Michael Ende

Han var sønn av den surrealistiske maleren Edgar Ende og Luise Bartholomä; moren arbeidet i en gullsmedforretning. Oppveksten var i et bohempreget kunstnermiljø med farens kolleger.^[15][16][17] Boka Speilet i speilet (1984) er omtalt som «en indre dialog med faren», og inneholder også et utvalg av farens bilder.^[15][18][19]

Han begynte på skuespillerutdanning i München i 1948, og fikk etterhvert små roller på teatre i Nord-Tyskland.^[15] Fra 1954 var han også filmkritiker for Bayerischer Rundfunk, og begynte å skrive små bidrag til politiske/litterære cabaretforestillinger.^[15][18] I 1956 førte en krise til at han forlot teatret, og begynte å arbeide med sin første bok, Jim Knapp.^[15] Boka begynte som en venns bestilling av en bildeboktekst, men vokste etterhvert slik at det opprinnelige manuset ble delt i to, og utkom som to bøker om Jim Knapp i 1960 og 1962.^[18] Manuset var refusert av mer enn ti forlag før det ble utgitt.^[15][18]

Ende giftet seg i 1964 med skuespillerkollegaen Ingeborg Hoffman i 1964;^[15][18] paret bosatte seg etterhvert i Italia.^[15][20] Etter at Ingeborg Ende døde i 1985 bosatte han seg i München igjen, hvor han i 1989 giftet seg med sin japanske oversetter Mariko Sato.^[15]

Ende var inspirert av den tyske romantikkens kunsteventyr (som E.T.A. Hoffmann), av antroposofien og Rudolf Steiner, og av okkulte fenomen;^[21][22] og også av Novalis.^[18] Budskapet i bøkene kan oppsummeres som «en åndelighet som setter det indre mennesket fremst», noe som «appellerer til mennesker i teknikkens tidsalder».^[18]

Endes skrivestil behandler kompliserte tema i en bevisst enkel stil.^[18] Samtidig har bøkene, med hyppig dialog, også noe av teateret ved seg.^[18] Momo utspiller seg da også delvis i et amfiteater.^[23] Momo er en kritikk av tidsånden, og en oppfordring til å prioritere på en annen måte, mer lyttende og nærværende.^[18] Boka ble filmet i 1986 og 2001. Ende illustrerte boka selv.^[18]

Den originale utgaven av Den uendelige historie (1979) var trykt med tekst i to farger – rødt og grønt, for å markere forskjellen mellom den realistiske verden og fantasiverdenen Fantasia. I den realistiske rammefortellingen i boka rømmer hovedpersonen Bastian Balthazar Bux (11 år) fra noen bøller, og gjemmer seg i et antikvariat. I antikvariatet finner Bastian boka «Den uendelige historie», som han begynner å lese i. Boka handler om landet Fantasia og hendelser der. Etter hvert trekkes Bastian inn i fiksjonsfortellingen. Ende var skuffet over filmen Den uendelige historien (1984); han mente at den var en forflatet og trivialisert versjon av boka.^[18][24]

I bildeboka Ofelias skyggeteater (1988) lar han en aldrende suffløse få spille hovedrolle for første gang i livets siste fase.^[18][25] Ende «løfter på Jungs vis fram skyggen som veiviser til de skapende kreftene i mennesket.»^[18]

