Malariavaksine
En malariavaksine er en vaksine som skal forebygge malaria.
Den første utrullinga av en malariavaksine starta 22. januar 2024 i Kamerun.[1][2] Den utrullede vaksinen tilbys gratis til spedbarn under seks måneder,[1] og skal ifølge amerikanske forskere være effektiv i 36 % av malariatilfeller.[3] Denne utrullinga kommer etter forsøksprogrammer siden 2019 i Kenya, Malawi og Ghana, der dødelighet av barn i gyldig alder ble redusert med 13 %.[2][4]
Beskrivelse
Den eneste godkjente vaksine pr. 2021 er RTS,S, kjent som Mosquirix.[5] Den er en rekombinant proteinbasert vaksine. Den krever fire injeksjoner.[5]
De første vaksineringsforsøk mot malaria fant sted i 1948, med inaktiverte merozoitter fra plasmodium falciparum.[6] Man hadde imidlertid ingen pålitelig metode for å telle plasmodiene, og bivirkningene fra adjuvantene var markante. Fra 1967 ble det utprøvde røntgenbestålte sporozoitter fra P. berghei.[7][8] Hemmende var særlig utforrdringen om å utvinne tilstyrekkelige mengder av sporozoitter. Fra 1990-tallet kom man inn på de spor som tidlig i 2020-årene viser seg mer lovende.
I tillegg til TTS,S, som er i ferd med å bli tatt i regulær bruk (2021), pågår det forskning på flere andre vaksinekandidater. Den mest lovende av dem som er kommet inn i utprøvingsstadiet er R21/Matrix-M, med en effektivitet på 77% i tidlige utprøvinger, og vesentlig høyere antistoffnivåer enn RTS,S-vaksinen.[9] Denne vaksinekandidaten var den første som syntes å ha nådd World Health Organizations (WHO) mål om at malariavaksiner burde ha i det minste 75% effektivitet.[9][10] Dersom den vaksinen skulle bli godkjent, kan over 200 millioner doser produseres årlig av Serum Institute of India.[9]
Andre malariavaksiner under utvikling er PfSPZ-vaksinen[11][12], en saRNA-vaksine[13], SPf66[14] og andre.
Det skjelnes mellom fire malariabærende arter som er farlige for mennesker. De overføres alle ved stikk av malariamyggen. En femte er lite farlig - slik at man sier at den kan gi benign malaria. Teoretisk måtte man utvikle egne vaksiner for hver av de fire farlige artene. Men ettersom plasmodium falciparum forårsaker 80% av all sykdomstilfeller og 90% av alle dødsfall i verden, konsenterer forskningen seg om denne arten.[15] Arten Plasmodium vivax er langt vanligere, og utløser malaria tertiana, men er altså mindre farlig for mennesker. De øvrige er P. ovale (særlig i Afrika, også i Sørøstasia), P. malariae (svært utbredt, nærmest ufarlig) og P. knowlesi (Sørøstasia).
Plasmodium-artene frembyr i løpet av sin livssyklus forskjellige innsatspunkter for vaksinene. De såkalte preerytrocyttære vaksinestoffer, som griper inn i parasittenes livssyklus innen de inntar de røde blodcellene, er kommet lengst i utviklingen.[16]
Litteratur
- New Generation Vaccines. New York, N.Y: Marcel Dekker. 2004. ISBN 978-0-8247-4071-9.
- «Malaria: a complex disease that may require a complex vaccine.». New Generation Vaccines (3rd utg.). CRC Press. Januar 2004. s. 1763–1790. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Overview of Vaccine Strategies for Malaria». ibid (3rd utg.). CRC Press. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Malaria Transmission-Blocking Vaccines». New Generation Vaccines (3rd utg.). CRC Press. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Adjuvanted RTS, S and other protein-based pre-erythrocytic stage malaria vaccines.». New generation vaccines (3rd utg.). CRC Press. 2004. s. 851–60. ISBN 978-0-429-15186-6.
- «Plasmodium falciparum Asexual Blood Stage Vaccine Candidates: Current Status.». New Generation Vaccines (3rd utg.). CRC Press. ISBN 978-0-429-15186-6.
- The Jordan Report
- «Case studies: Potential malaria vaccine» (pressemelding). GlaxoSmithKline. 21. august 2009. Arkivert fra originalen 27. juli 2009. Besøkt 11. oktober 2021.
- «World's largest malaria vaccine trial now underway in seven African countries» (pressemelding). GlaxoSmithKline. 3. november 2009. Arkivert fra originalen 10. november 2009. Besøkt 11. oktober 2021.
- «Safety and immunogenicity of RTS,S/AS02D malaria vaccine in infants» (PDF). The New England Journal of Medicine. 359 (24): 2533–44. Desember 2008. PMID 19064623. doi:10.1056/NEJMoa0807773.
- «Safety of the RTS,S/AS02D candidate malaria vaccine in infants living in a highly endemic area of Mozambique: a double blind randomised controlled phase I/IIb trial». Lancet. 370 (9598): 1543–51. November 2007. PMID 17949807. doi:10.1016/S0140-6736(07)61542-6.
- «Efficacy of RTS,S/AS01E vaccine against malaria in children 5 to 17 months of age». The New England Journal of Medicine. 359 (24): 2521–32. Desember 2008. PMC 2655100
. PMID 19064627. doi:10.1056/NEJMoa0807381. - Roitt's essential immunology. Oxford: Blackwell Science. 2001. ISBN 978-0-632-05902-7.
- «DNA vaccines: immunology, application, and optimization*». Annual Review of Immunology. 18: 927–74. 2000. PMID 10837079. doi:10.1146/annurev.immunol.18.1.927.
- «A review of malaria vaccine clinical projects based on the WHO rainbow table». Malaria Journal. 11: 11. Januar 2012. PMC 3286401 . PMID 22230255. doi:10.1186/1475-2875-11-11.
- «Malaria: new vaccines for old?». Cell. 124 (4): 689–93. Februar 2006. PMID 16497579. doi:10.1016/j.cell.2006.02.011.
