Michèle Morgan

Bakgrunn

Michèle Morgan flyttet hjemmefra som 15-årig fast besluttet på å bli skuespillerinne. Hun tok undervisning i drama ved Cours Simon-skolen i Paris under René Simon samtidig med at hun medvirket som statist i diverse filmer.

Karriere

Hennes vakre ytre ble oppdaget av filminstruktøren Marc Allégret som gav henne en hovedrolle i filmen Livet går videre fra 1937, der hun spilte mot Raimu. Deretter spilte hun den kvinnelige hovedrolle i Tåkekaien av Marcel Carné i 1938, mot den kjente franske skuespiller Jean Gabin, og senere medvirket hun i S.O.S. bergingsbåt fra 1941, også mot Jean Gabin. Disse to filmer gjorde henne til en av de førende skuespillerinner i fransk film.^[11]

Under andre verdenskrig spilte hun inn noen filmer i Hollywood. Der fikk hun kontrakt med RKO Pictures. Hennes karriere i Hollywood var imidlertid skuffende. Hun rakk imidlertid å spille med i I skyggen av katedralen mot Paul Henreid i 1942, og i Ta det som du vil mot Frank Sinatra i 1943. Hun ble prøvefilmet og overveiet for den kvinnelige hovedrolle i Casablanca, men RKO ville ikke frigi henne fra sin kontrakt for det beløp som Warner Bros. tilbød,^[12] og rollen gikk i stedet til Ingrid Bergman. Morgan fikk imidlertid roller for Warner i Passage to Marseille overfor Humphrey Bogart i 1944. Hun fikk imidlertid ikke de store roller under oppholdet i USA.

Etter krigens slutt vendte Morgan hjem til Frankrike og genopptok sin europeiske karriere i 1946 med Pastoralesymfonien av Jean Delannoy, som hun ble belønnet med prisen som beste skuespillerinne for ved Filmfestivalen i Cannes. Andre nevneverdige roller var Carol Reeds Øyenvitnet (1948), Fabiola (1949) og Brennende dager (1953) av Yves Allégret,Kjærlighets-manøvrer (1955) av René Clair og Marie-Antoinette reine de France (1956).

Michèle Morgan fortsatte som filmskuespiller opp gjennom 1960-årene, hvorav den mest kjente film er Den tapte kommando fra 1966 med blant andre Anthony Quinn, Alain Delon, George Segal og Claudia Cardinale. I 1970-årene var hun mindre aktiv, men medvirket i enkelte filmer og opptrådte i tv-filmer og serier og på teateret.

I 1992 ble hun tildelt en æres-César for sin lange karriere i den franske filmindustrien. Hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame på adressen 1645 Vine Street.^[13] Hun skrev i 1965 selvbiografien Mes yeux ont vu.

• (en) Michèle Morgan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Michèle Morgan på Internet Movie Database
• (sv) Michèle Morgan i Svensk Filmdatabas
• (da) Michèle Morgan på Filmdatabasen
• (fr) Michèle Morgan på Allociné
• (en) Michèle Morgan på AllMovie
• (en) Michèle Morgan hos Turner Classic Movies
• (en) Michèle Morgan hos Rotten Tomatoes
• (en) Michèle Morgan hos The Movie Database
• (en) Michèle Morgan på Discogs
• (en) Michèle Morgan på MusicBrainz