Ray Charles

amerikansk musiker

Ray Charles Robinson sr. (født 23. september 1930 i Albany i Georgia i USA, død 10. juni 2004 i Beverly Hills i California) var en amerikansk sanger, pianist, komponist og bandleder.

Ray Charles
The Genius
FødtRay Charles Robinson
23. sep. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Albany (Georgia, USA)[5][6][7][8]
Død10. juni 2004[2][9][10][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Beverly Hills (California, USA)[7][11]
BeskjeftigelsePianist, komponist, sanger og låtskriver, sanger, saksofonist, jazzmusiker, vokalist, arrangør, plateartist, soulmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedFlorida School for the Deaf and Blind (19371945)[12][13][6]
EktefelleEileen Williams (19511952)
Della Beatrice Howard Robinson (19551977)
Partner(e)Margie Hendrix
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA[4][7]
GravlagtInglewood Park Cemetery[11]
Medlem avRay Charles and His Orchestra
Utmerkelser
11 oppføringer
Polar Music Prize (1998)[14]
Grammy Lifetime Achievement Award (1988)[15]
Library of Congress Living Legend (2000–)[16]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1986)[17][18]
Florida Artists Hall of Fame (1992)[19]
Kennedy Center Honors (1986)[15][20][21]
National Medal of Arts (1993)[22]
Rock and Roll Hall of Fame (1986)[15][23]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1981)[14]
Blues Hall of Fame (2019) (for: I've Got a Woman)[24]
Lifetime achievement award (1993)[15][25]
Musikalsk karriere
PseudonymRay Charles
SjangerJazz, soulmusikk,[26][27][28] rhythm and blues,[27][28] blues, countrymusikk, gospelmusikk
InstrumentPiano,[29] vokal[30]
StemmetypeBaryton
Aktive år1947
PlateselskapSwing Time, ABC Records, Atlantic Records, Warner Bros. Records, Philips
Nettstedhttps://raycharles.com/
IMDbIMDb
Notable verk
Georgia on My Mind / Carry Me Back to Old Virginny
Signatur
Ray Charlesʼ signatur

Liv og virke

Bakgrunn

Ray Charles Robinson vokste opp sammen med en fattig alenemor. Han begynte å spille klaver som treåring, og begynte å bli blind som femårig på grunn av en sykdom, muligens glaukom. Han ble ikke behandlet for sykdommen og det resulterte i at han som syvårig var helt blind.

Ray Charles hadde en meget hard barndom, og det ble verre da han som 15-årig ble foreldreløs. Han gikk på skole for døve og blinde.

Musiker

Da han gikk ut av skolen begynte han å spille i en rekke forskjellige band i Florida. Han forkortet navnet sitt da han startet i underholdningsindustrien for ikke å bli forvekslet med den berømte bokseren Sugar Ray Robinson. I 1948 flyttet han til Seattle hvor han dannet bandet McSon Trio som kom til å hete Maxine Trio senere.

I 1965 ble han stoffri etter å ha brukt heroin i tjue år. Ray Charles var gift to ganger og fikk i alt tolv barn med ni kvinner.

Han var en stilskapende pioner innen soulmusikken som blandet rhythm and blues med jazz, country, rock, gospel- og popmusikk og dermed påvirket musikere i de fleste populærmusikalske sjangre. Blant hans største musikalske suksesser er slagere som «I've Got a Woman» (1955), «What'd I Say» (1959), «Georgia On My Mind» (1960), «I Can't Stop Loving You» (1962), «Hit the Road Jack» (1961), «Don't Set Me Free» (1963), «Unchain My Heart» (1964), «Crying Time» (1966) og «Let's Go Get Stoned» (1966).

I 2004 kom spillefilmen Ray som handler om livet hans. Ray Charles fikk aldri anledning til å oppleve den ferdige versjonen før han døde. I 1982 ble Charles valgt inn i Blues Hall of Fame,[31] og i 1986 i Rock and Roll Hall of Fame. Han fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Ray Charles har også spilt i action-komedien The Blues Brothers (1980).

Diskografi (utvalg)

Album (topp 30 på Billboard 200)

  • 1958: Soul Brothers (med Milt Jackson) (#30)
  • 1959: What'd I Say (#20)
  • 1959: The Genius of Ray Charles (#17)
  • 1960: Ray Charles in Person (live) (#13)
  • 1960: The Genius Hits the Road (#9)
  • 1961: Dedicated to You (#11)
  • 1961: Genius + Soul = Jazz (#4)
  • 1961: Ray Charles Greatest Hits (#5)
  • 1962: Modern Sounds in Country and Western Music (#1)
  • 1962: Modern Sounds in Country and Western Music Volume Two (#2)
  • 1963: Ingredients in a Recipe for Soul (#2)
  • 1964: Sweet & Sour Tears (#9)
  • 2004: Genius Loves Company (#1)
  • 2006: Ray Sings, Basie Swings (#23)


Singler (topp 10 på Hot R&B / Hip-Hop Songs)

  • 1953: «Mess Around» (#3)
  • 1954: «It Should've Been Me» (#5)
  • 1954: «I've Got a Woman» (#1)
  • 1954: «Come Back Baby» (#4)
  • 1955: «This Little Girl of Mine» (#9)
  • 1955: «A Fool for You» (#1)
  • 1955: «Blackjack» (#8)
  • 1955: «Greenbacks» (#5)
  • 1956: «Drown in My Own Tears» (#1)
  • 1956: «Mary Ann» (#1)
  • 1956: «Hallelujah I Love Her So» (#5)
  • 1956: «What Would I Do Without You» (#5)
  • 1956: «Lonely Avenue» (#6)
  • 1957: «Ain't That Love» (#9)
  • 1959: «Night Time Is the Right Time» (#5)
  • 1959: «What’d I Say» (#1)
  • 1960: «Sticks and Stones» (#2)
  • 1960: «Georgia on My Mind» (#3)
  • 1960: «Ruby» (#10)
  • 1960: «Them That Got» (#10)
  • 1961: «One Mint Julep» (#1)
  • 1961: «Hit the Road Jack» (#1)
  • 1961: «Unchain My Heart» (#1)
  • 1961: «But on the Other Hand Baby» (#10)
  • 1962: «Hide Nor Hair» (#7)
  • 1962: «At the Club» (#7)
  • 1962: «I Can’t Stop Loving You» (#1)
  • 1962: «You Don't Know Me» (#5)
  • 1962: «You Are My Sunshine» (#1)
  • 1963: «Don't Set Me Free» (#9)
  • 1963: «No One» (#9)
  • 1963: «Busted» (#3)
  • 1964: «My Heart Cries for You» (#9)
  • 1964: «Baby, Don't You Cry» (#7)
  • 1964: «Makin' Whoopee» (#10)
  • 1966: «Crying Time» (#5)
  • 1966: «Together Again» (#10)
  • 1966: «Let's Go Get Stoned» (#1)
  • 1967: «Here We Go Again» (#5)
  • 1967: «Yesterday» (#9)

Referanser

Eksterne lenker