Qinghai

provins i Kina

Qinghai (kinesisk: 青海, pinyin: Qīnghǎi, ellers romanisert også Ch'ing-hai eller Tsinghai) er en provins i Folkerepublikken Kina, oppkalt etter den store Qinghaisjøen.

Qinghai
青海省

Kart over Qinghai
Kart over Kina. Qinghai er merket i rødt.

LandFolkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina
StatusProvins
Grunnlagt1928
HovedstadXining
TidssoneUTC+8
Areal721 000 km²
Befolkning5 626 723 (2010[1])
Bef.tetthet7,8 innb./km²
Etniske grupperHan (54 %)
Tibetanere (21 %)
Hui (16 %)
Tu (4 %)
Mongoler (1,8 %)
Salar (1,8 %)
SpråkWutunsk, Kangjiansk, Amdo Tibetan, Khams Tibetan, kasakhisk, Bonanisk, Østyugurisk, Tsat, Salar, Monguorisk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.qh.gov.cn/
Posisjonskart
Kart
Qinghai
35°N 96°Ø

Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 青 for Qing.

Provinshovedstaden er Xining.

Provinsen grenser til Gansu i nordøst, den autonome region Xinjiang i nordvest, Sichuan i sørøst, og den autonome region Tibet i sørvest.

Det meste av Qinghai består av områder fra det tradisjonelle tibetanske provinser Kham og Amdo. Den er fødested og hjemsted til en rekke fremtredende tibetanske skikkelser opp gjennom historien, blant dem flere av Dalai Lamaene.

Historie

Etter det stortibetiske rike gikk under, et rike som forente Tibet under en Tsenpo (btsan po), – en keiser-lik hersker – ble det ikke noensinne senere noe tibetansk rike som omfattet hele det tibetanske høylandet. Særlig det østlige Tibet ble splintret opp i små og mellomstore riker og områder som somstundes hadde bånd til den senere Dalai Lamas Lhasa-regjering, somstundes var understilt kinesiske provinser, men som for det meste var i høy grad selvstyrende. Siden ca. 1727 ble området Kukunor-territoriet, bestående av det nordlige Kham og størstedelen av Amdo, styrt fra byen Xining, en by som frem til tidlig på 1900-tallet var underordnet provinsen Gansu.

Det til 1949 autonome «sultanat» Xibei San Mas fane.

Det var Kukunor som i 1928 ble omdannet til provinsen Qinghai. Storparten var fra 1912 til 1949 for det meste behersket av muslimsk-kinesiske (hui) guvernører og krigsherrer (Xibei San Ma), og ikke av den tibetanske regjering i Lhasa.

Allerede 178184 hadde hui-muslimene gjort opprør mot den kinesiske sentrralregjering, og i 1807 gjorde også de tibetanske stammer der opprør. Det har siden vært flere opprør og utoligheter. I 1993 ble et muslimsk opprør slått med av de kommunistiske myndigheter.[2] I 2008 slo noen gnister fra urolighetene i Tibet over til Qinghai for en kortere periode.

Den 14. april 2010 ble fylket Yushu rammet av et sterkt jordskjelv.

Administrative enheter

Qinghai er delt inn i 8 enheter på prefekturnivå (Ett byprefektur, ett prefektur og 6 autonome prefektur)

Kart#NavnHanziHanyu PinyinAdministrativt seteType
1Haixi (For mongolene og tibetanerne)海西蒙古族藏族自治州Hǎixī Měnggǔzú Zàngzú ZìzhìzhōuDelinghaAutonomt prefektur
2Haibei (For tibetanerne)海北藏族自治州Hǎiběi Zàngzú ZìzhìzhōuHaiyanAutonomt prefektur
3Xining西宁市Xīníng ShìChengzhongByprefektur
4Haidong海东地区Hǎidōng DìqūPing'anPrefektur
5Hainan (For tibetanerne)海南藏族自治州Hǎinán Zàngzú ZìzhìzhōuGongheAutonomt prefektur
6Huangnan (For tibetanerne)黄南藏族自治州Huángnán Zàngzú ZìzhìzhōuTongrenAutonomt prefektur
7Yushu (For tibetanerne)玉树藏族自治州Yùshù Zàngzú ZìzhìzhōuYushuAutonomt prefektur
8Golog (For tibetanerne)果洛藏族自治州Guǒluò Zàngzú ZìzhìzhōuMaqênAutonomt prefektur

Disse 8 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 43 enheter på fylkesnivå (4 distrikter, 2 byfylker, 30 fylker og 7 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 429 enheter på kommunenivå (115 bykommuner (towns), 253 kommuner (townships), 30 etniske kommuner (ethnic townships) og 31 subdistrikter).

Litteratur

  • Amnye Machen Institute: རྒྱ་དམར་གྱི་བཙན་འོག་ཏུ་གནས་པའི་བོད་དང་ས་འབྲེལ་ཁག་གི་ས་ཁྲ། (rgya dmar gyi btsan 'og tu gnas pa'i bod dang sa 'brel khag gi sa khra/) (Tibet and Adjacent Areas under Communist China's Occupation) 1:3,200,000, Dharamsala 1998, ISBN 978-81-86227-16-9.
  • Andreas Gruschke: «Demographie und Ethnographie im Hochland von Tibet», i: Geographische Rundschau, 49 (1997), Hefte 5, s. 279-286.
  • Andreas Gruschke: The Cultural Monuments of Tibet’s Outer Provinces: Amdo, White Lotus Press, Bangkok 2001, 2 Bände: The Qinghai part of Amdo, ISBN 978-974-7534-59-7; The Gansu and Sichuan parts of Amdo, ISBN 978-974-7534-90-0.
  • Gyurme Dorje: Footprint Tibet Handbook, 4th ed., Footprint, Bath 2009, ISBN 978-1-906098-32-2.

Referanser

Eksterne lenker