Operapop
Operapop, også kalt popera og klassisk crossover, er en undersjanger av popmusikk, der musikken har hentet tema og inspirasjon fra klassisk musikk. Ofte fremføres operapop med en operaaktig sangstil.
| Operapop | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse: | Pop, opera, klassisk | ||
| Sted og tid: | USA på begynnelsen av 1900-tallet | ||
| Vanlige instrumenter: | elektrisk gitar, trommer, bassgitar, keyboard, piano, strykeinstrumenter | ||
| Popularitet: | Cirka 1900–1930 og 1980– | ||
| Sjangerslektninger | |||
| Barokkpop | |||
Bakgrunn
Ifølge musikkhistorikere oppstod operapopen i USA på begynnelsen av 1900-tallet, gjerne fremført av såkalte Tin Pan Alley-musikere.[1] En viktig årsak var påvirkningen fra de mange italienske immigrantene til USA, som populariserte sangere som Enrico Caruso og introduserte humoristiske melodier sunget på italienske dialekter. Disse sangene brukte ofte et operaaktig repertoar for å understreke et «satirisk eller aktuelt poeng».[1]
Musikksjangeren ble gjort ytterligere populært gjennom amerikanske vaudeville-oppsetninger, musikalske komedier, jazz og operetter – blant andre: Irving Berlins That Opera Rag, Billy Murrays My Cousin Caruso og Louis Armstrongs riffer på Rigoletto og Pagliacci.[1] Undersjangeren tapte terreng utover i 1920-årene, men kom sterkt tilbake i rockemusikk-æraen mot slutten av 1900-tallet, med album som The Whos Tommy og Queens A Night at the Opera.[1]
I 1986 fikk operatenoren Luciano Pavarotti en hit med Lucio Dalla-sangen «Caruso», som ytterligere skjøt fart i operapopens popularitet.[2] Andre sangere som Andrea Bocelli, Josh Groban og Katherine Jenkins spilte også inn sangen.[2] Særlig ble Bocelli snart en fremtredende skikkelse innen operapop.[2][3] Utover i 2000-årene oppsto flere grupper som red på operapop-bølgen, blant andre Il Divo og Amici Forever som fikk suksess gjennom å blande «moderne pop med operastil».[4] Spesielt sammensatte grupper som blant andre Three Tenors har nådd ut til et stort publikum og fått større kommersiell suksess en hva som vanligvis er tilfellet for operamusikk.[5] Sjangerens popularitet ble illustrert under Eurovision Song Contest 2015, da den italienske operapop-gruppen Il Volo vant telefonavstemningen med sangen «Grande amore». Sangen ble imidlertid bare nummer seks hos juryene og endte på en tredjeplass sammenlagt.[6]