oktoberrevolusjonsordenen (ukjent)[7] Medal "Na slavu Chernivciv" (ukjent)[7] Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970)[8] Arbeidets røde fanes orden (1973)[8] Arbeidets røde fanes orden (1977)[8] Medaljen til minne om Kyivs 1500-årsjubileum (1982)[8] Arbeidets veteran (1983)[8] Arbeidets røde fanes orden (1986)[8] 5. klasse av Jaroslav den vises orden (1996)[9] 4. klasse av Jaroslav den vises orden (1999)[10] Helt av Ukraina, Statens orden (2001)[11] Det ukrainske ministerråds ærespris (2004) 3. klasse av Jaroslav den vises orden (2004)[12] 2. klasse av Jaroslav den vises orden (2007)[13] Frihetsordenen (2014)[14] Medal of 25 years of Ukrainian independence (2016)[15] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2020)[16] | ||
| Nettsted | leonid-kravchuk | ||
| Ukrainas president | |||
| 5. desember 1991 – 19. juli 1994 | |||
| Forgjenger | - | ||
| Etterfølger | Leonid Kutsjma | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Leonid Makarovytsj Kravtsjuks fødested Żytyń Wielki (ukrainsk: Velykyj Zjytyn) var del av Polen da han ble født; områdets flertallsbefolkning og likeså hans egen slekt var etniske ukrainere. Området ble del av den ukrainske sovjetrepublikk etter at Sovjetunionen invaderte Polen fra øst ved den andre verdenskrigs utbrudd i 1939. Leonids far tjenestegjorde i den polske armé i 1930-årene, og senere arbeidet han og hans hustru for lokale osadniker (polske kolonister). Under verdenskrigen døde faren ved fronten.
Kravtajuk giftet seg i 1957 med matematikklærerinnen Antonina Mykhailivna Misjura.[22][23] USAs førstedame fra 1989 til 1993, Barbara Bush (kona til president George H. W. Bush), beskrev Antonina i sine memoarer: «She was the nicest young woman, a math teacher with absolutely no interest in politics».[23]
Kravtsjuk var utdannet økonom fra Universitetet i Kyiv og foreleste en kort periode i marxistisk økonomisk teori.
Politiker
Kravtsjuk ble medlem av det ukrainske kommunistiske parti i 1958 og steg i gradene i partiet og i dets agitpropdepartement. Under Sovjetunionen var han en apparatsjik som gikk gradene fra propagandasjef (1980) til sjefsideolog (1988). I 1970 ble han valgt inn i sentralkomiteen i Ukrainas kommunistiske parti.
Han ble medlem av dets partibyrå i 1989, og den 23.juli 1990 ble han formann for Den ukrainske SSRs øverste sovjet, og ble med dette republikkens nominelle statsoverhode. Den 24. oktober 1990 ble det ukrainske kommunistparts monopolstilling avskaffet, og med dette ble Kravtsjuk ikke bare republikkens nominelle, men dens reelle, overhode.
Det selvstendige Ukrainas første statsoverhode
Ved folkeavstemning 1. desember 1991 stemte over 90 % for løsrivelse fra Sovjetunionen og Kravtsjuk ble valgt til president. Han signerte den overraskende Minsk-avtalen 8. desember 1991 som medførte oppløsningen av Sovjetunionen.[24][25] Han var det uavhengige Ukrainas første president etter selvstendigheten fra Sovjetunionen. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994.
Kravtsjuk gikk inn for en gradvis overgang til fri markedsøkonomi på grunn av manglende infrastruktur og ekspertise.[27]
Som president i det uavhengige Ukraina satset han på tilnærming til Vest-Europa.[28] I 1990 stemte Ukrainias øverste sovjet med 354 mot 4 stemmer for nasjonal suverenitet. Kravtsjuk var da formann i det øverste sovjet og den ledende politikeren i landet.[27] Under kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 ba Jeltsin om bistand i å hindre kuppmakerne å nå frem til Mikhail Gorbatsjov som befant seg på feriestedet sitt i Foros på Krim. Kravtsjuk fulgte ikke oppfordringen fra Jeltsin.[29]
Blant Kravtsjuks beslutninger kan nevnes undertegnelsen av Lisboaprotokollen den 23. mai 1992[30], der Ukraina oppgav alle sine kjernevåpen som var blitt igjen etter Sovjetunionens sammenbrudd. I Ukraina (og i Belarus) var det noe motstand mot å oppgi atomvåpnene, med den 5. desember 1994 hadde alle de land som hadde undertegnet Lisboaprotokollen utvekslet ratifikasjonsinstrumentene, og overenskomsten ble rettskraftig.
Ikke gjenvalgt
Ved presidentvalget i 1994 fikk Kutsjma 52 % av stemmene og Kravtsjuk 47 %. Kutsjma hadde særlig oppslutning øst i landet og på Krimhalvøya (områder med russisktalende), mens Kravtsjuk særlig hadde oppslutning i vestlige deler og i Kyiv (områder med overveiende ukrainsk talende).[31] Kutsjma ble regnet som mer russiskvennlig.[32]
Fra 1994 til 2006 var han folkevalgt til Det ukrainske parlament. Han falt ut fordi hans parti i løpet av årene opplevde flere avspaltninger og hadde tapt velgeroppslutning i den grad at det ikke klarte å komme seg over treprosents-sperregrensen. I 2009 trådte han ut av partiet da det bestemte seg for å ta del sammen med kommunistpartiet i venstrealliansen Blokken av venstre- og sentervenstre-krefter og for å støtte den kommunistiske partiformann Petro Symonenko som presidentkandidat.[33]
Kravtsjuk sa i desember 2013 under Euromajdan-urolighetene: «Russerhe har i 350 år betraktet oss som deres godsbesittelse».[34] Under Krimkrisen i 2014 sa han at Russland ville møte på motstand dersom landet valgte aggresjonens vei: «Jeg er åtti år gammel, men jeg akter å forsvare mitt land».[35]
Den 22. juni 2014 oppfordret de tre tidligere ukrainske presidenter Leonid Kutsjma, Viktor Jusjtsjenko og Leonid Kravtsjuk i fellesskap den russiske president Vladimir Putin til å innstille aggresjonen mot Ukraina, og talte om forventede deeskalerende skritt. De oppfordret «Russlands leiesoldater» til å vende tilbake til sine hjem.[36][37]
Leonid Kravtsjuk døde i en alder av 88 år etter lengre tids sykdom.[19][38]
Belarusernes første postsovjetiske statsoverhode Stanislav Sjusjkevitsj døde seks dager før Kravtsjuk i mai 2022 mens krigen i Ukraina pågikk.[39]
Referanser
Eksterne lenker
- Bibel.no Intervju med Leonid Kravtsjuk i Nytt om Bibelen (nr. 4/2009)