Eurovision Song Contest 1962

Etter seieren med «Nous les amoureux» året før, var Luxembourg vertskap for første gang. Den luxembourgske kringkasteren CLT la konkurransen til hovedkvarteret sitt, Villa Louvigny i Luxembourg by. Bygningen huset både studioer og kontorer til de ansatte i kringkasteren og hadde en stor konsertsal, der konkurransen fant sted.

Finalen ble arrangert søndag 18. mars 1962. Dette var siste gang finalen ikke gikk på en lørdag; fra 1963 av har finalen alltid vært arrangert på en lørdag kveld. Programleder var kanalverten Mireille Delannoy, mens Jean Roderès var orkesterleder.

Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.^[1]

Vinneren ble kåret gjennom juryavstemning, og dette året endret EBU poengsystemet som hadde vært i bruk siden 1957. Hvert land hadde fortsatt en jury med ti medlemmer, men i motsetning til perioden 1957–1961 skulle ikke medlemmene gi én stemme til sin favorittsang. I stedet ga hvert medlem henholdsvis 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Deretter ble medlemmenes poeng lagt sammen, og førsteplassen ble tildelt 3 poeng, andreplassen 2 poeng og tredjeplassen fikk 1 poeng.

Jurymedlemmene var nødt til å avgi stemme, og de kunne ikke stemme på sitt eget land. Jurymedlemmene skulle være lekfolk, og ikke profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.^[2]

Deltakerantallet holdt seg på 16 land med de samme landene som deltok året før. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning. Finland åpnet konkurransen, mens Monaco avsluttet. Norge fikk startnummer ti.^[3]

Oversikt over låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland.^[4][5]

Land	Kringkaster	Artist	Sang	Komponist	Tekstforfatter	Språk	Norsk oversettelse
Belgia	RTB	Fud Leclerc	«Ton nom»	Eric Channe	Tony Golan	Fransk	Ditt navn
Finland	DR	Marion Rung	«Tipi-tii»	Kari Tuomisaari, Jaakko Salo		Finsk	Pip-pip
Danmark	Yle	Ellen Winther	«Vuggevise»	Kjeld Bonfils	Sejr Volmer-Sørensen	Dansk	Vuggesang
Frankrike	RTF	Isabelle Aubret	«Un premier amour»	Claude-Henri Vic	Roland Stephane Valade	Fransk	En første kjærlighet
Italia	Rai	Claudio Villa	«Addio, addio»	Domenico Modugno	Franco Migliacci	Italiensk	Farvel, farvel
Jugoslavia	JRT	Lola Novaković	«Ne pali svetlo u sumrak»	Jože Privšek	Dragutin Britvić	Serbisk	Ikke skru på lyset i skumringen
Luxembourg	CLT	Camillo Felgen	«Petit bonhomme»	Jacques Datin	Maurice Vidalin	Fransk	Lille gutt
Monaco	TMC	François Deguelt	«Dis rien»	Henri Salvador	René Rouzaud	Fransk	Ikke si noe
Nederland	NTS	De Spelbrekers	«Katinka»	Joop Stokkermans	Henny Hamhuis, Lodewijk Post	Nederlandsk	–
Norge	NRK	Inger Jacobsen	«Kom sol, kom regn»	Kjell Karlsen	Ivar Andersen	Norsk	–
Spania	TVE	Victor Balaguer	«Llámame»	Mario Selles	Miguel Portoles	Spansk	Ring meg
Storbritannia	BBC	Ronnie Carroll	«Ring-A-Ding Girl»	Syd Cordell	Stan Butcher	Engelsk	Ring-a-ding-jente
Sveits	SRG SSR	Jean Philippe	«Le retour»	Géo Voumard	Émile Gardaz	Fransk	Tilbakekomsten
Sverige	SR	Inger Berggren	«Sol och vår»	Åke Gerhard, Ulf Kjellqvist		Svensk	Sol og vår
Tyskland	SWF for ARD	Conny Froboess	«Zwei kleine Italiener»	Christian Bruhn	Georg Buschor	Tysk	To små italienere
Østerrike	ORF	Eleonore Schwarz	«Nur in der Wiener Luft»	Bruno Uher		Tysk	Bare i wienerluften

Tilbakevendende artister

Artist	Land	Deltok i	Merknader
François Deguelt	Monaco	1960
Camillo Felgen	Luxembourg	1960
Fud Leclerc	Belgia	1956, 1958, 1960	Sang i 1956 «Messieurs les noyés de la Seine», det ene av Belgias to bidrag dette året.
Jean Philippe	Sveits	1959	Representerte Frankrike i 1959.

Finalen ble lagt til søndag 18. mars 1962 – samme dato som året før. Sendingen varte fra 21.30 til 22.55 sentraleuropeisk tid (22.30–23.55 norsk tid, som hadde sommertid på dette tidspunktet^[6][7]).^[8][9][10]

Programmet startet med eksteriørbilder av Villa Louvigny mens orkesteret spilte fjorårsvinneren «Nous les amoureux». Deretter kom Mireille Delannoy på scenen og ønsket hvert deltakerland god kveld på sitt respektive nasjonalspråk.

