Pierre Levegh

Levegh var en kjent sportsutøver også utenom motorsport. Han var en utmerket kunstløper, og deltok i internasjonale konkurranser i ishockey og tennis. Han debuterte i motorsport i 1937, 32 år gammel, og rakk å bygge seg et rykte på nasjonalt nivå innen både Grand Prix-racing og sportsvognsracing før utbruddet av andre verdenskrig. Han gjenopptok sin karriere etter krigen, hvor han kjørte for Talbot-Lago-teamet. Han kjørte seks løp i det nyopprettede Formel 1-verdensmesterskapet i 1950 og 1951, men tok ingen mesterskapspoeng.

På Le Mans kjørte han for Talbot-Lago i fire løp, med en fjerdeplass i 1951 som beste plassering. I 1952 kjørte han alene, men måtte bryte en time før mål, med en ledelse på fire runder, da bilen han stoppet på grunn av motorsvikt. Svikten skyldtes at en bolt i det sentrale veivaksellageret hadde løsnet flere timer tidligere i løpet, men mange fans la likevel skylda på førerutmattelse. Levegh hadde nektet å la sin teamkollega overta fordi han mente det bare var han som kunne få bilen til mål med den skadede motoren.^[3] I 1953 kom han på åttendeplass, og i 1954 var han innblandet i en krasj etter syv timers racing.

I 1955 ble han løkket bort fra Talbot til Mercedes-Benz, hvor han kjørte en Mercedes-Benz 300 SLR sammen med amerikaneren John Fitch. I den tredje timen av 24-timersløpet på Le Mans, på Tribunes-rettstrekningen, svingte Mike Hawthorn inn mot pitområdet, og bremset foran Lance Macklins Austin-Healey. Macklin ble tvunget til å foreta en unnamanøver for å unngå Hawthorn, men havnet i stedet i sporet til Leveghs raskere Mercedes, som kjørte like foran sin Mercedes-teamkollega Juan Manuel Fangio. Leveghs bil kjørte inn i siden på Macklins bil og ble kastet opp i lufta, traff toppen av en skillemur og gikk i oppløsning og spredte bildeler inn i folkemengden.^[4] Levegh ble drept da han ble kastet ut av bilen og hodeskallen hans ble knust av sammenstøtet. Det brennbare magnesiumkarosseriet på Mercedesen tok raskt fyr i ulykken, og kombinasjonen av brannen og de flyvende bildelene tok livet av 83 tilskuere og skadet over 100. Løpet fortsatte for å hindre at tilskuerne forlot området, noe som ville ha blokkert alle veiene for ambulansene.

Selv om Levegh ikke kunne redde seg selv kan han ha berget livet til den femdobbelte Formel 1-verdensmesteren Fangio, som hevdet at et handsignal fra Levegh om å slakke ned, bare et øyeblikk før han traff Macklins bil, var den bevisste advarselen som hadde reddet Fangio liv.^[5] Ulykken var en hovedårsak til holdningsendringene som skulle komme vedrørende akseptering av fare i motorsport, og et økende ønske om å gjøre banene sikrere for både førere og tilskuere.

Levegh er gravlagt på Père Lachaise-gravlunden i Paris.^[6]

Fullstendige Formel 1-resultater

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

Fullstendige resultater fra 24-timersløpet på Le Mans

År	Team	Bil	Teamkolleger	Plassering	Årsak til brutt løp
1938	Jean Trévoux	Talbot T150C	Jean Trévoux	Ret	Defekt
1939	Luigi Chinetti	Talbot-Lago SS	René Le Bègue	Ret	Tenning
1951	Pierre Levegh	Talbot-Lago Monoplace Decalee	René Marchand	4.
1952	Pierre Levegh	Talbot-Lago T26GS Spider	René Marchand	Ret	Motor
1953	Automobiles Talbot-Darraq	Talbot-Lago T26GS	Charles Pozzi	8.
1954	Pierre Levegh	Talbot-Lago T26GS	Lino Fayen	Ret	Krasj
1955	Mercedes-Benz	Mercedes-Benz 300 SLR	John Fitch	Ret	Dødelig ulykke for Levegh

• Katastrofen på Le Mans i 1955
• Pierre Levegh på motorsportmemorial.org