Malariavaksine

En malariavaksine er en vaksine som skal forebygge malaria.

Malariainfiserte mygg som skulle benyttes i infeksjonsforskning, 2021.
Malariaparasittens livssyklus
Malariamygg

Den første utrullinga av en malariavaksine starta 22. januar 2024 i Kamerun.[1][2] Den utrullede vaksinen tilbys gratis til spedbarn under seks måneder,[1] og skal ifølge amerikanske forskere være effektiv i 36 % av malariatilfeller.[3] Denne utrullinga kommer etter forsøksprogrammer siden 2019 i Kenya, Malawi og Ghana, der dødelighet av barn i gyldig alder ble redusert med 13 %.[2][4]

Beskrivelse

Den eneste godkjente vaksine pr. 2021 er RTS,S, kjent som Mosquirix.[5] Den er en rekombinant proteinbasert vaksine. Den krever fire injeksjoner.[5]

De første vaksineringsforsøk mot malaria fant sted i 1948, med inaktiverte merozoitter fra plasmodium falciparum.[6] Man hadde imidlertid ingen pålitelig metode for å telle plasmodiene, og bivirkningene fra adjuvantene var markante. Fra 1967 ble det utprøvde røntgenbestålte sporozoitter fra P. berghei.[7][8] Hemmende var særlig utforrdringen om å utvinne tilstyrekkelige mengder av sporozoitter. Fra 1990-tallet kom man inn på de spor som tidlig i 2020-årene viser seg mer lovende.

I tillegg til TTS,S, som er i ferd med å bli tatt i regulær bruk (2021), pågår det forskning på flere andre vaksinekandidater. Den mest lovende av dem som er kommet inn i utprøvingsstadiet er R21/Matrix-M, med en effektivitet på 77% i tidlige utprøvinger, og vesentlig høyere antistoffnivåer enn RTS,S-vaksinen.[9] Denne vaksinekandidaten var den første som syntes å ha nådd World Health Organizations (WHO) mål om at malariavaksiner burde ha i det minste 75% effektivitet.[9][10] Dersom den vaksinen skulle bli godkjent, kan over 200 millioner doser produseres årlig av Serum Institute of India.[9]

Andre malariavaksiner under utvikling er PfSPZ-vaksinen[11][12], en saRNA-vaksine[13], SPf66[14] og andre.

Det skjelnes mellom fire malariabærende arter som er farlige for mennesker. De overføres alle ved stikk av malariamyggen. En femte er lite farlig - slik at man sier at den kan gi benign malaria. Teoretisk måtte man utvikle egne vaksiner for hver av de fire farlige artene. Men ettersom plasmodium falciparum forårsaker 80% av all sykdomstilfeller og 90% av alle dødsfall i verden, konsenterer forskningen seg om denne arten.[15] Arten Plasmodium vivax er langt vanligere, og utløser malaria tertiana, men er altså mindre farlig for mennesker. De øvrige er P. ovale (særlig i Afrika, også i Sørøstasia), P. malariae (svært utbredt, nærmest ufarlig) og P. knowlesi (Sørøstasia).

Plasmodium-artene frembyr i løpet av sin livssyklus forskjellige innsatspunkter for vaksinene. De såkalte preerytrocyttære vaksinestoffer, som griper inn i parasittenes livssyklus innen de inntar de røde blodcellene, er kommet lengst i utviklingen.[16]

Litteratur

Referanser