Etter en kort introduksjon på fransk, startet presentasjonen av de 16 deltakermelodiene.^[8] Scenen var dekorert som en klassisk ballsal med store falske vinduer, dekorerte vegger, gardiner, urner og lysekroner.

Underveis i sendingen var det flere ganger problemer med strømmen, og lyset forsvant i et kort øyeblikk under Nederlands fremføring, og mellom den franske og norske fremføringen. Scenen var også dekorert med stjerner som blinket, men de forble mørke under store deler av sendingen på grunn av strømproblemene.^[3]

Avstemningen

Etter at de 16 landene hadde fremført sine bidrag, forsøkte et 17. land å fremføre sitt bidrag – det fiktive landet Zavattaland. «Kuppet» var imidlertid en del av pausenummeret, en sketsj med den franske klovnen og komikeren Achille Zavatta. Etter at sketsjen var over, startet avstemningen.^[8]

Landene avga stemmene sine i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik ordningen var i konkurransens første år. Dette var imidlertid siste gang dette ble gjort; fra 1963 av stemte landene i samme rekkefølge som startrekkefølgen. Frankrike tok raskt ledelsen og vant en overlegen seier med 26 poeng – dobbelt så mange poeng som andreplassen. Norge kom på en tredelt tiendeplass med Inger Jacobsen og «Kom sol, kom regn». Norge fikk bare 2 poeng, begge fra vinnerlandet Frankrike.

Den norske juryen hadde også Frankrike som favoritt og ga sangen 3 poeng. Monaco fikk 2 poeng, mens Finland fikk 1 poeng. Kari Borg Mannsåker leste de norske stemmene. Spania, Nederland, Østerrike og Belgia ble de første landene som fikk null poeng i Eurovision Song Contest. Belgias artist, Fud Leclerc, deltok for fjerde gang og siste gang i konkurransen dette året.

Vinnere og hiter

I likhet med vinneren året før, fikk ikke «Un premier amour» noen stor salgssuksess i Europa. Sangen kom bare inn på den franske og den vallonske singellisten. I Frankrike nådde den plass 14 som høyeste notering, og i Vallonia plass 16 på singellisten.^[11][12]

Derimot var det sjetteplassen, tyske «Zwei kleine Italiener», fremført av barnestjernen Conny Froboess, som ble den store slageren i Europa dette året.^[3] Sangen om de to italienske gjestearbeiderne som lengtet hjem til Napoli, gikk inn på singellister over hele Europa. Den toppet listene i Tyskland, Nederland, Belgia og Norge – hvor sangen lå 21 uker på singellisten.^[13][14]

Froboess spilte inn sangen på engelsk, nederlandsk og italiensk.^[15] I tillegg spilte flere andre artister inn egne versjoner av sangen. I Norge skrev Ivar Andersen en norskspråklig versjon, kalt «Tina og Marina». Den norske versjonen ble fremført av Anita Thallaug, som skulle komme til å representere Norge i konkurransen året etter.^[16]

Norge deltok i konkurransen for tredje gang, og den norske finalen gikk av stabelen i Oslo søndag 18. februar med Odd Grythe som programleder. En timannsjury kåret «Kom sol, kom regn», skrevet av Kjell Karlsen og Ivar Andersen, til vinner. Laila Dalseth fremførte sangen med Kringkastingsorkestret, men NRK valgte Inger Jacobsen til å fremføre den i Eurovision Song Contest. Jacobsen fremførte sangen med lite orkester i den norske finalen.

Orkesterleder Øivind Bergh dirigerte det luxembourgske orkestret, mens Odd Grythe kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.^[10][17][18] Programleder og programskaper Kari Borg Mannsåker leste den norske juryens stemmer under avstemningen.

Den norske juryen stemte slik:

Poeng	Land
3	Frankrike
2	Monaco
1	Finland

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[19] Tabellen er rangert etter startrekkefølge; plasseringen og poengsummen er i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Plass	Poeng
01	Finland	Marion Rung	«Tipi-tii»	7	4
02	Belgia	Fud Leclerc	«Ton nom»	13	0
03	Spania	Victor Balaguer	«Llámame»	13	0
04	Østerrike	Eleonore Schwarz	«Nur in der Wiener Luft»	13	0
05	Danmark	Ellen Winther	«Vuggevise»	10	2
06	Sverige	Inger Berggren	«Sol och vår»	7	4
07	Tyskland	Conny Froboess	«Zwei kleine Italiener»	6	9
08	Nederland	De Spelbrekers	«Katinka»	13	0
09	Frankrike	Isabelle Aubret	«Un premier amour»	1	26
10	Norge	Inger Jacobsen	«Kom sol, kom regn»	10	2
11	Sveits	Jean Philippe	«Le retour»	10	2
12	Jugoslavia	Lola Novaković	«Ne pali svetlo u sumrak» (Не пали светло у сумрак)	4	10
13	Storbritannia	Ronnie Carroll	«Ring-A-Ding Girl»	4	10
14	Luxembourg	Camillo Felgen	«Petit bonhomme»	3	11
15	Italia	Claudio Villa	«Addio, addio»	9	3
16	Monaco	François Deguelt	«Dis rien»	2	13