• Jim Knopf und Lukas der Lokomotivführer, 1960 (Jim Knapp og Lukas lokomotivfører, 1989)
• Jim Knopf und die Wilde 13, 1962 (Jim Knapp og De ville 13, 1989)
• Die Spielverderber, 1967
• Das Schnurpsenbuch, 1969
• Tranquilla Trampeltreu die beharrliche Schildkröte, 1972
• Momo, 1973 (Momo, eller Kampen om tiden, 1986)
• Das kleine Lumpenkasperle, 1978 (Den vesle filledokka, 1997)
• Das Traumfresserchen, 1978 (Drømmeslukeren, 1978)
• Lirum Larum Willi Warum, 1978 (Nysgjerrigpeter, 1996; norske utgave i 1995, som en del av Trylleskolen og andre eventyr)
• Die unendliche Geschichte, 1979 (Den uendelige historie, 1983)
• Der Lindwurm und der Schmetterling oder Der seltsame Tausch, 1981 (Mildeklo og Klaprefot, eller Byttehandelen, 1994)
• Das Gauklermärchen, 1982. Operalibretto
• Die Schattennähmaschine, 1982
• Der Goggolori, 1984. Operalibretto
• Filemon Faltenreich, 1984
• Norbert Nackendick, 1984 (Norbert Nesegrev, eller Det nakne neshornet, 1995)
• Der Spiegel im Spiegel. Ein Labyrinth, 1984 (Speilet i speilet: en labyrint, 1987). For voksne
• Die Archäologie der Dunkelheit, Gespräche über Kunst und das Werk des Malers Edgar Ende, 1985. For voksne
• Trödelmarkt der Träume. Mitternachtslieder und leise Balladen, 1986
• Die Jagd nach dem Schlarg. Variationen in Lewis Carrolls gleichnamigem Nonsensgedicht, 1987. Operalibretto
• Ophelias Schattentheater, 1988 (Ofelias skyggeteater, 1988)
• Der satanarchäolügenialkohöllische Wunschpunsch, 1989 (Trylledrikken, 1990)
• Die Geschichte von der Schüssel und vom Löffel, 1990 (Historien om øsa og suppeterrinen, 1997)
• Lenchens Geheimnis, 1991
• Das Gefängnis der Freiheit, 1992 (Frihetens fengsel, Damm, 1994). For voksne
• Der lange Weg nach Santa Cruz, 1992 (Den lange veien til Santa Cruz, 1993)
• Der Rattenfänger, 1993. Operalibretto
• Der Teddy und die Tiere, 1993
• Die Vollmondlegende, 1993. . For voksne
• Michael Endes Zettelkasten. Skizzen und Notizen, 1994
• Die Zauberschule und andere Geschichten, 1994 (Trylleskolen og andre eventyr, 1995)
• Der Niemandsgarten. Aus dem Nachlass, 1998. For voksne. Posthum
• Die Zauberschule im Wünschelreich, 1999. Posthum.
• Vom Wunsch aller Wünsche und andere Geschichten, 1999. Posthum
• Die Rüpelschule, 2002 (Rampeskolen, 2002). Posthum

• 1961 Deutscher Jugendliteraturpreis for Jim Knapp og Lukas lokomotivfører
• 1967 Hugo-Jacobi-Preis
• 1974 Deutscher Jugendliteraturpreis for Momo
• 1979 Buxtehuder Bulle für Den uendelige historie
• 1980 Großer Preis der Deutschen Akademie für Kinder- und Jugendliteratur e.V. Volkach
• 1980 Wilhelm-Hauff-Preis for Den uendelige historie
• 1981 Internationaler Janusz-Korczak-Literaturpreis for Den uendelige historie
• 1982 Lorenzo il Magnifico-Preis der Accademia Internazionale Medicea (AIM)
• 1983 Sølvgriffelen (Nederland) for Den uendelige historie
• 1989 Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
• 1990 La vache qui lit (Østerrike) for Trylledrikken
• 1996 Kurd-Laßwitz-Preis for Den lange veien til Santa Cruz

• Fire dukkefilmer med Jim Knapp 1961, 1962, 1977 og 1978
• Den uendelige historien, 1984
• Momo, 1986
• Den uendelige historien II (1990)
• The NeverEnding Story III (1994).

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Michael Ende – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Michael Ende på Internet Movie Database
• (sv) Michael Ende i Svensk Filmdatabas
• (da) Michael Ende på Filmdatabasen
• (fr) Michael Ende på Allociné
• (en) Michael Ende på AllMovie
• (en) Michael Ende hos The Movie Database