Melodi Grand Prix 1962

I motsetning til de to foregående årene droppet NRK en åpen konkurranse i 1962. I stedet var det kun NOPA-medlemmer som fikk sende inn bidrag. NRK mottok 121 bidrag, en kraftig nedgang fra de to første årene. I tillegg kom det inn 29 melodier skrevet av ikke-medlemmer, men disse ble ikke vurdert av juryen og i stedet returnert. Juryen besto av Alf Blyverket, Otto Nielsen og Willy Andresen. Juryen plukket ut fem melodier til den norske finalen.^[1]

Sendingen gikk av stabelen 18. februar, for første gang på en søndag. Finalen ble holdt i NRKs Store Studio på Marienlyst med Odd Grythe som programleder, og som året før ble de fem sangene framført to ganger: Først én gang med Jørg Petter Røeds kvartett, deretter med en ny artist akkompagnert av Kringkastingsorkestret under ledelse av Øivind Bergh.

Under sendingen var programleder Odd Grythe, orkestermusikerne og jurymedlemmene iført fargerike, norske skigensere. Dekoren i studio var også av norsk vintermiljø – for å «skape en norsk ramme om hele arrangementet».^[2] Numrene ble også akkompagnert av dansere, og en hundevalp var blant rekvisittene under framføringene.^[3][4]

Den internasjonalt kjente jazzvokalisten Laila Dalseth framførte vinnersangen «Kom sol, kom regn» med stort orkester i finalen, men NRK valgte til slutt Inger Jacobsen til å framføre bidraget i den internasjonale finalen i Luxembourg.

Juryen besto av ti personer som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. Jurymedlemmene fikk ikke se framføringene, bare høre dem. Fem av medlemmene var oslojournalistene Rolf E. Schade, Yngvar Holm, Espen Eriksen, Karl Emil Hagelund og Syver «Septim» Reff. Journalistenes koner var de fem siste medlemmene i juryen, for å «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som Aftenposten bemerket.^[5]

Deltaljene i avstemningen er ikke kjent, men poengene til dommer A tilhører Aftenpostens Syver «Septim» Reff.^[6] Poengene fra jurymedlemmene ble vist som grader på en gradestokk, i tråd med vintertemaet på sendingen.^[7]

Kritikk i hele Skandinavia

I etterkant av finalen fikk NRK mye kritikk for utvelgelsen av bidragene dette året, og bare to av bidragene ble spilt inn på plate – vinneren og andreplassen. Bedre ble det ikke da et av de avslåtte bidragene, «Æille så nær som a Ingebjørg» av Bjarne Amdahl og Alf Prøysen, ble en av de største slagerne dette året.^[8]

Kun 121 bidrag kom inn i konkurransen, og bidragsyterne måtte være medlemmer av NOPA, en underorganisasjon av TONO. Aftenposten spurte programleder Odd Grythe om løsningen var noen god idé: «Vel, det kan kanskje diskuteres, men gjort er gjort og da skal det gjennomføres til punkt og prikke.» svarte Grythe.^[9] Det ble også første og eneste gang NRK valgte en slik løsning.

Mens selve sendingen fikk ros av seere og presse, var få imponerte over nivået på finalelåtene. Adresseavisen satte an tonen og skrev: «når 'Kom sol, kom regn' kunne bli den norske vinnermelodien, så må det vel bare skyldes at den ikke hadde særlig sterke konkurrenter i dette musikalske NM». Avisen konkluderte videre med at vinnerlåten «neppe levner Norge store sjanser i Luxembourg».^[10] Bergens Tidende kommenterte at det så varmt ut med de norske skigenserne for orkester og dirigent, men la syrlig til: «etter hvert som de fem norske ekspertfinalemelodiene skred fram, frøs vel både dirigent og musikere så pass mye på ryggen at det kunne være godt med litt norsk ull». Avisen konkluderte med at det beste hadde vært om Norge «av nasjonale anstendighetsgrunner lot være å delta i dette systematiske Grand Prix-tøvet».^[11] Dagbladets anmelder var ikke nådigere og kalte den norske finalen for en «gyselig affære» og la til at «så mye sirup skal det krefter til å fordøye».^[12]

I begynnelsen av 1960-årene ble de nordiske finalene kringkastet til hele Norden gjennom Nordvisjonen. Derfor ble de norske finalene også vurdert av dansk og svensk presse – og motsatt. Svenske aviser kritiserte nivået på de norske låtene og mente sangene var så dårlige at «man risikerte å sovne mellom tonene».^[13] Dansk presse mente Norge burde sende hunden til Luxembourg i stedet for vinnerlåten «Kom sol, kom regn». Hunden de siktet til, var hundevalpen Laila Dalseth hadde med på scenen under framføringen av vinnerlåten.^[3]

Bråk om skigensere

Finalen ble holdt samme dag som VM på ski startet i polske Zakopane. For å markere dette, hadde NRK-produsent Robert «Bob» Williams og programleder Odd Grythe bestemt seg for å lage en norsk vinterramme om hele sendingen. Programmet åpnet med en modell av en skiløper som suste ned en fjellside, før en ny skiløper dukket opp og suste videre ned og plutselig dukket Grythe opp på programlederplass i samme skigenser som modellene. Store studio var også vinterpyntet med snøkledte papp-fjell som kulisser.^[14]

Under sendingen var også orkestermusikere og jurymedlemmene iført norske skigensere. Genserne hadde NRK fått låne via Tekstilopplysningskontoret. Dagen før den norske finalen satte imidlertid genserprodusenten inn en annonse i flere Vestlands-aviser der de opplyste at genserne deres ville bli å se på fjernsynet under Melodi Grand Prix. Reklamestuntet virker kanskje ikke så veldig sjokkerende i dag, men saken vekket harme i fjernsynets barndom, lenge før inntoget av reklamepauser og sponsorplakater. Dagbladet understreket at «vi ønsker ikke reklamefjernsyn her i landet» og mente skigenser-saken var et brudd på reklamereglene.^[15] Kringkastingssjef Kaare Fostervold ble også rasende og krevde at genserfabrikken skulle «påtales». Videre kalte kringkastingssjefen Grythe inn på teppet og ba programlederen forklare hvordan han kunne la «en annonsør utnytte seg til de grader». Grythe understreket at de kun hadde betalt for leie av genserne, og at annonsøren hadde tatt seg friheter. Saken dabbet da også ganske raskt av uten videre konsekvenser.^[14]

Annet

Einar Skjæraasen sto bak teksten til «Våre skal dagene være», men han deltok under pseudonymet Espen Lund.^[16]

Finalen skulle egentlig ha funnet sted i Studio A, men ble flyttet til Store Studio. Dette etter ønske fra Kringkastingsorkestrets leder Øivind Bergh, som mente lydkvaliteten i tv-studioet ikke var god nok. Fra 1960–65 vekslet finalen mellom Studio A og Store Studio.^[17]

«Våre skal dagene være» kom senere ut på plate i intrumentalversjon. Kristian Hauger spiller den i et potpourri med sine egne sanger på singelplaten «Slag i slag» fra 1966.^[18]