Skjeggmeis

Det er uklart om arten skal regnes som monotypisk eller ikke, men enn så lenge aksepteres det tre underarter.^[4]

Skjeggmeis blir cirka 14,5–17 cm lag og veier typisk 11–20,8 g. Hannen har blågrått eller askegrått hode med sorte markeringer fra framkant av øynene og nedover kinnene, mens oversiden og flankene er blek rustrød til nøttefarget og buken hvit. Vingene har i tillegg sorte og hvite markeringer. Nebb og øyne er gule, og de undre ekstremitetene sorte. Hunnen ligner hannen, men har blek rustrød til nøttefarget hode med hvite kinn og hvit strupe (variant A). Hun finnes i to varianter, der den andre (variant B) i tillegg har sorte markeringsstriper på framryggen og ei tynn stort stripe langsetter tinningen, fra over øynene til nakken. Svært lite skiller underartene, annet enn at ssp. russicus og kosswigi er noe blekere utfarget. Det er usikkert om hunnene i disse underartene finnes som to varianter.^[4]

Skjeggmeis er utbredt i Palearktis og finnes fragmentert gjennom Europa. Den regnes som ganske stasjonær og er sjelden i Norge. Her hekker den blant annet i Øra naturreservat utenfor Fredrikstad og finnes ellers spredt rundt på egnede steder ved Oslofjorden, der den også overvintrer. Fra områdene nord for Svartehavet og østover er utbredelsen mer sammenhengende og arten tallrik.

Habitatet består helst av takrør (Phragmites) og annet høytvoksende gress i forbindelse med våtmarksområder med ferskvann eller brakkvann, inkludert kantvegetasjonen rundt myr, sump og innsjøer. Arten eter helst virvelløse dyr og deres larver om sommeren, mens føden gjerne er vegetabilsk om vinteren.^[4]

Globalt er arten tallrik og livskraftig.^[2] I Norsk rødliste for arter 2015 er den oppført som nær truet, men om man bare legger Norge til grunn skulle den egentlig vært oppført som sårbar. Arten blir imidlertid sett i sammenheng med nabolandene, og man antar den vil kunne innvandre derfra om den skulle forsvinne herfra.^[3]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[5] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[6][7]

• Passeriformes, spurvefugler
  • Passeri, sangfugler
    • Passerida
      • Sylvioidea,
        • Panuridae, skjeggmeisfamilien
          • Panurus, skjeggmeiser
            • P. biarmicus, skjeggmeis
              • P. b. biarmicus (nominatformen), Storbritannia, Frankrike sør til Øst-Spania, Sør-Norge, Sør-Finland, Sør-Sverige og Danmark, Sørvest-Russland, Balkan, Vest- og Sør-Tyrkia og kanskje Aserbajdsjan
              • P. b. russicus, Litauen, Polen, Belarus sør til Øst-Østerrike, Nordøst-Kroatia, Montenegro, Bulgaria, det sentrale Tyrkia østover til Sør-Russland, Kasakhstan, Mongolia og Kina (Xinjiang, Qinghai, Indre Mongolia, Ningxia og Heilongjiang)
              • P. b. kosswigi, Sør-Tyrkia og trolig Nordvest-Syria

• (en) Skjeggmeis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Skjeggmeis i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Skjeggmeis hos Artsdatabanken
• (sv) Skjeggmeis hos Dyntaxa
• (en) Skjeggmeis hos Fauna Europaea
• (en) Skjeggmeis hos ITIS
• (en) Skjeggmeis hos NCBI
• (en) Kategori:Panurus biarmicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Panurus biarmicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Panurus biarmicus – detaljert informasjon på Wikispecies