Marambio (forskningsstasjon)

Argentinas økende nærvær i Antarktis fra 1940 skapte et behov for en helårsåpen flystripe som kunne ta ned fly på landingshjul. Flygningen til Vice-Commodore Mario Luis Olezza til Sørpolen, den nylig åpnede amerikanske basen McMurdo Station og de hyppige operasjonene med utgangspunkt i Matienzo-basen tydeliggjorde behovet for å sikre bedre transportløsninger i sektoren.^[4]

Det argentinske luftforsvaret satte i gang med å finne en egnet lokasjon for en flyplass. Den 25. november 1968 landet to helikoptre fra isbryteren ARA «General San Martín» på Seymourøya som et ledd i undersøkelsene. Deres positive rapport var avgjørende: øya hadde ikke store hindringer som kunne skape problemer for flymanøvrering, og dens lange platå var så godt som isfritt.^[4]

Den 30. august 1969 inntok en gruppe fra luftforsvaret ledet av Olezza øya. Med seg hadde de med seg nødvendig utstyr for å bygge den prosjekterte landingsstripa. Arbeidet varte i tre måneder og kulminerte med at en de Havilland Canada DHC-2 Beaver, med konvensjonelle landingshjul, tok av fra Matienzo-basen og landet på den nye flyplassen, kontinentets første rullebane^[5]. Ved utgangen av oktober hadde flystripa en lengde på 800 meter.

Basen ble etablert 29. oktober 1969. Den dagen fløy et av det argentinske flyvåpenets Fokker F-27 Friendship fra Río Gallegos direkte til Marambio. Ombord var både sivile og militære myndigheter.^[2] Det var det første flyet som tok av fra et annet kontinent og landet i Antarktis med konvensjonelt understell.^[4]

Innen april 1970 hadde rullebanen blitt utvidet til 1200 meters lengde og 40 meters bredde.^[5] Den 11. april 1970 landet en C-130 Hercules fra det argentinske luftforsvaret på Marambio for første gang, og innledet med det en lang og uavbrutt operasjon med å forsyne de argentinske stasjonene i Antarktis med flytransport fra det argentinske fastlandet.^[6]. Det argentinske presidentflyet «Patagonia» (Fokker F-28) var det første jetflyet som landet i Antarktis da det satte ned hjulene på Marambio 28. juli 1973.^[5]

Per 2014 er det 27 bygninger med total grunnflate over 4 278 kvadratmeter ved basen.^[5] Den kan innkvartere en permanent stab på 45 personer og en stor vitenskapelig bemanning, tilsammen om lag 200 personer.^[4] I gjennomsnitt oppholder seg 55 personer ved stasjonen om vinteren og 150 om sommeren.^[1]

Ved stasjonen finnes det blant annet en nødbolig med 28 sengeplasser, flyterminal, bibliotek, postkontor, kapell og laboratorier i tillegg til vanlige fasiliteter som messe, forlegningsbygg og verksteder. De fleste bygningene er forbundet med opphøyede gangbroer for å unngå problemer med nedsnøing.^[4]

Marambio
Marambios rullebane sett fra lufta
IATA: MBO – ICAO: SAWB
Basisdata
Flyplasstype		Rullebane
Betjener		Base Marambio
Beliggenhet		Antarktis
Åpnet		1969
Rullebane(r)
Retning	Lengde		Banedekke
	m	ft
05/23	1 260	4 134	Planert[7]
Marambio 64°14′30″S 56°37′24″V
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Det er over 100 interkontinentale flygninger til Marambio årlig.^[5] Forsyninger ankommer basen gjennom hele året for videreforsendelse til andre argentinske baser i det argentinske kravområdet i Antarktis (unntatt Belgrano II).

Kontrolltårnet er 12 meter høyt. En hangar huser en de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter tilhørende det argentinske luftforsvaret som gjennomfører rutineoppdrag fra basen sammen med to Bell 212 helikoptre.^[2]

Ulike enheter planlegger og gjennomfører vitenskapelige forskningsaktiviteter innen en rekke fagfelt ved Marambio, vanligvis i løpet av sommermånedene:

• Geovitenskapelige aktiviteter som paleontologi, stratigrafi, sedimentologi, petrografi, kryologi,^[4] glasiologi^[8][9] og geodesi^[10][11].
• Atmosfæriske undersøkelser omfatter kosmisk stråling og ionosfæriske observasjoner,^[12] og stratosfærisk ozon-måling.^[13]
• Geofysiske analyser av sammensetning, struktur, og mobilitet av den antarktiske litosfæren med seismiske, magnetiske, magnetotelluriske og gravimetriske undersøkelser.^[4]
• Glasiologiske undersøker i utvalgte isbreer på James Ross Island og Vega Island for å fastslå endringer i løpet av siste tiår. Endringer i Larsen isbrem undersøkes, og det fremskaffes viktig informasjon om utbredelsen av isfjell langs skipsrutene som opererer i Antarktis.^[4]
• Påvirkning av menneskelig aktivitet på det terrestriske økosystemet i området rundt Marambio. Programmet utarbeider retningslinjer for miljøforvaltning og -monitorering.^[4]

I tillegg benyttes basen av en rekke utenlandske forskningsmiljøer.

Gjennomsnittstemperaturen ved stasjonen er -1,5 °C om sommeren og -15 °C om vinteren. Den høyeste registrerte temperaturen er 17,4 °C som ble målt 23. mars 2015.^[14]

• (en) Marambio Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Fuerza Aerea Argentina – Base Marambio
• Fundaciòn Marambio
• Dirección Nacional del Antártico