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.^[20]

Deltakerland	Poenggivende land																Sum	Plass
Finland				3			1										4	7
Belgia																	0	13
Spania																	0	13
Østerrike																	0	13
Danmark		1									1						2	10
Sverige									1			3					4	7
Tyskland	2			2					2			1				2	9	6
Nederland																	0	13
Frankrike	1	2	1	1	3	3	3			3	3		2	2	2		26	1
Norge								2									2	10
Sveits										2							2	10
Jugoslavia		3						3			2				1	1	10	4
Storbritannia					2	2						2		1		3	10	4
Luxembourg	3					1							1	3	3		11	3
Italia			2		1												3	9
Monaco			3				2	1	3	1			3				13	2

Toppoeng

Hver jury ga 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Oversikt over hvem som ga og mottok 3 poeng.

Antall	Deltaker	Toppoeng fra:
5	Frankrike	Jugoslavia, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland
3	Luxembourg	Belgia, Monaco, Spania
	Monaco	Luxembourg, Nederland, Østerrike
2	Jugoslavia	Frankrike, Italia
1	Finland	Storbritannia
	Storbritannia	Finland
	Sverige	Danmark

Mens Jean Roderès var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.^[21]

Land	Dirigent
Finland	George de Godzinsky
Belgia	Henri Segers
Spania	Jean Roderès
Østerrike	Bruno Uher
Danmark	Kai Mortensen
Sverige	Egon Kjerrman
Tyskland	Rolf-Hans Müller
Nederland	Dolf van der Linden
Frankrike	Franck Pourcel
Norge	Øivind Bergh
Sveits	Cedric Dumont
Jugoslavia	Jože Privšek
Storbritannia	Wally Stott
Luxembourg	Jean Roderès
Italia	Cinico Angelini
Monaco	Raymond Lefèvre

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.^[22] Dette var siste gang avstemningen ble gjennomført i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen.

Kommentatorer og kringkastere

Alle deltakerlandene overførte finalen. Under er en oversikt over kommentatorer og overføringer under Eurovision Song Contest 1962:^[22]

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Belgia	BRT	BRT	Willem Duys	[26][27][28]
	RTB	RTB	Nicole Védrès	[27][28][29]
Danmark	Danmarks Radio	DR TV	Ole Mortensen	[30]
		Program 2
Finland	Yle	Suomen Televisio	Aarno Walli	[31]
		Yleisohjelma	Erkki Melakoski
		Ruotsinkielinen yleisohjelma	Jan Sederholm
Frankrike	RTF	RTF Télévision	Pierre Tchernia	[29][32][33]
		France I		[34]
Italia	Rai	Programma Nazionale	Renato Tagliani, sendt med 45 minutters forsinkelse	[35][36]
Jugoslavia	JRT	Televizija Beograd	Ljubomir Vukadinović	[37]
		Televizija Zagreb	Gordana Bonetti, sendt med 45 minutters forsinkelse	[37][38]
		Televizija Ljubljana	Tomaž Terček	[39][40]
Luxembourg	CLT	Télé-Luxembourg	Nicole Védrès	[29][41]
Monaco	Télé Monte Carlo		Brukte Frankrikes kommentator	[42]
	Radio Monte Carlo		Ukjent, sendt i opptak 23. mars	[43]
Nederland	NTS	NTS	Willem Duys	[28][44][45]
	NRU	Hilversum 2	Willem Duys, sendt i opptak fra 23.00
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	Odd Grythe	[10][17]
		NRK Radio
Spania	TVE	TVE	Federico Gallo	[46][47]
	RNE	RNE	Ukjent	[46]
Storbritannia	BBC	BBC TV	David Jacobs	[2][48]
Sveits	SRG SSR	TV DRS	Theodor Haller	[9][49]
		TSR	Brukte Frankrikes kommentator	[9][29]
		RSR 2		[34]
		TSI	Brukte Italias kommentator	[50]
		RSI 2
Sverige	Sveriges Radio	Sveriges Radio TV	Jan Gabrielsson	[10][31][25]
		SR P1
Tyskland	ARD	Deutsches Fernsehen	Ruth Kappelsberger	[49][51]
Østerrike	ORF	ORF	Brukte Tysklands kommentator	[52]

• 
  Storbritannias Ronnie Carroll.
• 
  Inger Berggren synger «Sol och vår» for Sverige.
• 
  Den nederlandske duoen De Spelbrekers.
• 
  Tysklands Conny Froboess på scenen.
• 
  Vertsnasjonens artist Camillo Felgen.
• 
  François Deguelt for Monaco.
• 
  Eleonore Schwarz for Østerrike.
• 
  Inger Jacobsen på scenen i Luxembourg.
• 
  Lola Novaković skaffet Jugoslavia en fjerdeplass.
• 
  Finske Marion Rung. Hun deltok også i 1973.
• 
  Ellen Winther på scenen for Danmark.
• 
  Victor Balaguer for Spania.

• Offisielt nettsted
• (en) Eurovision Song Contest 1962 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons